Lars Jacob Stovner
Instituttleder ved Institutt for nevromedisin, NTNU
At hjerneforskning er viktig og nyttig er det mange argumenter for. Prosjektet The Global Burden of Disease 2010 har vist at minst 10 prosent av all sykdomsbyrde, det vil si dødelighet og sykelighet, i Norge kan tilskrives nevrologiske sykdommer. Det inkluderer hjerneslag, epilepsi, multippel sklerose, migrene, Parkinsons sykdom og demens.
Hvis man også tar med de store psykiatriske sykdommene og rusavhengighet har forskning på europeisk nivå vist at en tredjedel av all sykdomsbyrde og opp mot halvparten av all invaliditet kan tilskrives hjernens sykdommer.
Stimulering av hjernebarken med magnet kan gi informasjon om hjernens funksjon. Bildet viser transkraniell magnetstimulering ved klinisk nevrofysiologisk forskningslaboratorium ved NTNU. Transkraniell magnetstimulering har også blitt tatt i bruk ved blant annet behandling av depresjon. Foto: Geir Mogen / NTNU
De totale samfunnsmessige kostnadene av disse sykdommene utgjør sannsynligvis en tredjedel av alle utgifter forbundet med sykdom. Disse kostnadene blir ikke mindre ettersom befolkningen eldes.
2015 er det europeiske hjerneåret, der formålet er å inspirere til aktivitet for å ta bedre vare på hjernen, og ikke minst styrke forskningsinnsatsen rettet mot forståelse av hjernen og dens sykdommer. I Norge drives dette arbeidet av Hjernerådet, Nansen Neuroscience Network og Norsk nevrologisk forening i fellesskap. Målet er å spre kunnskap om menneskehetens viktigste ressurs, – den menneskelige hjerne, gjennom ulike aktiviteter rundt i landet.
16.-22. mars har vi Brain Awareness Week som er del av en global kampanje for spre kunnskap til offentligheten om betydningen av hjerneforskning. Sammen med hjerneåret burde denne uka være en stor inspirasjon for alle som jobber med hjerneforskning i en eller annen forstand til å spre kunnskap om hva vi driver med, og ikke minst hvorfor forskningen vår er viktig.
Nobelprisen som May-Britt og Edvard Moser fikk for sin hjerneforskning på tampen av 2014 gir oss på NTNU den best tenkelige bakgrunn for å bli hørt og sett. Vi har mye interessant å fortelle om også innen anvendt forskning. Blant annet var to av våre professorer i psykiatri, Arne Vaaler og Gunnar Morken, sentrale i et arbeid om elektrokonvulsiv terapi, som i New England Journal of Medicine ble utpekt som en av de ti viktigste artiklene inne psykiatri i 2014!
Bare på Nevroklinikken ved St. Olavs Hospital, som omfatter nevrologi, nevrokirurgi og klinisk nevrofysiologi, publiserte man i 2014 hele 76 originalartikler! I inneværende år vil vi helt sikkert få mer enn nok av nytt å fortelle interessante historier om, og som kan brukes for å skape blest om vår forskning på hjernen. Presentert på rett måte er dette like interessant som VM på ski for mange der ute, og av minst like stor betydning for dem og samfunnet!
Tekniker Marit Stjern setter på utstyr som skal registrere søvn og søvnmønster i forbindelse med forskning på søvnkvalitet. Søvn har stor betydning for blant annet psykisk tilstand og oppfattelse av smerte. Foto: Geir Mogen / NTNU
Noe av bakgrunnen for hjerneåret og hjerneuka er at de store nevrologiske og psykiske sykdommene tidligere har vært underprioritert når det gjelder midler til forskning og behandling. Dette skyldes iallfall delvis at kreft og hjerte-/karsykdommer tar flest liv og leveår. Noe av årsaken er kanskje også at de mange ulike sykdommense som kommer under hver av disse paraplybetegnelsene (kreft og hjerte/kar) har klart å markedsføre seg som én stor sykdom.
Det er minst like god grunn til å gjøre det samme for de ulike hjernesykdommene! Hjernen har mye mer mangfoldige funksjoner enn andre organer, og forstyrrelser kan gi alt fra invalidiserende migreneanfall til kramper, demens, psykose og sykelig overvekt. Derfor ser vi ofte at et forskningsresultat, for eksempel en ny medisin, kan være nyttig til helt ulike hjernesykdommer. Med mellomrom er det derfor viktig å drive markedsføring for en felles merkevare- Hjernens sykdommer.
I tillegg til den åpenbare nytteverdien er hjerneforskning spennende for allmennheten, fordi hjernen ikke bare gjør en jobb for oss slik som hjertet og nyrene. Hjernen er på mange måter «oss», hva vi tenker og føler. Den bestemmer på helt vesentlige måter hvordan vi fungerer og hvordan vi har det som mennesker. Derfor har vi som driver med hjerneforskning et spesielt ansvar for å drive god formidling!
God hjerneuke og fortsatt godt hjerneår!
Referanser
Stovner, L.J., et al., Neurological disorders in the Global Burden of Disease 2010 study. Acta Neurol Scand Suppl, 2014(198): p. 1-6.
Olesen, J. and M. Leonardi, The burden of brain diseases in Europe. Eur. J. Neurol., 2003. 10(5): p. 471-477.
Gustavsson, A., et al., Cost of disorders of the brain in Europe 2010. Eur Neuropsychopharmacol, 2011. 21(10): p. 718-79.