Foto: Wikimedia Commons
I dette blogginnlegget skriver psykologspesialist og førsteamanuensis ved RKBU Midt-Norge, Silja Berg Kårstad, om følelser, forskning og filmen «Innsiden Ut».
Jeg heter Silja og jeg har følelser!
Dette med følelser ble jeg opptatt av når jeg studerte til å bli psykolog. Jeg var så heldig at jeg fikk være studentassistenten til professor Arne Vikan, som er en av de i Norge som har forsket mest på barn og følelser. Jeg fikk reise rundt i barnehager og på skoler for å snakke med barn om følelser.
Av: Silja Berg Kårstad, førsteamanuensis, RKBU Midt-Norge
Tekstkonsulent: Marie Antonsen
Noen av barna fortalte at følelsen sinne sitter i føttene, mens andre sa den sitter som en vondt klump i magen. Noen av barna hadde mange ord for følelser, mens andre manglet ord, og syntes det var enklere å snakke om det de tenkte enn det de følte. Noen barn syntes det var fint å snakke om glede og tristhet, mens andre syntes at det å snakke om følelser som gjør litt vondt var litt mer vanskelig.
Silja Berg Kårstad (Foto: Frode Fossvold-Jørum / NTNU)
Dette stemmer overens med det jeg har lært senere, at det er store individuelle forskjeller i barns emosjonelle kompetanse. Faktisk har forskning vist at en fireåring kan ha et bedre følelsesvokabular enn en tiåring.
Følelser er så viktig
Etter studiene ble jeg barnepsykolog og forsker på følelser, og ikke minst mamma. Jeg har virkelig prøvd å tilnærme meg dette med følelser fra mange ulike synsvinkler, og jeg er langt unna å være utlært! Jeg er så heldig at jeg får holde kurs om følelser for foreldre til pasientene våre på sykehuset der jeg jobber. Hver gang lærer jeg nye nyanser og får bekreftet at dette med følelser er så viktig i alle relasjoner vi inngår i, samt at det kreves øving og øving, prøving og feiling.
Det sies at følelser kan sees som limet mellom oss mennesker og at de har en funksjon
Det sies at følelser kan sees som limet mellom oss mennesker og at de har en funksjon, selv om det kanskje ikke alltid er like enkelt å snakke om, kjenne på eller forholde seg til egne og andres følelser.
Negative og positive følelser
I forskningen skiller man ofte mellom negative og positive følelser. Da er det fort gjort at man tenker at negative følelser er noe man bør unngå eller komme seg fort igjennom. Jeg og mange med meg har derfor begynt å kalle det ubehagelige og behagelige følelser isteden. For faktisk har vi flere sånne ubehagelige følelser enn behagelige! Og noen ganger tiltrekkes vi også de ubehagelige følelsene, som for eksempel at jeg digger å se på skrekkfilm, selv om jeg vet at jeg kommer til å bli skremt både av musikken og av bildene.
Innsiden Ut
Tror dere jeg ble glad når filmen «Innsiden Ut» kom!? Der Glede jobber så hardt for å overbevise Sorg om at hennes betydning er så mye bedre for 11-årige Riley, som er trist fordi hun har flyttet til ny by bort fra alle vennene sine. I den nydelige scenen der fantasielefanten Bing Bong mister raketten sin og uttrykker tristhet og Sorg sier «jeg er lei for at de tok raketten, de tok noe du elsket, den er vekk, for alltid» og setter seg tett inntil Bing Bong. Glede sier «Sorg, ikke gjør ham mer trist».
Det er jo ikke så rart at man prøver å unngå det som er ubehagelig å kjenne på og at det er ganske vanskelig å snakke om?
Verre for hvem?
Men når man har det vondt i følelsene sine, hvor godt er det egentlig at noen sier at det er ikke riktig å føle sånn eller at du heller bør føle noe annet? Og er det egentlig sånn som Glede sier at det å bekrefte ubehagelige følelser gjør det verre? Verre for hvem? Den som kjenner på ubehaget fra før? Eller den som må være sammen med en som har det tungt? Min erfaring både som barnepsykolog og mamma er at både voksne og barn synes at det er vondt når andre har det vondt, og vi ønsker at det skal gå over fort, også for vår egen del.
Men, den som har det vondt har kanskje ikke nødvendigvis en forventning om at de rundt skal fikse og endre følelsen, for det er jo heller ikke alt som kan fikses. Det er ofte bare godt at noen tør være i det som blir vanskelig. Og det handler ikke om hva du nødvendigvis sier, men like mye om kroppskontakt, blikk og stemme.
Barna selv er nøkkelen
Det mest magiske som jeg opplever gang etter gang som mamma, det er at barna ofte kommer opp med løsninger selv, eller de godtar at man ikke finner en løsning. Det var kanskje bare godt å få gråte litt! Og noen ganger kan både barn og voksne spare opp litt følelser, så det som kommer ut handler ikke alltid om det som akkurat skjedde, men det er godt å lette på trykket når det er noen der som tar imot.
De modigste
Så de modigste menneskene jeg møter, både av barn og voksne, er de som tør å utforske de ubehagelige følelsene. Det er så nydelig å se når de voksne som tar inn over seg at det er deres ansvar å være der sammen med barna i følelsesverdenen og at det alltid er mulighet å reparere hvis man enten reagerte litt vel sterkt på noe eller kanskje ikke reagerte i det hele tatt.
Jeg fant faktisk ut i min forskning at hele 91 % av foreldre til fireåringer overvurderer hvor mye barna sine forstår av følelser.
Barna lærer av begge deler
Barna lærer like mye av at vi voksne treffer, som at vi bommer. Jeg fant faktisk ut i min forskning at hele 91 % av foreldre til fireåringer overvurderer hvor mye barna sine forstår av følelser. Så faktisk er det ganske vanlig å bomme. Det som er viktig er at vi blir bedre på å fange opp når vi bommer og ber om unnskyldning på en genuin måte, samt at man tør å møte andres følelser uten å hele tiden tenke at man må fikse eller problemløse. Det kan holde med noen få ord, en klem, et sukk eller bare sitte helt inntil hverandre, slik som Sorg gjorde med Bing Bong.
Glede fant faktisk ut etter hvert at Sorg ikke var en så dum følelse å ha med på livets reise.
Relatert: Hva med de engstelige og triste barna og deres følelser? Hør og se mer om Tidlig Intervensjon – Mestrende barn og Echo-studien her: