Tag Archives: HUNT

Genetisk informasjon kan bidra til ny og mer målrettet behandling av psoriasis

Versjon 3Versjon 3Bloggere: Åshild Øksnevad Solvin, forskerlinjestudent ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, og Mari Løset, postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, og lege i spesialisering ved Hudavdelingen, St. Olavs Hospital.

Psoriasis er en arvelig, kronisk hudsykdom som rammer omtrent 5-10% av alle nordmenn. Psoriatikere har økt risiko for en rekke følgesykdommer, blant annet leddgikt, hjerte- og karsykdom og type-2 diabetes. Ny teknologi har gitt økt kunnskap om årsakene til psoriasis, og de siste årene har det skjedd en revolusjonerende utvikling av effektive og mer målrettede medikamenter. Nå er vi avhengig av din hjelp for å komme videre. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hud

Rett og slett ikke smart

 

sund_Erik (1)-webSteinar-KrokstadBloggere: Steinar Krokstad professor i sosialmedisin, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.
Erik R Sund, forsker, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.

Bloggen ble først publisert som debattinnlegg i Morgenbladet den 23. desember 2016

«Vi lever av å dekke andre menneskers behov. Heldigvis», skriver Kristin Clemet i Morgenbladet 9. desember. Clemet hevder at venstresiden mener det er umoralsk å profittere på andres behov. Det kan hende. Men hovedproblemet er ikke moralsk når det gjelder helsetjenestene. Det er rett og slett ikke smart å organisere slike tjenester som frie markeder. Og det er godt dokumentert.

Når målet er å tjene penger, kan andre mål, som kvalitet og gode arbeidsforhold for ansatte, komme i andre rekke.

Clemet skriver om at markeder kan fungere. Det er jo knapt noen nyhet. Mer overraskende er det at det ikke kommer noen tanker om hvorfor frie markeder ikke fungerer i helsetjenestene. Clemet hevder at det å la noen ta ut profitt gjør at de yter sitt beste for å levere det folk vil ha. Det er vel nødvendigvis ikke slik. For et hovedmål for private tjenesteytere er å tjene penger. Når målet er å tjene penger, kan andre mål, som kvalitet og gode arbeidsforhold for ansatte, komme i andre rekke. Continue reading

1 Comment

Filed under Etikk, Generell helserelevans, Meninger

Norske kostråd – ikke særnorske

SirenNymoBlogger: Siren Nymo, klinisk ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin

Folkehelsearbeid krever entusiasme, iver og ikke minst samarbeid mellom det offentlige, det private og frivillige. Dette var tydelig under Folkehelsekonferansen 2016. Over hundre ressurspersoner deltok på konferansen som ble arrangert av Folkehelsealliansen i Nord-Trøndelag. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Forskningsdagene 2016 – Vi er der!

Hva kan teknologien hjelpe oss med i fremtiden? Hvor mye ønsker vi egentlig å vite om oss selv gjennom genforsking? Søvn – hva er myter og hva er fakta? Kan dingser hjelpe oss å forstå psykiske lidelser? Hvor går ungdommers grense? Hva har et protein med brystkreft å gjøre? På Det medisinske fakultet forsker vi på mye mellom himmel og jord, og under årets Forskningsdager benytter vi sjansen til å vise frem en liten, men interessant, brøkdel av arbeidet vårt.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine

Nytt forskningssenter bruker gener for å forstå helse og sykdom bedre

Blogger: Kristian Hveem, professor ved Institutt for samfunnsmedisinHveem

Hva er genetisk epidemiologi? Vi vil bedre forstå hvorfor vi blir syke og holder oss friske ved å studere variasjon i arvematerialet på mange mennesker samtidig. Epidemiologi er faget som vurderer årsaker til helse og sykdom ved å studere mønster, årsaker og effekter i befolkninger. Genetisk epidemiologi studerer ulikheter i arvematerialet hos mange mennesker samtidig og sammenligner denne variasjonen med helse og sykdom i befolkningen. Målet med forskningen er å bruke den nye kunnskapen til å bedre forebygging og behandling av sykdom. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans

Biomarkører kan gi tidlig diagnose av lungekreft

Bloggere:  Robin Mjelle, postdoktor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap og Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, og Oluf Dimitri Røe,  overlege i onkologi og postdoktor ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin.Mjelle og Røe

Lungekreft er den kreftformen som i dag tar flest liv globalt, og i et femårsperspektiv har sykdommen en 15% overlevelsesrate. Lungekreft karakteriseres av for sen diagnose og manglende effektiv systemisk behandling. Røyking er den desidert høyeste risikofaktoren for fremtidig lungekreft. Tobakksrøyk inneholder mer enn 60 ulike carcinogener (kreftfremkallende stoffer) som kan reagere med kroppens DNA og skade genene. Hvis disse skadene skjer i kreftassosierte gener og kroppen ikke reparerer dem, er sannsynligheten stor for at personen som røyker utvikler kreft.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Sterk reduksjon i blodtrykket

publisert av Maria Stuifbergen, rådgiver HUNT forskningssenterMarjaStuifbergen-liten

En nylig publisert HUNT-studie viser at blodtrykket i den nordtrønderske befolkningen gikk betydelig ned i 22-års-perioden fra HUNT1 (1984-86) til HUNT3 (2006-08). Blodtrykksreduksjonen var særlig uttalt fra midten av 1990-tallet (HUNT2) til midten av 2000-tallet (HUNT3), og den var størst hos eldre. Den observerte blodtrykksreduksjonen var så stor at forskerne trodde først at det var noe feil med målemetodene, men gjentatte kontroller viste ingen avvik. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Forståelse av mental helse for å forebygge hjertekarsykdom

blogger: Lise Tuset GustadLise Tuset Gustad

Hvordan henger mental helse og utvikling av hjertekarsykdom og tidlig død sammen? Og kan økt forståelse av mental helse forebygge hjertekarsykdom? Disse spørsmålene ble jeg bedt om å svare på da jeg forsvarte min doktorgrad den 5. mai dette år. Dette er komplekse spørsmål som jeg tror kan ha allmenn interesse.

