Av: Ingrid Eftedal, Forsker (NTNU)
Mennesket er en tilpasningsdyktig art. Gjennom millioner av år har vi utviklet oss for livet på jorda. Ulike omgivelser fører til små variasjoner i fysiologi, men i bunn og grunn er vi temmelig like. Vi puster luft, og holdes på plass av tyngdekraft.
Men så har du de som forlater de trygge områdene, og oppholder seg i omgivelser i utkanten av hva kroppen kan tåle. Dykkerne som arbeider med undervannsinstallasjoner på havbunnen – metningsdykkerne – er et slik eksempel. Hva er det som holder dem friske?
Dykkernes støttemannskap er ofte erfarne yrkesdykkere selv. På bildet har supervisor Jim Bathgate på seg et eldre utstyrssett for dykking med overflatebasert lufttilførsel (Privat foto).
Metningsdykkere på arbeidsoppdrag lever i trykksatte kammeranlegg i opptil uker i trekk. Vanlig luft fungerer dårlig som pustegass under høye trykk, derfor puster de en blanding av helium og oksygen. De opplever store trykkendringer, endringer i pustegasser, skiftarbeid, tungt arbeidsutstyr, dehydrering og endret bakterieflora. For å unngå helseskade, er det viktig at de klarer å tilpasse seg endringer i omgivelsene.
Norske forskere har studert metningsdykkere siden pionertiden på Nordsjøen på 1970- og 80-tallet. Siden den gang har erfaringer og kunnskap bidratt til utvikling av dykkeprosedyrer, og i dag er metningsdykking regnet som trygt. Likevel er det mye vi ikke vet om hvordan kroppen håndterer de ekstreme omgivelsene under vann. I 2018 starter vi et nytt prosjekt der vi studerer mekanismene bak tilpasning til metningsdykking.
PhD-kandidat Simin Ardestani, forsker Ingrid Eftedal og dykkesupervisor Jim Bathgate i metningskontrollsentralen om bord på Deep Arctic. Herfra overvåkes dykkerne 24/7 når de ikke er i vannet. NTNU-flagget forsvant fort av skjermen i bakgrunnen etter at bildet var tatt. (Foto: Owen Povey).
Prosjektet «Dealing with depths» finansieres via Norges Forskningsråd, og utføres i samarbeid med universitetskolleger ved St Olavs hospital og Haukeland universitetssykehus, og industripartnere Statoil og TechnipFMC. Vi tar utgangspunkt i tidligere observasjoner for å forstå immunforsvarets rolle under dykking. Vi vil også undersøke bakterier i dykkernes munnhule, siden ny kunnskap har vist at forholdet mellom menneskekroppen og bakteriene er viktig for helsa. For å studere grenseoppgangene mellom vellykket tilpasning og helseskade, vil vi sammenligne friske metningsdykkere med overflatebaserte dykkere som behandles for trykkfallsyke.
Dykkerklokke på Deep Arctic er klar til å frakte tre dykkere fra trykkammeret ned til arbeidsstedet 200 meter nede på havbunnen. Mens to dykkere er i vannet, er tredjemann igjen i klokka for støtte og sikkerhet. (Foto: Ingrid Eftedal).
I vår har arbeidet har startet med å etablere metoder om bord på TechnipFMCs dykkerfartøy Deep Arctic på gassfeltet Bahr Essalam i Middelhavet. Dykkerne ombord arbeider på opptil 200 meters dyp med rigging og vedlikehold av rørsystemer. De lever på skipet på samme trykk som på havbunnen under oppdraget, og for hvert arbeidsskift fraktes de fra skipet ned til havbunnen i dykkerklokker. Mens de arbeider får de pustegass og varmtvann via kabler – navlestrenger – koblet i klokka, og de kommuniserer med skipets kontrollsentral ved hjelp av kamera og audio.
Fra dykkekontrollen ombord følges arbeidet på havbunnen gjennom kamera i klokka og på dykkernes hjelmer. Kommunikasjon går via audio: dykkeren på skjermen i midten snudde seg på oppfordring for å posere for bildet. (Foto: Simin Ardestani).
Mellom skiftene bor dykkerne i trykkammer om bord, der de spiser, sover, leser og ser på TV – ganske likt mange av oss. Skulle det skje noe som krever helsehjelp, har skipet eget sykehus og medisinsk personell. Mat fra messa sendes inn i kammeret via egne sluser, og de samme slusene kan brukes til å sluse prøver fra dykkerne ut til forskerne. Når arbeidsoppdraget er ferdig, reduseres trykket rundt dykkerne langsomt. Ved arbeid på så dype felt som Bahr Essalam tar det flere døgn å bringe dykkerne trygt tilbake til overflaten – vesentlig lengre enn de 3-4 dagene det tar for astronauter å komme tilbake fra månen.
Innsamling av prøvemateriale tatt under høyt trykk er en krevende øvelse. På bildene henter dykkersupervisorene Owen Povey og Scott Peterkin ut prøver gjennom trykkammerets medisinsluse (Foto: Ingrid Eftedal).
Hovedformålet med forskinga vår er kunnskap for sikker metningsdykking. Men de fleste av oss setter aldri våre ben på bunnen av havet. Kan studier av metningsdykkere komme andre til gode? Jeg tror det, for tross alt er mennesker temmelig like. Noen går lengre ut av trygge omgivelser enn andre, men som art bruker vi de samme mekanismene for å holde oss friske. Metningsdykkerne kan vise oss noen av grensene for hva vi kan tåle; det kan være nyttig for å forstå hvilket register kroppen har å spille på når omgivelsene krever tilpassing.
Soloppgang over Middelhavet og dykkerfartøyet Deep Arctic. I bakgrunnen gassplattformen Sabratha (foto: Ingrid Eftedal).