Tag Archives: HUNT

Bedre folkehelsearbeid i kommunene og HUNTs rolle i Nord-Trøndelag.

Få kommuner i Norge har gode strategier for folkehelse, viser Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid som ble overlevert til Stortinget den 29. juni. Undersøkelsen konkluderte med at de fleste kommunene foreløpig ikke har etablert et systematisk folkehelsearbeid (fra rapporten):

  • folkemengdeKun 24 prosent av kommunene har utarbeidet oversikt over innbyggernes helsetilstand og faktorer som påvirker denne.
  • Nær 60 prosent av kommunene har ikke drøftet folkehelseutfordringer og presentert mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplanen.
  • Nesten halvparten av kommunene mener at levekår og sosial ulikhet er blant de største folkehelseutfordringene, men bare 15 prosent har iverksatt de fleste av sine tiltak på disse områdene.

HUNT forskningssenter ønsker år bidra til folkehelse i kommunene i Nord-Trøndelag, og har gjennom flere år arbeidet for dette gjennom forskningsformidling, tilgjengeliggjøring av helseopplysninger på kommunenivå og kompetanseheving gjennom seminarer, kurs og arrangering av samfunnsaktuelle helsedebattmøter. Når det gjelder noen av anbefalinger fra undersøkelsen, ønsker vi å belyse noen verktøy kommunene i Nord-Trøndelag gjennom HUNT kan benytte seg av, og håper at flere vil gjøre det! Continue reading

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, NTNUmedicine

195 millioner til helseinfrastruktur i Trøndelag

MR-bilde av en hjerne

Penger til hjerneforskningsmiljø. Foto: Geir Mogen.

Forskningsrådet delte ut nærmere 1,3 milliarder kroner til forskningsinfrastruktur forrige uke. 195 milloner av denne potten går til prosjekter innenfor helseforskning i Trøndelag.

– Infrastrukturen innenfor helseforskningen skal styrkes med tre store investeringer, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Spør en forsker: Gjelder 220 minus alder fremdeles for utregning av makspuls?

Løpebånd, istockphoto.comSpørsmål:

Jeg jobber i bedriftshelsetjenseste og vi tester o2 opptak indirekte med Åstrandstest. I de senere år er vi blitt mer oppmerksomme på maxpuls. Vi ser at det er store individuelle variasjoner på spesielt når folk blir eldre. 220 minus alder skal kunne brukes på 80% av befolkningen men jeg mener det er mange fler enn 20 % som avviker fra “normalen”. En del av de vi tester vet sin maxpuls og jeg ser jo at en estimert maxpuls gir feil resultat om personen ligger 20-30 slag over sin estimerte maxpuls. Eller motsatt vei.

Er det gjort noen nye studier på det med maxpuls? Eller gjelder 220 -alder regelen ennå

 

Andrea Hegdahl TIltnesSvar fra: Andrea Hegdahl Tiltnes
Kommunikasjonsansvalig ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening
Hei,
vi ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening har gjort flere studier på dette, og 220 – alder anbefaler vi ikke å bruke. Som du selv erfarer, jo eldre man blir, jo større blir feilen. Vi har utviklet en egen formel basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), 211- 0,64 ∙ alder. Formelen gir et sikrere estimat av maksimal hjertefrekvens med en feilmargin på ca. 11 hjerteslag per minutt. Vi har også utviklet en makspulskalkulator. Den og mer informasjon om makspuls kan du finne på våre nettsider!

Her kan du lese et tidligere blogginnlegg om denne formelen og studien bak!

For flere innlegg om vår forskning besøk vår blogg her!

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Spør en forsker

Ny studie blant HUNT deltakere med nedsatt lungefunksjon

Snart vil 4000 tidligere deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) få et nytt spørreskjema i postkassen. Det gjelder personer som har oppgitt at de har kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) eller som hadde målinger av lungefunksjon som kunne tyde på kols da de var med i HUNT3 (2006-2008).

