To NTNU- prosjekter er inkludert i Forskningsrådets bevilgning av en kvart milliard kroner til den nye bioteknologisatsingen Digitalt liv. Midlene går til å opprette et nasjonalt senter med seks store forskerprosjekter, der temaene spenner fra havbruk til hjerneforskning. NTNU- prosjektene som er med er knyttet til utviklingen av en plattform for nye diagnosetester (Lab-on-a-chip Biophotonic Sensor Platform for Diagnostics) og kunstig buskpyttkjertel (Double Intraperitoneal Artificial Pancreas). Prosjektene faller naturlig inn under to av NTNU Biotechnologys 12 satsninger – NTNU Human Physiome og NTNU Phenomics Technology.
Utviklingen av en kunstig bukspyttkjertel vil kunne gjøre hverdagen for diabetikere enklere.
Utvikling av en kunstig bukspyttkjertel
APT- prosjektet (Artificial Pancreas Trondheim) har vært aktivt et par år som en tverrfaglig forskningsgruppe ledet av professor Sven Magnus Carlsen, Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin (IKM). Forskningen baseres på tett samarbeid mellom forskere fra Det medisinske fakultet og Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, samt industripartneren Prediktor Medical AS. Målet er å utvikle en kunstig bukspyttkjertel for pasientgruppen diabetes mellitus type 1 og 2.
Prosjektet kombinerer ekspertise fra biologi, teknologi og matematikk for å løse et stort medisinsk problem: å fremstille en kunstig bukspyttkjertel (pancreas). Målet er å lage et komplett system for en kunstig bukspyttkjertel, som muliggjør at blodsukkeret hos diabetikere kan holdes normalt eller tilnærmet normalt uten at pasientene opplever episoder med lavt blodsukker (hypoglykemier). Det finnes i dag systemer for kontinuerlig glukosemåling og kontinuerlig infusjon av insulin som kan kombineres til en kunstig pankreas. I slike systemer måles glukose i underhuden og insulin injiseres samme sted. Når man måler glukose og setter insulin i underhuden er det så store tidsforsinkelser at det ikke er mulig å lage en robust pankreas uten at man får episoder med alt for lavt blodsukker.
Prosjektet «dobbelt intraperitoneal pancreas» vil se på mulighetene for å minimere disse tidsforsinkelsene ved å kombinere måling av glukose i bukhulen med injeksjon av insulin samme sted. På denne måten vil det være mulig å lage en robust kunstig pankreas som holder blodsukkeret normalt eller nesten normalt uten at pasientene utsettes for alvorlige episoder med for lavt blodsukker. Slik kan pasienter oppnå en meget god blodsukkerregulering og slippe den daglige opptattheten av sykdom og blodsukkerkontroll.
Dersom prosjektet lykkes vil det gjøre både den kortsiktige og den langsiktige belastningen ved å ha diabetes mindre for mange pasienter. Flere vil oppnå en normal livskvalitet og kunne bidra i arbeidslivet på vanlig måte uten de begrensninger som mange opplever i dag. På sikt vil det også kunne redusere forekomsten av senkomplikasjoner som mange diabetikere får. Dette vil redusere belastningen både for den enkelte pasient og for samfunnet som helhet.