folkehelse

Vi vet i dag en god del om hva som gir oss god helse og hva som kan gjøre oss syke. Forskning har gitt oss mange svar og pekt på sammenhenger; for eksempel vet vi at økonomiske og sosiale levekår har mye å si for helsa, både her i Norge og i verden.

Med arrangementet Folkehelsepolitikk og sosial ulikhet ønsker vi å utfordre fagmiljøene og politikerne våre på hvordan politikken kan løse utfordringene forskerne kommer med.

Jeg heter Tonje og tar en mastergrad i bevegelsesvitenskap, som jeg fra tidligere har en bachelorgrad i. Verken master eller bachelor i bevegelsesvitenskap er profesjonsutdanninger som leder frem til et bestemt yrke, som for eksempel fysioterapeut eller ergoterapeut. Det kan ofte gi flere spørsmål og skape usikkerhet rundt videre jobbmuligheter – hva blir jeg?

Barnehagen har som institusjon gjort en lang reise i folks bevissthet, fra å bli sett på som en arena for oppbevaring av barn, til nå å utgjøre en grunnstein i livet for den oppvoksende generasjon og en bærebjelke for samfunnet. For 50 år siden gikk snaut tre prosent av norske barn i barnehage, for 10 år siden hadde antallet økt til rundt 40% og i dag hele 90 -95 %.  Altså 9 av 10 av alle norske barn. Organisering og innhold er endret og barnehagens status har økt i takt med større bevissthet og mer kunnskap om barn og barndommens betydning. Utviklingen de siste 50 årene har vært betydelig, men det er likevel langt mer å gå på. Både når det kommer til samfunnets vektlegging og satsing på denne sektoren og i det å sikre en mer jevn kvalitet i norske barnehager. Av Maja Sandmo Grip, universitetslektor, RKBU Midt-Norge (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern).

I sommer feiret jeg mitt 10-års jubileum som forsker ved Fakultet for medisin og helsevitenskap og et raskt tilbakeblikk avslørte at jeg har holdt på med mye forskjellig: Fra å måle bevegelse av vannmolekyler i kreftsvulster, via eksperimenter med nanopartikler laget av superlim, til studier av spredning av kreft i sebrafisk. Felles for alle disse prosjektene er at de er drevet fram av min egen og andres nysgjerrighet. I denne bloggen vil jeg slå et slag for den langsiktig forskningen som er drevet frem av nysgjerrighet!

Mennesker og dyr påvirker hverandres helse i stort omfang. Dyr og mennesker utveksler virus, parasitter og bakterier som kan gi alvorlige smittsomme sykdommer og spre antibiotikaresistens. Også sannsynligheten for å utvikle mange sykdommer knyttet til immunforsvaret og mental helse påvirkes av kontakt. Vi har mangelfulle kunnskaper om dette samspillet. Derfor skal det nå forskes på samspillet mellom dyrs og menneskers helse i HUNT4. Det skjer i et eget underprosjekt kalt HUNT Én Helse (HUNT One Health).

Hva er egentlig folkehelse og hvordan står det til med folkehelsa vår – i norske kommuner? Og i verden? Hva skiller helsefremming og forebygging fra hverandre, og hvorfor trenger vi begge perspektiv i folkehelsearbeidet? Hvilken kunnskap trenger du for å jobbe med folkehelse i din kommune? Og hvordan kan du påvirke folkehelsearbeidet lokalt, nasjonalt og globalt for å møte noen av de utfordringer vi står overfor i dag?

Det betyr noe hvilke ord vi bruker. Definisjoner og begreper kan samle oss om felles mål, men de kan også forvirre og skape avstand. Dette gjelder også i folkehelsearbeidet, som i sin natur er komplekst og mangfoldig.

I dag ble HUNT, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, tildelt Karl Evang-prisen. Prisen deles ut hver høst av Helsedirektoratet til en person eller organisasjon som har gjort en særlig innsats for folkehelse, sosiale forhold eller barnevern. Prisen er på 75 000 kroner. Vi på HUNT er veldig glade og stolt over at vi har fått tildelt prisen.

Blogger: Steinar Krokstad, daglig leder HUNT forskningssenter.

Blogger: Marius Johansen, medisinskfaglig ansvarlig lege hos Sex og samfunn Spiral og p-stav (LARC) er de sikreste prevensjonsmetodene, mer brukervennlig enn andre typer prevensjon, og…