Barn og unge

RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak hun burde framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i Norge. Hansken ble kastet – og vi tok imot den. Forrige blogginnlegg finner du her. Her følger ytterligere 3 tiltak som vi mener er viktige. 

RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak burde hun framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i landet.

– Bruk av det britiske NEET-begrepet gir ny kunnskap for å forklare sammenhenger mellom sosioøkonomiske forhold, helse, skolegang, arbeidslivsdeltakelse og utenforskap.

I løpet av de siste tiårene har sykefravær hos unge og antall unge utføre økt i Norge. Unge menn i alderen 18 – 24 år utgjør den største gruppen. Den norske arbeidslinja med gode ordninger for kompensasjon for sykdom og fravær, forebygger både kriminalitet og sosial urettferdighet. Samtidig kan en mulig konsekvens være at noen unge velger sosiale velferdsordninger framfor inntekt gjennom arbeid.

Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

Kan det forsvares at en lege blander seg inn i skolenes vurdering av elevers fravær, ut fra et argument om at det har betydning for befolkningens framtidige helse og at politisk aktivisme kan være helsefremmende for den enkelte elev?

Verdens Helseorganisasjon (WHO) endret for noen år siden kriteriene for svangerskapsdiabetes fordi noen studier har antydet at også blodsukkerverdier under grensen for svangerskapsdiabetes ifølge de eksisterende kriteriene var forbundet med negative svangerskapsutfall. Vi ønsket å finne ut hva endringene i kriteriene hadde å si for hvem og hvor mange som fikk diagnosen svangerskapsdiabetes.

Barnehagen har som institusjon gjort en lang reise i folks bevissthet, fra å bli sett på som en arena for oppbevaring av barn, til nå å utgjøre en grunnstein i livet for den oppvoksende generasjon og en bærebjelke for samfunnet. For 50 år siden gikk snaut tre prosent av norske barn i barnehage, for 10 år siden hadde antallet økt til rundt 40% og i dag hele 90 -95 %.  Altså 9 av 10 av alle norske barn. Organisering og innhold er endret og barnehagens status har økt i takt med større bevissthet og mer kunnskap om barn og barndommens betydning. Utviklingen de siste 50 årene har vært betydelig, men det er likevel langt mer å gå på. Både når det kommer til samfunnets vektlegging og satsing på denne sektoren og i det å sikre en mer jevn kvalitet i norske barnehager. Av Maja Sandmo Grip, universitetslektor, RKBU Midt-Norge (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern).

Du som leser dette har sikkert noen assosiasjoner knyttet til museum. Kanskje er du en av de som tilbrakte barndommens søndager på museum, du forbinder museer med skoleutflukter, eller du pleier å stikke innom museumskafeen til de store museene ute i verden for å se på folk, eller…
Museer er så mangt. Jeg mener likevel at de har dette til felles: et museum er et rom eller bygning du trer inn i der du får en pause fra “den vanlige tralten”.

At alvorlig hjertefeil blir oppdaget hos et ufødt barn kan være avgjørende for at det får riktig behandling. Solveig Fadnes utvikler ultralydteknologi som gjør det lettere å oppdage hjertefeil i tide. Her forteller hun om forskningen sin.