Blogger: Kari Williamson Kari Williamson

 

 

 

 

Ultralyd er noe de fleste kjenner til, men visste du at noen av ultralydhistoriens største bragder kommer fra Trondheim? En onsdag i mai samlet tidligere og nåværende ultralyd-forskere seg for å feire milepæler, bursdager – og for å se fram mot 2025.

Høydepunkter fra Trondheim inkluderer:

  • 1976: prototypen til PEDOF lages (det første ultralydapparatet som kan måle blodstrømshastigheter).
  • 1978: mulig å måle ateriell blodstrøm hos foster, metode utviklet av Sturla Eik-Nes.
  • 1982: Kardiolog Liv Hatle og ingeniør Bjørn Angelsen gir ut boka «Doppler Ultrasound in Cardiology», som er den første metodeboken som utgis på feltet.
  • 1993: 3D-ultralyd utvikles for hjernesvulster. Et samarbeid mellom nevrokirurg Geirmund Unsgård og teknologene i universitetsmiljøet.
  • 2009: VScan – håndholdt ultralydapparat er en realitet.

De fleste kjenner ultralyd via gynekologi og obstetrikk – hvem har vel ikke sett ultralydbilder av foster og babyer. Professor og seksjonsoverlege ved NTNU og St. Olavs Hospital, Sturla Eik-Nes, kunne vise fram utviklingen innen ultralyd fra 1960 da fosteret vistes som linjer på en graf, og til fargelagte 3D bilder i 2000.

Fosterbilder via ultralyd i 1960, 1970, 1990 og 2000.

Fosterbilder via ultralyd i 1960, 1970, 1990 og 2000.

Men bildene er ikke bare der for å kunne se det ufødte barnet, de har også av viktig medisinsk funksjon. På 80-tallet kunne man måle blodstrømmen hos fosteret med ultralyd, og så blodstrømmen mellom mor og placenta, og placenta og barn. Dette betydde bl.a. at man kunne utføre blodoverføringer til det ufødte barnet ved behov.

Ultralyd var også avgjørende for at fosteret ble en pasient i seg selv, med egne spesialister til å følge med.

Diagnose og kirurgi – via ultralyd

Bjørn Angelsen snakker om månelandingsprosjektet.

Bjørn Angelsen trekker paralleller mellom utviklingen av ultralyd med månelandingsprosjektet.

Ultralyd brukes ikke bare innen gynekologi og obstetrikk – et vel så stort bruksområde er hjerte- og kar diagnose og kirurgi. Det kan brukes for å se på utposninger på aorta (aneurisme) og for å se om blodet går riktig gjennom hjertet.

Under hjertekirurgi kan man bruke ultralydprober som måler gjennomstrømningen i blodårer, og visuell ultralyd kan vise hvor det f.eks. er plakk i blodårer som kan forårsake infarkt.

Trondheim var også åstedet for verdens første 3D-ultralyd veiledede hjerneoperasjon i 1997, to år etter etableringen av Nasjonalt kompetansesenter for 3D ultralyd ved NTNU og St. Olavs Hospital. I fjor ble senteret utvidet til Nasjonal kompetansetjeneste for ultralyd og bildeveiledet behandling.

Behandlende ultralyd

Noe som kanskje kan komme som en overraskelse for mange utenfor det medisinske miljøet, er at ultralyd ikke bare brukes for å se på ting inne i kroppen eller å måle blodstrømninger – det kan også etterhvert brukes i aktiv behandling.

Det er flere forskningsprosjekter på gang som ser på levering av medisiner direkte til syke organer ved å kombinere nanopartikler eller mikrobobler med ultralyd. Det man gjør er å feste legemidler, f.eks. cellegift, til nanopartikler eller mikrobobler, og når disse kommer fram til områdene som skal behandles, brukes ultralydbølger til å hjelpe disse partiklene fra blodårene og over til det syke organet eller vevet for å få en målrettet behandling.

Ultralyd gjennom spåkula

Ultralydteknologien i seg selv er også fortsatt under utvikling. Teknikere både her i Trondheim og rundt om i verden jobber bl.a. med å forbedre bildekvaliteten, gjøre bruken lettere, øke automasjon og redusere kostnader.

Det ses også på om dagens og fremtidens datateknologi kan utnytte mer av informasjonen fra ultralydbildene som ikke er opplagt for det blotte øyet.

Følg med her på #NTNUMedicine for å høre mer om noen av disse prosjektene!

I oktober kan du også besøke ultralydutstillingen i Medisinsk museum i Kunnskapssenteret på universitetssykehuset St. Olavs Hospital.

Gratulerer med dagen!

  • 75 år: Kjell Arne Ingebrigtsen
  • 60 år: Kjell Kristoffersen, Hans Torp, Arne Grip
  • 50 år: Institutt for fysikalsk elektronikk
  • 40 år: Dopplersignaler fra aorta
  • 30 år: IREX/Vingmed Meridian (Grand Plan, Sys I)
  • 20 år: Digital beamformer, Sys V
  • 10 år: 4D ultralyd, elektronisk transducer

Du liker kanskje også