Barnehagen har som institusjon gjort en lang reise i folks bevissthet, fra å bli sett på som en arena for oppbevaring av barn, til nå å utgjøre en grunnstein i livet for den oppvoksende generasjon og en bærebjelke for samfunnet. For 50 år siden gikk snaut tre prosent av norske barn i barnehage, for 10 år siden hadde antallet økt til rundt 40% og i dag hele 90 -95 %. Altså 9 av 10 av alle norske barn. Organisering og innhold er endret og barnehagens status har økt i takt med større bevissthet og mer kunnskap om barn og barndommens betydning. Utviklingen de siste 50 årene har vært betydelig, men det er likevel langt mer å gå på. Både når det kommer til samfunnets vektlegging og satsing på denne sektoren og i det å sikre en mer jevn kvalitet i norske barnehager.
Foto: Adobe Stock
Delt omsorg
De første årene av livet er spesielt viktige, og omgivelsene til et barn er av stor betydning. De tidlige samspillserfaringene barn får med foreldre og andre nære voksne, danner grunnmuren for all videre utvikling. Mange barn tilbringer størsteparten av tiden de er våkne i barnehagen, og vi kan derfor si at foreldre og barnehage på mange måter har «delt» omsorg. Men delt omsorg betyr ikke at foreldre og barnehage betyr like mye for barnets trivsel og utvikling. Forskning har vist at selv om barn tilbringer mye tid i barnehagen, er det likevel foreldrenes omsorg som betyr mest.
Personalet i barnehagen blir godt kjent med både barn og foreldre. Gjennom å identifisere behov og iverksette tiltak tidlig, gjennom godt samarbeid og god kommunikasjon med foreldrene, kan barnehagen fungere som en buffer mot- og forebygge økende grad av vansker, ulike former for skjevutvikling og psykisk uhelse hos barn. Barnehage ser også ut til og i noen grad kunne kompensere for marginale oppvekstsvilkår. I hvilken grad kommer imidlertid an på barnets hjemmemiljø og robusthet, i tillegg til at det forutsetter at barnehagen er av høy kvalitet.
Kvalitet i barnehagen – viktig for alle
Effekten av å gå i en barnehage av høy kvalitet kan være stor, og barnehagekvalitet er viktig for alle barn. Undersøkelser tyder på at de som har gått i barnehage i Norge ser ut til og i større grad ta høyere utdanning og oftere være sysselsatt som voksne, samt i mindre grad har behov for sosiale tjenester. Den forrige PISA-undersøkelsen antyder også at barn som har gått minst ett år i barnehage ser ut til å ha noe bedre resultater på skolen enn barn som ikke har gått i barnehage.
Kilde: https://heckmanequation.org/resource/the-heckman-curve/
Barn som lever med ulike risikofaktorer, de mest sårbare barna, er de som kanskje har aller mest å tjene på å gå i en barnehage av høy kvalitet. Dersom kvaliteten i barnehagen derimot er lav, vet vi at det vil kunne slå ekstra hardt ut for disse barna. Barnehagen vil da kunne utgjøre en ekstra risikofaktor. Dette er, etter min mening, argument godt nok for å jobbe videre for en høy og jevn kvalitet i norske barnehager.
Vi kan med andre ord ikke si oss «fornøyd», men fortsette å jobbe med kunnskap- og kompetanseutvikling. I tillegg må de styrende organer i samfunnet se- og anerkjenne betydning barnehagen har for enkeltindivider, men også for samfunnet. Barnehagesektoren er også samfunnsøkonomisk vel verdt å satse på. Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman, har tydeliggjort dette ved å vise hvor mye samfunnet kan spare på å iverksette tiltak tidlig – altså i de første årene av et barns liv.
Hva betyr mest for barna i det daglige?
SOL-prosjektet (Språkutvikling og læringsutbytte) har sett på bl.a. hvilke faktorer ved barnehagen som bidrar mest når det gjelder å styrke barns psykiske helse. Internasjonalt har man tradisjonelt i størst grad studert strukturelle indikatorer på kvalitet; som voksen-barn-ratio, gruppestørrelse, personalets utdanning og pedagogiske programmer. Gode organisatoriske rammer er viktige, men SOL-prosjektet fant at vel så viktig for barns psykiske fungering er de prosessuelle indikatorene, og da særlig samhandlingen voksen–barn (FHI 2014).
Foto: Adobe Stock
For barna vil altså selve definisjonen på barnehagekvalitet være relasjonene og samspillet med personalet. Det er de voksne i barnehagen; hvordan de tenker, hva de sier og gjør, som når alt kommer til alt betyr mest. Det er gjennom det daglige samspillet, samspill preget av forståelse, omsorg, varme, nærhet, stimulering, mestring, lek og læring at barnehagekvaliteten ligger. Relasjonene barnet inngår i danner grunnlag for den videre utviklingen.
