Blogger: May Britt Drugli
Spørsmål:
Er det forskning eller data på skolebarns ( 6-16 år) stressnivå i dag kontra for 30 år siden? Med stressnivå tenker jeg daglig aktivitet, søvn og evnen til egen styrt aktivitet.
Svar:
Dette er et interessant spørsmål!
Så vidt jeg vet finnes det ikke studier som ser akkurat på endringer av skolebarns daglig aktivitet, søvn og evne til egenstyrt aktivitet i løpet av de siste 30 årene.
Derimot har vi studier som sammenligner hvordan barn og unge hadde det tidligere med hvordan de har det nå, på en del områder.
Forskerne bak Ungdatastudien stiller spørsmål med hvorvidt norske ungdommer både er mer veltilpasset, men også mer stresset enn tidligere.
Ungdataundersøkelsen som er gjennomført i 1996, 2006 og 2012 ved NOVA, viser for eksempel at blant norske ungdommer på 9. og 10. trinn, samt VG1, er det generelt færre elever som oppgir at de mistrives på skolen nå enn både i 1996 og 2006. Skoletrivsel synes altså å ha økt for de fleste ungdommer, de har bedre karakterer og de skulker mindre enn før.
Samtidig synes det generelt nå å være et større press om å lykkes. At det er økt «stress» i ungdomsgruppen kommer til uttrykk ved at søvnvansker har en klar økning i perioden, fra 15% i 1996 til ca. 22% i 2006 og 35 % i 2012, og blant jenter er det en klar økning i depressive plager fra 1996 til 2012. Det er også flere som oppgir at de ser mørkt på fremtiden nå.
Forskerne bak Ungdatastudien stiller spørsmål med hvorvidt norske ungdommer både er mer veltilpasset, men også mer stresset enn tidligere.
I en rapport fra UNICEF har man blant annet kartlagt barn og unges vurdering av hvordan de har det i 2002 og 2009. Norske barn rapporterer at de generelt har det bedre i livet sitt og er mer fornøyd i 2009, sammenlignet med 2002.
I en norsk studie av psykiske vansker og sosial kompetanse blant norske barn 7-9 år i 1991 og 2007, fant man at når det gjaldt psykiske vansker var det ingen økning i løpet av de 16 årene. Man fant imidlertid en klar økning i sosial kompetanse, noe som er svært positivt.
Generelt sett er det ikke noe som tyder på at barn og unge har det verre nå enn før, på mange områder er det motsatt. Men det er også en relativt stor andel barn og unge som strever, og det er svært viktig ikke å glemme dem selv om de ikke blir synlige i de overordnede statistikkene. I en tid hvor det er viktig å være flink og veltilpasset, kan det oppleves som særlig vanskelig ikke å henge med. Ikke alle vil være superflinke på skolen, selv om de jobber mye, og ikke alle vil ha anledning til å gjøre eller eie det som gir status. Nære relasjoner til venner, foreldre og lærere er imidlertid det som er helt avgjørende for at barn og unge skal ha det bra, og dette er faktisk noe som er «gratis». Her er det mange som kan bidra til å støtte risikoutsatte barn og unge!
Referanser:
Hegna, K, Ødegård, G & Strandbu, Å (2013). En «sykt» seriøs ungdomsgenerasjon. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 50, 374-377.
Jozefiak, T & Nøvik, T (2013). Sixteen-year comparisons of parent-reported emotional and behavioral problems and competencies in Norwegian children aged 7-9 years. Nordic Journal of Psychiatry, e-pub.
Unicef Office of Research (2013): Child wellbeing in rich countries. Innocenti Report Card 11.