Kan vi forebygge demens?

 Blogger: Ekaterina Zotcheva, Stipendiat, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Fakultet for medisin og helsevitenskap.

Ekaterina Zotcheva, Stpendiat, CERG ansatt

Ekaterina Zotcheva, Stpendiat, CERG ansatt

Omtrent 47 millioner mennesker i verden hadde demens i 2015. Med eldrebølgen forventes det at dette tallet vil nesten tredobles innen 2050 [1]. På verdensbasis er demens en av de mest belastende tilstandene blant eldre mennesker, og har stor innvirkning på både individ- og samfunnsnivå. Ifølge World Alzheimer Report, som presenterer tall på den globale innvirkningen av demens, var den samlede globale kostnaden av demens i 2015 hele 818 milliarder amerikanske dollar, hvorav nesten 85% av kostnadene var knyttet til pleie og omsorg, og ikke til medisinsk behandling [1]. Ny kunnskap om forebygging og behandling av demens er derfor av stor verdi.

I juli publiserte the Lancet Commission on Dementia Prevention and Care en artikkel som presenterte en omfattende oversikt over risiko- og beskyttende faktorer for demens. I teorien kan omtrent en tredjedel av demenstilfeller unngås dersom man eliminerer en rekke risikofaktorer, ifølge forfatterne. Basert på litteraturoversikten kan hele 9,1% demenstilfeller tilskrives hørselstap midt i livet, mens 7,5% kan tilskrives lav utdanning. Andre viktige risikofaktorer er røyking, depresjon, fysisk inaktivitet, sosial isolasjon, hypertensjon, diabetes, og fedme [2].

Forebygging bedre enn kur

Så, da kan jeg jo bare begynne å trene, slutte å røyke, og leve et sunnere liv, sant? Forfatterne anbefaler at det legges en innsats i å redusere disse risikofaktorene både på individ- og samfunnsnivå. «Forebygging er bedre enn kur», og selv om å redusere eller til og med eliminere de nevnte risikofaktorene ikke nødvendigvis vil fjerne en hel tredjedel av demenstilfeller, kan det bidra til å utsette sykdomsdebuten av mange tilfeller med flere år [2]. Forskere har estimert at prevalensen av demens kan halveres dersom sykdomsdebuten kan utsettes med 5 år [3]!

Hørselstap, lav utdanning, røyking, depresjon, fysisk inaktivitet og fedme er noen av årsakene til demens.

Hørselstap, lav utdanning, røyking, depresjon, fysisk inaktivitet og fedme er noen av risikofaktorer til demens.

Veien videre

Fremtiden ser definitivt lysere ut, men det er fortsatt en del usikkerhet rundt årsakssammenhengene mellom de foreslåtte risikofaktorene og demens. For eksempel viser enkelte studier at depresjon er en risikofaktor for demens [4], samtidig som andre studier viser at depresjon ofte oppstår som følge av selve demenssykdommen [5]. For å forbedre kunnskapen rundt sammenhengene mellom livsstil og demens, og for å kunne implementere denne kunnskapen i forebygging og behandling av demens, trenger vi godt gjennomtenkte randomiserte kontrollerte studier og store, longitudinelle populasjonsstudier.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), en av verdens største og mest vellykkede populasjonsstudier, begynte datainnsamlingen fra innbyggerne i Nord-Trøndelag allerede i 1984. HUNT tilbyr et unikt datamateriale med informasjon om helse- og livsstilsfaktorer, samt om prevalensen av mentale og somatiske sykdommer. Denne høsten går den fjerde runden av HUNT (HUNT4) av stabelen. I sub-studien HUNT4 70+ vil det samles inn verdifull informasjon om kognitiv funksjon, demens, fysisk aktivitet og funksjon, kosthold, og munnhelse, i tillegg til de vanlige spørsmålskjemaene i HUNT4, fra innbyggere som er 70 år og eldre. Av omtrent 20 000 innbyggere i denne aldersgruppen har 18 700 deltatt i minst én av de tidligere datainnsamlingene til HUNT. Geir Selbæk, som er en av forfatterne bak artikkelen fra the Lancet Commission og forskningssjef i Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, er ansvarlig for delen av HUNT4 70+ som gjelder kognitiv funksjon og demens. Resultatene fra HUNT og HUNT4 70+-studiene vil gi et stort datagrunnlag som kan brukes til å studere risikofaktorer for demens, noe som forhåpentligvis vil bidra til å gi mer klarhet og forståelse av den komplekse relasjonen mellom livsstil, kognitiv funksjon, og demens.

Kilder

  1. Prince M, Wimo A, Guerchet M, Ali G-C, Wu Y-T, Prina M. World Alzheimer Report 2015. The Global Impact of Dementia: An Analysis of Prevalence, Incidence, Cost and Trends. Alzheimer’s Disease International, 2015.
  2. Livingston G, Sommerlad A, Orgeta V, Costafreda SG, Huntley J, Ames D, et al. Dementia prevention, intervention, and care. The Lancet. 2017. doi: 10.1016/S0140-6736(17)31363-6.
  3. Jorm AF, Korten AE, Henderson AS. The prevalence of dementia: a quantitative integration of the literature. Acta Psychiatr Scand. 1987;76(5):465-79.
  4. Cherbuin N, Kim S, Anstey KJ. Dementia risk estimates associated with measures of depression: a systematic review and meta-analysis. BMJ open. 2015;5(12):e008853. doi: 10.1136/bmjopen-2015-008853.
  5. Snowden MB, Atkins DC, Steinman LE, Bell JF, Bryant LL, Copeland C, et al. Longitudinal Association of Dementia and Depression. Am J Geriatr Psychiatry. 2015;23(9):897-905. doi: 10.1016/j.jagp.2014.09.002.

 

This post is also available in: English