Virkning av det autonome sypmatiske nervesystemet

For å forklare hva som kan skje i kroppen ved mental uhelse kan du se for deg hva som skjer i kroppen dersom du hadde møtt en vill ulv på vegen hjem fra jobb. Uten å tenke på det hadde puls og pustefrekvens økt, du hadde fått hjertebank, årvåkenhet, klamme fingre og svett hud. Plutselig hadde du vært i stand til å løpe som du aldri har løpt før! Grunnen til dette er en aktivering av det autonome sympatiske nervesystemet. Vanskelige ord, men autonomt betyr at dette skjer automatisk – uten at du trenger å tenke på det. Det sympatiske nervesystemet sørger for at kroppens organer fort får beskjed om å skaffe nok blod (hjertet pumper raskere) og oksygen (du puster fortere) til å flykte fra ulven. Budbringerne som bringer denne beskjeden til kroppen raskere enn du rekker å si ost er hormoner, slik som for eksempel adrenalin. Disse hormonene er altså i stand til å styre puls, pust, blodtrykk, blodstrøm til organer og mye mer i kroppen din – og de kan redde livet ditt dersom du møter en ulv. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Flyktninghelse – hva kan vi gjøre?

Europa og Norge har sett en stor økning i antall flyktninger den siste tiden – spesielt fra Syria. Mennesker som kommer fra en annen verdensdel og en annen kultur og som bærer med seg erfaringer de fleste nordmenn ikke har personlig kjennskap til. Hvilke helseproblemer ser vi hos flyktninger? Hvilke muligheter har vi i Norge for å ta vare på helsa til flyktninger? Hvor ligger utfordringene, og hva kan vi gjøre for å takle dem? Hva kan kommunene gjøre, og hvordan kan helsevesenet bidra?

HUNT forskningssenter inviterer til et åpent møte i serien “Aktuell samfunnsmedisin”.
Innledere på dette møtet er:

  • Prof Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU: Hva vet vi om flyktningers behov når de ankommer Norge?
  • Randi Venås Eriksen, enhetsleder Innvandrertjenesten, Levanger kommune Hvem er er det vi tar imot i Levanger? Om asylsøkere, flyktninger, enslige mindreårige og kommunens rolle.
  • Imad Hamadeh, fastlege Åsen legekontor: En første erfaring med helsevesenet i Norge – om fastlegens møte med flyktninger/migranter

 Debattmøte i serien “Aktuell samfunnsmedisin” – arrangeres hver siste fredag i måneden av HUNT forskningssenter.
HUNT forskningssenter ønsker med disse møtene å skape en arena hvor leger, politikere, helsearbeidere og alle som er interessert i samfunnsmedisin og folkehelse kan drøfte aktuelle problemstillinger
.

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, NTNUmedicine

Samtykke og involvering av deltakere i medisinsk forskning i dag

MarjaStuifbergen-litenblogger: Maria Stuifbergen,
rådgiver ved HUNT forskningssenter og Institutt for samfunnsmedisin

Ønsker du å vite hva forskere gjør med dine helseopplysninger og blodprøver når du deltar i medisinsk forskning eller synes du det er unødvendig? Hva er det egentlig du samtykker til når du er med i et forskningsprosjekt og avgir ditt materiale?

I dagens etikk rundt medisinsk forskning på mennesker er informert samtykke et nøkkelbegrep. Det er et krav at forskningsdeltakere blir informert om hva et forskningsprosjekt innebærer og  at de får bestemme selv om de ønsker å delta eller ikke. Dette oppfattes som en selvfølge for oss i dag og i Norge, men historisk sett er informert samtykke et relativt nytt fenomen. Tanker rundt informert samtykke utviklet seg for første gang i større grad etter Nürnberg Forskningsdageneprosessene Tyskland, der flere tidligere nazi-leger ble dømt for krigsforbrytelser. I konsentrasjonsleir og ellers i Tyskland under Den andre verdenskrig hadde leger brukt andre mennesker som ren forskningsobjekt, og påførte deltakerne store skader, ofte med døden som følge. Dette  startet en diskusjon om rammene rundt deltakelse i medisinsk forskning, og når slik deltakelse kan være forsvarlig. Som en følge av disse diskusjoner utviklet Verdens legeforening i 1964 Helsinkideklarasjonen, som omfatter retningslinjer om medisinsk forskning med mennesker. Her står det at forskningsdeltakere må avgi et informert samtykke før de kan inkluderes i forskningsprosjekt. I Norge er deltakeres rettigheter i medisinsk forskning fastlagt i Helseforskningsloven, som har store likhetstrekk med Helsinkideklarasjonen.

Selv om personer i dag samtykker til deres deltakelse i forskning, er det fortsatt mange spørsmål knyttet til samtykker som psykologer og etikkere i tillegg til medisinere forsker på. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Etikk, Forskning, NTNUmedicine