Spirometritest i HUNT3

Måling av lungefunksjon

Astma og kols er lungesykdommer hvor trange luftrør gjør det vanskeligere å få tømt lungene for luft. Ved astma kan størrelsen på luftrørene økes spontant eller med medisiner, og de fleste pasientene trenger ikke ha symptomer i det hele tatt om de får/tar medisiner. Ved kols er forandringene i luftrørene mer permanente pga. skader etter betennelser. Den viktigste årsak til slike skader i Norge er røyking, men for noen kan det også skyldes at de har vært utsatt for passiv røyking eller støv og gasser. Medisiner eller annen behandling kan derfor ikke normalisere lungefunksjonen ved kols slik det er mulig ved astma. Den viktigste behandling ved kols er røykeslutt; klarer man dette stopper man det økte tapet i lungefunksjon som man har sammenlignet med de som ikke røyker. Pasienter med kols har også bra effekt på plager og funksjonsnivå av medisiner, men fysisk trening er også svært viktig.

Lungeprosjektet i HUNT har bidratt til mye forskning på kols og astma basert på HUNT2 og HUNT3. For at lungeforskere bedre skal kunne finne hvilke forhold som har gunstig og uheldig innvirkning av sykdomsutvikling, er det viktig å få informasjon om livssituasjon for den enkelte pasient nå, mange år etter deltagelse i HUNT. Kols er en sykdom som rammer mange med ulik virkning, alt fra lette begrensninger i aktivitet til betydelige pusteplager der man nesten ikke klarer forflytte seg i det hele tatt. Blant de som har lite symptomer er det nok mange som ikke helt tenker at de har særlig plager av kols; man kan tro at begrenset utholdenhet skyldes aldring.  Samtidig reduserer mange på kravene for fysisk aktivitet ved for eksempel å ta heis i stedet for å gå trapper.  Mange mennesker har redusert livskvalitet pga. kols og dette forsterkes ofte av at de også har andre kroniske sykdommer. Videre kunnskap er nødvendig for å kunne bedre de tilbud som gis.

Mange mennesker har redusert livskvalitet pga. kols og dette forsterkes ofte av at de også har andre kroniske sykdommer. Videre kunnskap er nødvendig for å kunne bedre de tilbud som gis. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Luftveier, NTNUmedicine

Spør en forsker: Har jeg for høy hvilepuls?

Spørsmål:

I forbindelse med forbedring av arbeidsmiljø på jobben fikk vi i vinter et tilbud om å finne ut hva som fikk oss til å stresse på jobben og i hverdagen.

Jobben engasjerte en ekstern bedrift i å måle hva vår hvilepuls, arbeidspuls og treningspuls var. Testen var frivilling og man gikk med pulsmåler i tre døgn. Informasjonen man fikk var kun for den enkelte.

kvinne løper med maske på tredemølleJeg er 28 år, føler ikke at jeg stresser mye, og hadde en hvilepuls på 60, en puls på jobb som varierte mellom 80 og 100, og en treningspuls på 190 på maks.   Fire av mine medarbeidere delte sin personlige informasjon frivillig:

  • En kvinne, alder 36, trener moderat, hadde hvilepuls på 73.
  • En mann på 53, trener mye, hadde hvilepuls på 40.
  • En kvinne, alder 24, trener mye, hadde hvilepuls på 43.
  • En kvinne på 52, dårlig trent og røyker, hadde hvilepuls på 57.

Jeg har snakket med sykepleiere, googlet tidsskrifter og lest forskning, samt snakket med min egen lege som alle har informert at hvilepulsen er normal når den ligger på 60-80.   En sykepleier har også informert meg om at når man passerer rundt 50, så kan lavt blodtrykk sees i sammenheng med høy puls og at lav puls kan sees i sammenheng med høyt blodtrykk. Og at det vil være bedre i den alderen å ha et lavere blodtrykk med en høyere puls enn lav puls og høyt blodtrykk.

