Generell helserelevans

Teamarbeid på sitt beste blir synliggjort mange steder i Norge i disse dager. Koronakrisen fordrer teamarbeid, men utfordringen er om vi klarer å ta med de positive erfaringene inn i hverdagen når krisen er over.

I januar i år var undertegnede på lansering av heftet «Hjelp – buksa er for trang!». Heftet er skrevet av vernepleier og forfatter Bernt Barstad og er en del av lettlest-serien fra Be-Ni Forlag. Be-Ni Forlag er en av noen få utgivere i Norge som skriver og gir ut tekster som er tilpasset voksne mennesker som har vanskelig for å lese. I dette blogginnlegget skriver vi litt om sammenhengen mellom lese- og skriveferdigheter, digital kompetanse, helsekunnskap og universell utforming.

Det er mye som tyder på at nettbaserte kurs etter hvert vil utgjøre en stor del av universitetenes portefølje. Både økonomi, tid og klimahensyn gjør at folk ønsker å reise mindre, og mange må ta videreutdanning ved siden av full jobb. Dette krever fleksibilitet, noe kurs som krever fysisk oppmøte ikke gir. Vi i Regionalt kunnskapssenter for habilitering i Midt-Norge bestemte oss derfor for å utvikle et nettkurs om kunnskapsbasert habilitering, og i dette blogginnlegget deler vi noen av erfaringene vi gjorde oss i arbeidet.

Siden 2016 har en internasjonal forskergruppe oversatt, kulturtilpasset og validert en norsk versjon av kartleggingsverktøyet Maltreatment and Abuse Chronology of Exposure Scale (MACE). Arbeidet øker tilfanget av adekvate verktøy for behandling av voksne, og er spesielt relevant for helsearbeidere innen voksenpsykiatri og kommunale helsetjenester.

Vi vet i dag en god del om hva som gir oss god helse og hva som kan gjøre oss syke. Forskning har gitt oss mange svar og pekt på sammenhenger; for eksempel vet vi at økonomiske og sosiale levekår har mye å si for helsa, både her i Norge og i verden.

Med arrangementet Folkehelsepolitikk og sosial ulikhet ønsker vi å utfordre fagmiljøene og politikerne våre på hvordan politikken kan løse utfordringene forskerne kommer med.

Kan det forsvares at en lege blander seg inn i skolenes vurdering av elevers fravær, ut fra et argument om at det har betydning for befolkningens framtidige helse og at politisk aktivisme kan være helsefremmende for den enkelte elev?

Den 24. mars markerer vi verdas tuberkulosedag. Det var på denne dagen i 1882 at Dr. Robert Koch offentleggjorde at han hadde oppdaga bakterien som forårsaka sjukdomen tuberkulose, nemleg Mycobacterium tuberculosis. Tuberkulose er truleg årsaka til 1 milliard dødsfall dei to siste århundra og i dag døyr det årleg 1,5 millionar menneske av sjukdomen på verdsbasis. Ved Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (CEMIR) i Trondheim forskar vi på tuberkulose. Det er fordi vi er avhengige av å gjere nye oppdagingar for å betre den tilgjengelege behandlinga og for å stogge den varsla krisa med antibiotikaresistens.

Det begynte med noen fysioterapeutstudenter i klinisk praksis på daghjem for barn med funksjonsvansker og en forespørsel fra kollega om hjelp til søknad om såkornsmidler fra NORHED. I dag er NTNU blitt den viktigste partneren for utvikling av fysioterapi i Nepal, ifølge Dr. Ram som er direktør ved universitetssykehuset i Dhulikhel og viserektor ved Kathmandu universitet.

Sykepleiere er den største yrkesgruppen både i sykehus og i den kommunale helsetjenesten. Utdanning av sykepleiere handler derfor også om å tilrettelegge for læring av praktiske ferdigheter, observasjon og kommunikasjon gjennom kliniske praksisstudier. At sykepleierstudentene får muligheten til å være involvert i HUNT4 Trondheim 70+ gir erfaring og perspektiver på eldres helse som de ellers ikke ville fått med seg.