Så skal man velge èn ting å satse på i barnehagen, må det bli å jobbe for at alle ansatte i barnehage utgjør gode samspillspartnere for barn. Personalet bør være klar over- og ha forståelse for betydningen av dem selv, hvor viktige hver enkelt av dem er. Motivasjonen for å jobbe i barnehage bør ligge i et brennende engasjement og et ønske om å være en del av denne betydningsfulle sektoren. Å trives i jobben er viktig for alle, men kanskje ekstra viktig når en jobber med og for barn. For barn er helt prisgitte de voksne de har rundt seg hver dag, både foreldrene og personalet i barnehagen.
Bærebjelke og grunnstein
Barnehagedagen 12. mars er en gylden anledning til å gi barnehagesektoren det fokus og den anerkjennelsen den fortjener. Få institusjoner har, på generelt grunnlag, kanskje større betydning og påvirkningsmuligheter. I de mange tusen barnehagene her i landet formes fremtiden, hver eneste dag, i hvert eneste øyeblikk, i hver relasjon. For barna våre er fremtiden og de bruker en stor del av sine utviklingsmessig aller viktigste år i barnehagen. Vi vet at å gjøre grundig forarbeid, gjennom å skape et stødig fundament, er helt avgjørende for et solid og stødig byggverk.
Kjære alle ansatte i barnehage: Hver enkelt av dere er viktige. Hver eneste dag er jobben dere gjør av stor betydning. Dere er med å forme fremtiden, i hvert lille øyeblikk sammen med barna. Vær stolte av jobben dere gjør, og fortsett å utvikle barnehagen som samfunnsarena.
Gratulerer med barnehagedagen!
Dette blogginnlegget er også publisert på Tilbeste.no.
Kilder:
Burger, K. (2010). How does early childhood care and education affect cognitive development? An international review of the effects of early interventions for children from different social backgrounds. Early Childhood Research Quarterly.
Clarke-Stewart, A. og Allhusen, V.D (2005): What we know about childcare. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press.
Drugli, M.B (2017): Liten i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademiske forlag
Folkehelseinstituttet (FHI) (2013). Den norske mor og barn undersøkelsen, Variasjon i barnehagekvalitet. Rapport 2013. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Folkehelseinstituttet (FHI) (2014). Sammenhenger mellom barnehagekvalitet og barns fungering ved 5 år. Resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen. Rapport 2014:1. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Havnes, T. & Mogstad, M. (2015). Is universal childcare leveling the playing field? Journal of Economics.
Heckman J. J. (2006). Skill formation and the economics of investing in disadvantaged children. Science, 2012.
Holte, A. (2016): Sats bredt på psykisk helse i barnehagen og skolen! Artikkel på Psykologisk.no https://psykologisk.no/2016/06/sats-bredt-pa-psykisk-helse-i-barnehage-og-skole/ Hentet: 06.03.19
Korsvold, T. (1990). Synliggjøring av barnehagens innhold: En historisk undersøkelse. Trondheim: Norsk senter for barneforskning.
Lekhal, R. (2011): Do type of childcare and age of entry predict behavior problems during early childhood? Results from a large Norwegian longitudinal study. International Journal of Behavioral Development.
Lekhal, R. von Soest, T., Wang, M.V., Aukrust, V.G. & Schjølberg, S. (2012): Norway’s high-quality center care reduces late talking in high- and low-risk groups. Journal of Developmental and Behavioral Pediatrics.
NOU ( 2012): Bedre beskyttelse av barns utvikling. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet.
McCartney, K., Dearing, E., Taylor, B. A. & Bub, K. L. (2007). Quality childcare supports the achievement of low-income children: Direct and indirect pathways through caregiving and the home environment. Journal of Applied Developmental Psychology.
Rege, M, Solli, I.F, Størksen, I.; Voltruba M.E. (2018) Variation in Center Quality in a Universal Publicly Subsidized and Regulated Childcare System. Labour Economics.
Statistisk sentralbyrå (SSB) (2019): https://www.ssb.no/barnehager https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/barnehagedekning-for-og-na
Stein, A., Pearson, R M, Goodman, S H., Rapa, E., Rahman, A., McCallum, M., Pariante, C M. (2014). Effects of perinatal mental disorders on the fetus and child. The Lancet.
Sylva, K., Mehuish, E., Sammons, P., Siraj-Blatchford, I. & Taggart, B. (2011). Pre-school quality and educational outcomes at 11: Low quality has little benefit. Journal of Early Childhood Research.
Utdanningsdirektoratet (2017): Barnehagefakta.no: https://www.barnehagefakta.no/
Vandel, D. L., Belsky, J., Burchinal, M., Steinberg, L., Vandergrift, N. & NICD (2010) Early Child Care. Child Devopment.
Zachrisson, H. D. & Dearing, E. (2015). Family income dynamics, early childhood education and care, and early child behavior problems in Norway. Child Development.