Når jeg så kom inn og skulle ha en gjennomgang med konsulenten informerte konsulenten fra den eksterne bedriften at snitthvilepulsen var på 50, og at jeg burde ha som mål å komme meg ned på en hvilepuls på 47 ila 4-5 måneder. Han informerte at de skriftene og den informasjonen jeg hadde lest på nettet ikke var riktig, samt at informasjonen legen hadde delt heller ikke stemte. Han mente også at jeg var mye stresset og bekymret, og at jeg hadde trent for hardt (for høy makspuls).

Jeg finner ingen forskning som backer opp det han informerte meg og mine andre noen og seksti medarbeidere om.  Jeg føler at det er en risiko for at vi som bedrift har blitt feilinformert om hva som er normalt og ikke, og at flere medarbeidere nå legger mye arbeid ned i å forbedre sin hvilepuls uten grunn. Jeg lurer jo til og med selv på om jeg ikke lengre er frisk. Jeg ønsker derfor gjerne svar på følgende:

  • Hva er normal hvilepuls på kvinner og menn?
  • Vil det genmessig være store avvik mellom personer?
  • Hvordan henger hvilepuls og stress sammen?
  • Vil en veldig lav hvilepuls (under 50) på en utrent/lite aktiv person uansett ansees som bra? – Eller kan dette være indikasjoner på at man har høyt blodtrykk eller annen sykdom? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Spør en forsker

HUNT om 2014

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) opplyser hvert år om aktiviteten som undersøkelsen medfører i et deltakerbrev. Forskning, konferanser, nye utviklinger – vi synes det er viktig å informere allmenheten og spesielt deltakere om hva som skjer med alle opplysninger og alt biologisk materiale.

Tegning fra tegnekonkurranse på HUNT ÅpenDag 2014

Tegning: Hilmar Brandsen

Omtrent 60 % av befolkningen i Nord-Trøndelag stilte opp i landets største ”helsedugnad”. Nordtrønderne har deltatt i de tre hovedundersøkelsene i 1984-86 (HUNT 1), 1995-97 (HUNT 2) og 2006-08 (HUNT 3). Fortsatt foregår det datainnsamling og annen oppfølging for utvalgte grupper fra HUNT 3.

HUNT forskningssenter ønsker å være mest mulig åpen om all forskning som foregår med HUNT materiale. Deltakere i HUNT har avgitt et bredt samtykke om at deres opplysninger kan benyttes til forskning. Men dette skjedde sist i 2006-2008 og det er umulig å se i spåkula og vite hvordan medisinfaget og forskning utvikler seg over tid. Det er derfor viktig at deltakere har mulighet til å følge med hva forskere bruker deres data til. Alle prosjekter som får data fra HUNT er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Men deltakere har alltid mulighet å stille spørsmål og eventuelt trekke seg fra framtidige forskningsprosjekt ved å kontakte HUNT forskningssenter. Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Nasjonal folkehelsekonferanse 2014: felles kamp for økt hverdagsaktivitet

Vi trimmer stadig mer! Og vi pakker i oss færre kalorier enn før. Likevel blir vi feitere – og stadig flere får diabetes. Hva er det egentlig som skjer med folkehelsa vår? Svaret ligger i hverdagsaktiviteten, som synker dramatisk.

– Vi trenger en drastisk snuoperasjon, og denne konferansen er en viktig brikke i riktig retning! Det sier professor Steinar Krokstad, daglig leder ved HUNT forskningssenter, som er en del av Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.

forskere på fysisk aktivitet og folkehelse Vegar Rangul (HiNT/HUNT) og Steinar Krokstad /HUNT) - her ved typisk tomme sykkelstativer ved en arbeidsplass i Levanger...

forskere på fysisk aktivitet og folkehelse Vegar Rangul (HiNT/HUNT, t.h.) og Steinar Krokstad (HUNT)- her ved typisk tomme sykkelstativer ved en arbeidsplass i Levanger…

Praksis og forskning

Sammen med Norges Idrettsforbund (NIF) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) arrangerer HUNT en nasjonal folkehelsekonferanse i Levanger 26.-27.november. To hele dager hvor idrett og fysisk aktivitet settes på dagsorden.

