Hvilke faktorer kan føre til manglende arbeidslivsdeltakelse og utenforskap blant unge?

av Frode Fossvold-Jørum / RKBU Midt-Norge 24. mai 2019

Av: Elisabeth Valmyr Bania (førsteamanuensis RKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse), Christian Eckhoff (UiT) og Siv Kvernmo (UiT)

Tekstkonsulent: Marie Antonsen (seniorkonsulent RKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse)

Bruk av det britiske NEET-begrepet gir ny kunnskap for å forklare sammenhenger mellom sosioøkonomiske forhold, helse, skolegang, arbeidslivsdeltakelse og utenforskap.

I løpet av de siste tiårene har sykefravær hos unge og antall unge utføre økt i Norge. Unge menn i alderen 18 – 24 år utgjør den største gruppen. Den norske arbeidslinja med gode ordninger for kompensasjon for sykdom og fravær, forebygger både kriminalitet og sosial urettferdighet. Samtidig kan en mulig konsekvens være at noen unge velger sosiale velferdsordninger framfor inntekt gjennom arbeid.

Vi er ikke sikre på hvorfor stadig flere ungdommer havner utenom arbeidslivet, men vi er sikre på at denne utviklingen er bekymringsfull, og at forskning på dette området er viktig for å komme nærmere løsninger for å håndtere og redusere omfanget. Vi ønsket i vår studie, å presentere og forklare sammenhenger mellom kjønn, bosted, etnisitet, foreldres utdanning, helse og NEET-status.

Foto: Colourbox

Hva er NEET?

Begrepet NEET ble første gang brukt av det britiske utdanningsdepartementet i 1999. Det er et begrep benyttet for å få oversikt over grupper av ungdom og unge voksne (18-25 år) som ikke er i utdanning, som mottar økonomiske helseytelser, sosialhjelp eller som har vært utenfor arbeidslivet over lengre tid. (1)

Denne gruppen blir omtalt og forstått på forskjellige måter i ulike land. I Japan brukes begrepet «hikikomori», i USA betegnelsen «slacker», i Storbritannia og deler av Europa «NEET». I Norge brukes ofte betegnelsen «naver» i dagligtalen.

Første norske studie i sitt slag

Vår studie, Ungdomshelseundersøkelsen i Nord-Norge (UHNN) er den første norske kohort-studie i sitt slag. (2) Det som gjør studien spesiell, er at den inkluderer både norsk majoritetsungdom og samisk minoritetsungdom. Ti prosent av alle ungdommene i denne studien har samisk bakgrunn.

Vi vet at minoritetsungdom generelt har høyere risiko for å falle utenfor arbeidslivet og dermed også oppleve mer sosial utestenging. Dette handler ofte om at mange dropper ut av videregående og blir arbeidsledige, noe som igjen også medfører risiko for dårligere helse. I Norge viser forskning at ungdom som bor i Nord-Norge oftere faller ut av videregående skole, og har høyere arbeidsledighet enn sine jevnaldrende ellers i Norge.

Vi fulgte en gruppe unge gjennom flere år, først ved en spørreundersøkelse da de var 15-16 år, og deretter inn i videregående skole og som ung voksen. Gjennom registerdata fra store nasjonale register studerte vi hvordan det gikk med ungdommene med tanke på helse, trygdeytelser og utdanning. Vår studie ble avsluttet da de unge var 23-25 år.

Hvorfor er det viktig å forske på NEET i en bred kontekst?

Bekymringene for NEET-status er tredelte:

  • Kostnadene ved sosial stønad/trygd
  • Tapet i skatteinntekter ved å ikke ha folk i arbeid
  •  Folkehelseutfordringene ved at mennesker faller utenfor arbeidslivet og får dårlig helse

Vi vet at individer med lav utdanning, lav inntekt eller arbeidsledighet, på det jevne rapporterer at de har dårligere helse enn andre grupper. Unge menneskers engasjement i egen utdanning og karriere blir påvirket av foreldrenes utdanningsnivå og status.

Det å motta offentlig økonomisk støtte tidlig i livet er ofte en indikator på at man senere i livet vil oppleve å havne utenfor arbeidslivet, eller snarere at man aldri kommer inn i arbeidslivet. Arbeid er en viktig kilde til både sosial inklusjon, inntekt, gode levekår og gir mange positive helseeffekter.

Psykiske helseproblemer og muskel- og skjelettplager er de mest framtredende folkehelseproblemene i Norge i dag. Disse helseplagene er krevende og kostbare for de som lider, for deres familier og for samfunnet. Det har de siste tiårene vært en økning i antallet unge langtidssyke (18 – 29 år) som mottar helsehjelp, rehabilitering og offentlige midler for å håndtere psykiske lidelser.

Vi vet at utfordringer med psykisk helse og/eller muskel- og skjelettplager tidlig i livet kan bety redusert arbeidskapasitet og avhengighet av offentlig støtte senere i livet. Angst og depresjon (stemningslidelser) er de lidelsene som oftest fører til langvarig avhengighet av økonomisk støtte. Disse lidelsene forekommer ofte sammen med muskel- og skjelettplager hos unge mennesker.

Hva fant vi i vår studie?

UHNN – studien viste at NEET-status hos unge var signifikant høyere blant kvinner (20,9 %) enn blant menn (16,2%). Samtidig viste det seg at blant samiske unge var det motsatt; NEET-status blant samiske menn var signifikant høyere enn hos ikke-samiske menn. Samiske kvinner hadde lavere NEET-status enn hos ikke-samiske kvinner.

Blant kvinner var sosiale vansker knyttet til vennskap og hyperaktivitet og oppmerksomhetsvansker i ungdomsårene knyttet til NEET-status senere i livet. Blant unge menn var det sosiale vansker, atferdsproblemer og muskel- og skjelettplager som førte til senere NEET-status.

Et interessant funn var at vi ikke fant noen sammenheng mellom å ha fullført skolegang og det å være utenfor arbeidslivet senere. Derimot viste det seg at foreldrenes utdanningsnivå hadde sterk innflytelse på senere utenforskap i arbeidslivet blant de unge.

Vi ønsket med denne forskningen å vise hvilke grupper som står i fare for å oppleve NEET-status, og å bidra til et økt fokus på å forebygge dette hos utsatte grupper. Et sentralt grep vil være å fokusere på støtte til ungdom som sliter med både psykiske og kroppslige helseproblemer. Hvis dette blir tatt tak i tidlig, kan det ha en god forebyggende effekt og bidra til at færre ungdommer opplever status som NEET og den sosiale eksklusjonen det kan være å oppleve seg selv som «naver».

Du kan lese hele artikkelen her (pdf). 1. NEET er en forkortelse av «not in education, employment, or training». Begrepet omfatter ungdom og unge som verken er i utdanning, jobb eller opptrening. 2. Kohort: En gruppe mennesker født i samme tidsperiode. Kohortstudie: Betegnelse på studier der man følger en gruppe mennesker over tid og ser hvem som utvikler sykdom. Innlegget er også publisert på Tilbeste.no.

Du liker kanskje også