Blogger: Erlend Frøland, medisinstudent
Nå åpnes Kunnskapssenteret for studentene. Allerede er lesesaler og andre studenttilgjengelige arealer som smått tatt i bruk av de som er aller mest ivrig. Bygget er siste bygg i andre byggefase av det nye og integrerte universitetssykehuset i Trondheim og eies likt fordelt mellom St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet (DMF) ved NTNU. Også Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har en plass oppi det hele.
Bokskap og garderobeskap som gjøres tilgjengelig for studentene, rives bort som varm hvetebakst fra butikkhyllene. Det er nok fordi vi tidlig og gjerne etter første møte med kunnskapssenteret forstår at det er et sted vi vil ønske og tilbringe mye tid ved. Bygget har et, som alt annet, splitter nytt bibliotek for medisin og helse som, foruten om bøkene, har romslige arealer med sittegrupper, barkrakker og små kollokvierom hvor bl.a. studenter kan møtes og diskutere fag.
Sittegrupper i Bibliotek for medisin og helse i Kunnskapssenteret: Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland
Det har vært en tendens ved DMF at medisinstudenter og masterstudenter til en viss grad holder seg litt for seg selv siden man ofte har nok med å henge med på sitt eget studie, og leseplasser for øvrig er delt og reservert for bestemte grupper eller grader av praktisk hensyn for å sikre dekningsgraden som er lovet de ulike fraksjonene studenter. Jeg håper som medisinstudent at åpningen av biblioteket 9. desember vil gi oss en arena hvor det blir lettere å møte masterstudenter og komme i interessante diskusjoner med synspunkt som vi ikke har. DMF har jo også en stor andel internasjonale masterstudenter, og med dagens fokus på global helse er studenter med bakgrunner fra andre land en fin førstehåndskilde til å høre hvordan ting fungerer i det store utland for oss som ikke har kommet langt nok i løpet til selv og dra på utveksling.
I tillegg kommer vi blant annet til å møte sykepleierstudenter fra HiST. Jeg vet jeg kommer til å være ivrig etter å få kontakt med de – av ulike grunner – men jeg tror det er gunstig for meg å allerede nå stifte bekjentskap med yrkesgruppen som jeg kommer til å ha et livslangt samarbeid med videre etter endt grunnutdanning i medisin.
Nærhet til ferdig utdannede klinikere og forskere blir også viktig for typen student man ønsker å utdanne i Trondheim noe som det forventes at Kunnskapssenteret vil bidra med. Bygget er i grunn en inkarnasjon av det tette samarbeidet og symbiosen som det integrerte universitessykehuset så unikt er kjent for.
Kunnskapsportalen i inngangspartiet i Kunnskapssenteret. Foto: Mette Larsson
I tillegg til bibliotek, lesesaler og museum har Kunnskapssenteret en svært iøynefallende kunnskapsportal i vestibylen. En gigantisk, eller nærmer bestemt førti kvadratmeter stor digital tavle preger veggen til venstre ved inngangen. Mulighetene for å utnytte denne ressursen er visst grenseløs, og for tiden kan man fra avstand operere skjermen. Flere kan benytte den samtidig, og man kan se filmer og velge hva man vil lære mer om gjennom manøvrerende håndbevegelser. Denne tavlen er en tydelig satsning på fremtidsrettede og innovative læringsformer, og det blir spennende og se hvilke muligheter dette gir studentene. Maken til like omfangsrike tilnærminger finnes visst ikke utenfor Japan.
I det hele tatt er bygget spekket med positivisme og gode framtidsutsikter. I åpningstalene på den offisielle åpningen ble det i sammenligninger snakket om at Kunnskapssenteret og St. Olavs Hospital og det integrerte universitetssykehuset var ”best av” eller ”en av de beste” i både norsk og nord-europeisk sammenheng – ja jeg tror til og med verden ble nevnt er par ganger. Medisinstudentene gleder seg i alle fall til å gyve løs på denne utdanningens lekeplass.