LES MER: Program og praktisk informasjon Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Mer helsefremming i folkehelsearbeidet

Myndighetene må tenke mer helsefremmende arbeid fremfor forebygging. Det er en av hovedkonklusjonene i NTNUs innspill til Folkehelsemeldingen 2015. Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider meldingen, og forskere fra tre fakultet ved NTNU har bidratt med innspill til den. Den ferdige Folkehelsemeldingen kommer våren 2015.

 

Nødvendigheten av et kunnskapsbasert folkehelsearbeid

folkemengde

Et bærekraftig folkehelsearbeid må bygge på et vitenskapelig fundament. Regjeringen har som mål å gjøre folkehelsearbeidet mer kunnskapsbasert, og NTNU ønsker å bidra til dette.

Norge har alle forutsetninger for å få et godt datagrunnlag som grunnlag for å beskrive folkehelseutfordringene og iverksette effektive tiltak. I tillegg til sentrale helseregistre trenger vi data om levevaner og risikofaktorer. Vi trenger bedre kunnskap om sosiale helseforskjeller og kunnskap om hvilke forhold som fremmer og styrker helsen i befolkningen. Gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT, bidrar NTNU i stor grad med å skaffe til veie slik nødvendig informasjon. En ny undersøkelse, HUNT 4, er under planlegging med oppstart i 2017.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Meninger, NTNUmedicine

HUNT og Tromsøundersøkelsen hedres som “unike helseundersøkelser”

logoLHL29. oktober kunngjorde Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke at HUNT og Tromsøundersøkelsen tildeles LHLs ærespris for 2015.

Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen står sentralt i folkehelsearbeidet i Norge. – Gjennom disse undersøkelsene får vi unik kunnskap om folkesykdommer, livsstilssykdommer, helse og  forebygging. Derfor har LHL valgt å gi vår ærespris for 2015 til disse unike forskningsmiljøene, sier Brit Hoel, leder i LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Fra venstre: Inger Njølstad (Tromsøundersøkelsen), Steinar Krokstad (HUNT) og Janne Bjørklund (LHLs Sentralstyre)  Foto: Anders Bergersen

Fra venstre: Inger Njølstad (Tromsøundersøkelsen), Steinar Krokstad (HUNT) og Janne Bjørklund (LHLs Sentralstyre)
Foto: Anders Bergersen

Det er 30 år siden Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag startet, og 40 år siden den første datainnsamlingen for Tromsøundersøkelsen.

HUNT og Tromsøundersøkelsen til sammen utgjør en meget verdifull og etterspurt samling av helsedata både nasjonalt og internasjonalt. Norge har grunn til å være stolt over disse programmene, og stolte bør de dedikerte ansatte være, sier styreleder i LHL, Brit Hoel.

Om vi er stolte! :-)

Prisoverrekkelsen fant sted ved LHLs Landsmøte lørdag 1. november.

Les mer på LHLs nettsider 

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Ebola-møte i Levanger

ebola. Foto: iStockDet har vært stor mediaoppmerksomhet rundt ebola og  mulige konsekvenser for helsa i verden og i Norge. Dette ønsker HUNT forskningssenter å sette søkelys på og vi inviterer til et åpent møte i serien Aktuell samfunnsmedisin med følgende foredragsholdere:

  • Arne Mehl, smittevernlege: Hva er ebola? Smitteveier, sykdomsforløp og mulig behandling.
  • Steinar Krokstad, sosial epidemiolog: Hvorfor blir ebolaepidemien så omfattende? Om betydningen av samfunnsforhold for sykdommer.
  • Leif Edvard Muruvik Vonen, kommuneoverlege Stjørdal kommune: Beredskap i forbindelse med ebolaepidemien. Hvordan håndterer kommunene et mulig tilfelle av ebola-smitte? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, NTNUmedicine