Tag Archives: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

Biomarkører kan gi tidlig diagnose av lungekreft

Bloggere:  Robin Mjelle, postdoktor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap og Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, og Oluf Dimitri Røe,  overlege i onkologi og postdoktor ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin.Mjelle og Røe

Lungekreft er den kreftformen som i dag tar flest liv globalt, og i et femårsperspektiv har sykdommen en 15% overlevelsesrate. Lungekreft karakteriseres av for sen diagnose og manglende effektiv systemisk behandling. Røyking er den desidert høyeste risikofaktoren for fremtidig lungekreft. Tobakksrøyk inneholder mer enn 60 ulike carcinogener (kreftfremkallende stoffer) som kan reagere med kroppens DNA og skade genene. Hvis disse skadene skjer i kreftassosierte gener og kroppen ikke reparerer dem, er sannsynligheten stor for at personen som røyker utvikler kreft.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Samtykke og involvering av deltakere i medisinsk forskning i dag

MarjaStuifbergen-litenblogger: Maria Stuifbergen,
rådgiver ved HUNT forskningssenter og Institutt for samfunnsmedisin

Ønsker du å vite hva forskere gjør med dine helseopplysninger og blodprøver når du deltar i medisinsk forskning eller synes du det er unødvendig? Hva er det egentlig du samtykker til når du er med i et forskningsprosjekt og avgir ditt materiale?

I dagens etikk rundt medisinsk forskning på mennesker er informert samtykke et nøkkelbegrep. Det er et krav at forskningsdeltakere blir informert om hva et forskningsprosjekt innebærer og  at de får bestemme selv om de ønsker å delta eller ikke. Dette oppfattes som en selvfølge for oss i dag og i Norge, men historisk sett er informert samtykke et relativt nytt fenomen. Tanker rundt informert samtykke utviklet seg for første gang i større grad etter Nürnberg Forskningsdageneprosessene Tyskland, der flere tidligere nazi-leger ble dømt for krigsforbrytelser. I konsentrasjonsleir og ellers i Tyskland under Den andre verdenskrig hadde leger brukt andre mennesker som ren forskningsobjekt, og påførte deltakerne store skader, ofte med døden som følge. Dette  startet en diskusjon om rammene rundt deltakelse i medisinsk forskning, og når slik deltakelse kan være forsvarlig. Som en følge av disse diskusjoner utviklet Verdens legeforening i 1964 Helsinkideklarasjonen, som omfatter retningslinjer om medisinsk forskning med mennesker. Her står det at forskningsdeltakere må avgi et informert samtykke før de kan inkluderes i forskningsprosjekt. I Norge er deltakeres rettigheter i medisinsk forskning fastlagt i Helseforskningsloven, som har store likhetstrekk med Helsinkideklarasjonen.

Selv om personer i dag samtykker til deres deltakelse i forskning, er det fortsatt mange spørsmål knyttet til samtykker som psykologer og etikkere i tillegg til medisinere forsker på. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Etikk, Forskning, NTNUmedicine

Spør en forsker: Gjelder 220 minus alder fremdeles for utregning av makspuls?

Løpebånd, istockphoto.comSpørsmål:

Jeg jobber i bedriftshelsetjenseste og vi tester o2 opptak indirekte med Åstrandstest. I de senere år er vi blitt mer oppmerksomme på maxpuls. Vi ser at det er store individuelle variasjoner på spesielt når folk blir eldre. 220 minus alder skal kunne brukes på 80% av befolkningen men jeg mener det er mange fler enn 20 % som avviker fra «normalen». En del av de vi tester vet sin maxpuls og jeg ser jo at en estimert maxpuls gir feil resultat om personen ligger 20-30 slag over sin estimerte maxpuls. Eller motsatt vei.

