Blogger: Ole Christian Mjølstad 
Alt blir mindre og mindre, men er det like bra? Ultralyd og ekkokardiografi har vært viktige verktøy i vår kliniske hverdag i flere tiår. Det har i all hovedsak vært utført av høyt spesialisert personell ved hjelp av høyt spesialiserte ultralydmaskiner. I løpet av de siste 20 år har ultralydmaskinen krympet fra å være på størrelse med et kjøleskap til nå å passe i lomma til klinikeren. Utviklingen av tredimensjonal ultralyd, hvor elektroniske komponenter har blitt flyttet fra hovedenheten til proben, samt utvikling av mobiltelefonteknologi har vært viktige faktorer i denne «krympeprosessen».
Lommeultralyd (Vscan) i bruk. (Foto Geir Mogen/NTNU)
Lommeskannere er små og lette (ca. 400 g) ultralydmaskiner med enkelt brukergrensesnitt og lav pris (50-60.000 NOK). Funksjonaliteten er begrenset sammenliknet med en standard ultralydmaskin. Lommeskannerne som er tilgjengelig på markedet i dag har alle «kun» todimensjonal avbilding. Skanneren fra en av leverandørene har i tillegg fargeavbilding av blodstrøm (fargedoppler). Men selv om de er mindre og enklere, betyr ikke det at de er et dårligere verktøy for diagnostikk og livredning – tvert imot.
De er først og fremst tilgjengelige for brukere med et helt annet ferdighetsnivå, både i og utenfor sykehus enn det som tidligere har vært vanlig. Bildekvaliteten er på nivå med det en standard ultralydmaskin gir – noe som bidrar til at vi ved sykesenga kan undersøke pasientens indre organer på en pålitelig måte, og dermed spare tid med tanke på eventuell videre behandling. Målrettet opplæring er dog nødvendig og man må legge forholdene til rette for god nok utdanning av medisinerstudenter og videre- og etterutdanning av leger og andre yrkesgrupper som anvender ultralyd.
Gjennom en rekke studier har vi vist hvordan disse skannerne kan gi klinisk nytteeffekt i forskjellige scenarioer. I en studie i Midt-Norge fikk syv fastleger en kort innføring i ultralyd – opptak og vurdering, og var i stand til å evaluere hjertets pumpefunksjon hos pasienter med kjent hjertesvikt eller med risiko for å utvikle hjertesvikt. Ved Sykehuset Levanger viste man at en målrettet undersøkelse av pasienter innlagt ved medisinsk avdeling, utført av en ultralyd-kyndig lege hadde diagnostisk nytte i nærmere halvparten av alle de undersøkte pasientene. Nesten en av fem fikk endret den aktuelle diagnosen etter å ha blitt undersøkt med lommeultralyd. Liknende, men mindre uttalte resultater er vist for tilsvarende undersøkelse utført av personell med begrenset ultralyd erfaring.
Diagnostisk nytte av en målrettet lommeultralyd undersøkelse (hjerte, lungesekk og abdomen inkl. store kar) av pasienter innlagt ved medisinsk avdeling, utført av ultralyd kyndig lege (gjengitt med tillatelse fra Elsevier).
En umiddelbar og korrekt diagnose kan i enkelte tilfeller være livreddende. Det er i andre tilfeller avgjørende for et optimalt pasientforløp, korrekt behandling og best mulig pasientoppfølging. I enkelte tilfeller kan man unngå innleggelse og/eller redusere liggetiden.
Ofte er medisinsk høyteknologisk utvikling for få brukere og mindre pasientgrupper, mens lommeultralydmaskinene allerede har endret den kliniske hverdag for mange.
Du kan lese mer om evalueringen av lommeultralyd i Indremedisineren.