Er det gjort noen nye studier på det med maxpuls? Eller gjelder 220 -alder regelen ennå

 

Andrea Hegdahl TIltnesSvar fra: Andrea Hegdahl Tiltnes
Kommunikasjonsansvalig ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening
Hei,
vi ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening har gjort flere studier på dette, og 220 – alder anbefaler vi ikke å bruke. Som du selv erfarer, jo eldre man blir, jo større blir feilen. Vi har utviklet en egen formel basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), 211- 0,64 ∙ alder. Formelen gir et sikrere estimat av maksimal hjertefrekvens med en feilmargin på ca. 11 hjerteslag per minutt. Vi har også utviklet en makspulskalkulator. Den og mer informasjon om makspuls kan du finne på våre nettsider!

Her kan du lese et tidligere blogginnlegg om denne formelen og studien bak!

For flere innlegg om vår forskning besøk vår blogg her!

1 Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Spør en forsker

Mer helsefremming i folkehelsearbeidet

Myndighetene må tenke mer helsefremmende arbeid fremfor forebygging. Det er en av hovedkonklusjonene i NTNUs innspill til Folkehelsemeldingen 2015. Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider meldingen, og forskere fra tre fakultet ved NTNU har bidratt med innspill til den. Den ferdige Folkehelsemeldingen kommer våren 2015.

 

Nødvendigheten av et kunnskapsbasert folkehelsearbeid

folkemengde

Et bærekraftig folkehelsearbeid må bygge på et vitenskapelig fundament. Regjeringen har som mål å gjøre folkehelsearbeidet mer kunnskapsbasert, og NTNU ønsker å bidra til dette.

Norge har alle forutsetninger for å få et godt datagrunnlag som grunnlag for å beskrive folkehelseutfordringene og iverksette effektive tiltak. I tillegg til sentrale helseregistre trenger vi data om levevaner og risikofaktorer. Vi trenger bedre kunnskap om sosiale helseforskjeller og kunnskap om hvilke forhold som fremmer og styrker helsen i befolkningen. Gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT, bidrar NTNU i stor grad med å skaffe til veie slik nødvendig informasjon. En ny undersøkelse, HUNT 4, er under planlegging med oppstart i 2017.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Meninger, NTNUmedicine

Hva er felles med islaging, hukommelse, kondis, DNA, ansiktsmaling og vafler?

bilde_HUNTÅpenDagHvordan måler forskere kondisen din? – Kan vi  lage is uten kjøleskap? – Hva innebærer en hukommelsestest? – Vil kroppsidealer alltid avvike fra hvordan vi er? Hvordan ser en biobank ut? – må vi fylle ut spørreskjema eller er det greit når vi svarer i telefon? –  Hvordan isoleres DNA? – Er trening bra for helsa di?

Det er Forskningsdagene, det er 30-årsjubileum for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), og det er fest!  Vi ønsker å presentere et utvalg av forskning som foregår med HUNT og skape begeistring for HUNT og helseforskning.

Du kan være med og sjonglere eller få ansiktet malt i tillegg, og det er salg av kaffe og vafler / kake, der Levafro donerer overskuddet til barnesykehuset i Levanger.

Da vet du hva som er felles med islaging, hukommelse, kondis, DNA, ansiktsmaling og vafler, men også bokforfatter, kroppsidealer, vafler, biobanker, QR-koder og kaffe!

Velkommen til en dag fylt av opplevelser om Nord-Trøndelag og helseforskning!
Les mer på www.ntnu.no/hunt/jubileum

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Personer med mye magefett spiser godteri sjeldnere enn andre

Målebånd

Illustrasjon: Istockphoto

Spisemønsteret til 50.000 voksne personer med og uten magefedme har blitt sammenlignet i en ny studie basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3). Et overraskende funn var at de med stort magemål spiste godteri og sjokolade sjeldnere enn de med normalt magemål.

Forsker Ingrid Løvold Mostad forteller mer om studien på Sprek  og på UNICARD sin blogg.

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Hva kan HUNT fortelle om kondisen og hjertene våre?

Prof Ulrik Wisløff forteller hvordan materiale innsamlet i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag blir brukt til forskning på kondis og hjerte- og karsykdommer.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Hjerte-kar

Datadeling fra HUNT bidrar til gjennombrudd i diabetesforskning.

Dette er en historie om et lite bidrag. Et lite bidrag som er med til å kaste lys over hvordan arvelig anlegg kan forebygge sykdom hos noen personer mens andre tilsynelatende like personer blir syke. Og som kan være med på utvikle nye medisiner mot diabetes. I denne historien spiller HUNT ikke hovedrollen, heller en beskjeden birolle. Men det finnes jo Oscar for biroller også. Og som på mange andre arenaer ligger oppnåelse av noe stort i mange små bidrag.  I dette tilfellet, blant andre, fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Historien om dette gjennombruddet i diabetesforskning startet som et eventyr med en gåte: To gamle menn som var med i en studie som ble gjennomført i Sverige og Finland hadde ikke diabetes, til tross for deres alder, BMI og levevaner. Det viste seg at de var bærere av en mutasjon som ligger i et gen som tidligere er forbundet med økt risiko for å utvikle diabetes. Genet koder for sinktransporteren ZnT8 som spiller en rolle i bukspyttkjertelen der insulin blir produsert.  I arvematerialet vårt ligger det to kopier av genet, men hos disse menn var den ene kopien ødelagt. Dette så ut til å ha en beskyttende effekt mot diabetes. For å kunne få mer sikkerhet rundt funnene ble studien utvidet til å inkludere flere deltakere. Da fant forskerne flere personer som hadde den samme mutasjonen og som ikke hadde diabetes til tross fro høy alder og ofte med overvekt.

Nå ønsket forskerne å undersøke en enda større gruppe for å kunne konkludere med høyere grad av sikkerhet at én ødelagt kopi for ZnT8 henger sammen med lavere risiko for diabetes. Kun omtrent én av 2000 personer har den mutasjonen forskere ønsket å se på, så her gjaldt det å slå sammen mye materiale, og det er her HUNT spilte sin viktige birolle. Fjorten populasjonsstudier bidro med genetisk materiale fra til sammen 150.000 personer, og deltakere i HUNT var blant dem. De sammenslåtte resultatene ble publisert i Nature Genetics 2. mars 2014 og viser at denne genmutasjonen minsker risiko for diabetes med omtrent to tredjedeler. Bærere av mutasjonen ser ut til å skille ut mer insulin og har lavere blodsukkernivået gjennom hele livet, og det beskytter dem mot diabetes. Man ser for seg at funnet av denne mekanismen kan danne grunnlaget for utvikling av nye legemidler som kan redusere risikoen for diabetes.

bilde Nature Genetics, oversikt genetiske funn kohorter

Bilde: oversikt over genetiske funn fra de ulike kohorter som bidro. HUNT er gjengitt som det mellomste grønne punktet.
Gjengitt med tillatelse fra Nature Genetics.

Dette er et eksempel av hva Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag bidrar til når vi deler data med andre forskere fra inn- og utlandet. Små brikker i et stort puslespill som av og til gir oss forsiktige svar på medisinske gåter.

Flannick J, Thorleifsson G, Beer NL et al.
Loss-of-function mutations in SLC30A8 protect against type 2 diabetes.
Nature Genetics, 2014 March 2.

Les mer om studien på forskning.no
Les internasjonal nyhet på MedScape

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Mikrober på vandring – Blir smitte igjen en samfunnsmedisinsk utfordring?- debatt

kylling_istockDet er lenge siden smittesykdommer utgjorde en alvorlig trussel i Norge, takket være god forebygging og medikamenter – vaksiner og antibiotika er to av de viktigste. Men hva med resistens av mikrober mot disse? Er det fare for at smittesykdommer kommer tilbake på grunn av økt transport og handel med dyr, planter og biologisk materiale?

Hvordan bidrar egentlig menneskelig aktivitet, herunder omgang med dyr og produksjon av mat, til å fremme oppkomst og vekst av farlige mikrober? Og hvordan bidrar handel og transport over region- og landegrenser til å spre de variantene vi liker minst? Hva blir konsekvensene av økende fri internasjonal handel? HUNT forskningssenter debattmøte i serien «Aktuell samfunnsmedisin» belyser i disse spørsmålene i februar.

Hovedinnleder er professor i sosialmedisin Steinar Westin, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU. I tillegg blir det innlegg fra seniorrådgiver Ivar Hellesnes i Mattilsynet, som bl.a. har fulgt internasjonale politiske prosesser med betydning for temaet i en årrekke.

Aktuell samfunnsmedisin – debattmøte
dato:    fredag 28.2.2014
Tid:      13:00-14:30
Sted:   HUNT forskningssenter, Levanger

Etter diskusjonen er det kaffe og frukt.
Møtene er åpne for alle.

Kronikker om disse spørsmålemne, av Steinar Westin:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Mikrober-pa-vandring-7392111.html
http://www.adressa.no/meninger/article8618725.ece

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Røykekutt reduserer plager med halsbrann og sure oppstøt

Blogger: Eivind Ness-JensenEivind Ness-Jensen

 

 

 

En langtidsstudie av nærmere 30 000 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) jeg og kollegaene mine har foretatt har påvist en sammenheng mellom røykekutt og reduksjon av plager med halsbrann og sure oppstøt.

Studien ble publisert i nettutgaven av det anerkjente medisinske tidsskriftet American Journal of Gastroenterologi 10. desember 2013. Det var også gøy at den fikk en pris for beste studie blant over 3 500 bidrag under den årlige europeiske kongressen for fordøyelsessykdommer (United European Gastroenterology Week) i Amsterdam i 2012.

De 30 000 individene var alle deltakere i  HUNT og ble fulgt opp fra HUNT 2 i 1995-1997 til HUNT 3 i 2006-2008. Deltakerne var fra 20 år og eldre og rapporterte grad av plager med halsbrann og sure oppstøt.

Det har vært en kraftig økning i slike plager, og mellom HUNT 2 og HUNT 3 økte andelen som anga halsbrann og sure oppstøt ukentlig med nesten 50 %, fra 11,6 % til 17,1 % av deltakerne. Plagene er for de aller fleste uskyldige, men kan gå utover livskvaliteten og noen ytterst få kan utvikle kreft i spiserøret etter langvarige plager.

HUNT-skjema med spørsmål om røyking.

Deltakerne i HUNT-undersøkelsen svarer blant annet på om de røyker og hvor mye. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Deltakere som anga alvorlige plager med halsbrann og sure oppstøt og som var dagligrøykere i HUNT 2 ble fulgt opp i HUNT 3. Vi fant at deltakerne som hadde kuttet ut dagligrøykingen i HUNT 3 hadde mindre plager enn de som fortsatt var dagligrøykere. Røykekutt reduserte plagene kun blant normalvektige og ikke blant overvektige. Dette skyldes trolig at overvekt er en viktig årsak til disse symptomene, og at røykekutt ikke er nok for overvektige individer.

Det er likevel håp for de overvektige. En tidligere studie jeg og kollegane mine har vist at de deltakerne som klarte å gå ned i vekt hadde økt sjanse for å bedres eller bli kvitt plagene med halsbrann og sure oppstøt. Sjansen for bedring økte mer jo større vekttapet var.

stumpa røyk

Altså nok en god grunn til å stumpe røyken (illustrasjonsfoto: iStock)

Helsegevinstene av røykekutt og vektnedgang er udiskutable, og nå er enda en fordel med røykekutt og vektnedgang påvist. Vi mener at alle som plages med halsbrann og sure oppstøt bør forsøke vektnedgang ved overvekt og stumpe røyken hvis de røyker. I tillegg kan effekten på halsbrann og sure oppstøt brukes som motivasjon for å gjennomføre vekttapet og røykekuttet.

 

Eivind Ness-Jensen, konstituert overlege ved Medisinsk avdeling, Sykehuset Levanger, var førsteforfatter av artikkelen og disputerer for doktorgraden (ph.d.) 25. februar 2014 ved HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Levanger.

 

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, Munnhule og fordøyelsessystemet, NTNUmedicine