Av: Dag-Helge Rønnevik, samfunnsmedisiner og phd-stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie
Det betyr noe hvilke ord vi bruker. Definisjoner og begreper kan samle oss om felles mål, men de kan også forvirre og skape avstand. Dette gjelder også i folkehelsearbeidet, som i sin natur er komplekst og mangfoldig. Vi utforsket dette i en tankesmie i regi av et pågående phd-prosjekt.
Nå som alle sektorer (ikke bare helsesektoren) har ansvar for å sikre en god folkehelse, så er det kanskje lurt at vi forstår hverandre? En fersk studie (1) har pekt på at terminologi er viktig for implementering av folkehelsearbeidet på det lokale plan, og at mangel på felles språk og forståelse kan være et hinder i arbeidet. «Folkehelse» og «folkehelsearbeid» er vage begreper som har behov for konkretisering og spesifisering.
Skoler, barnehager, kultur, teknisk, idrett, park og anlegg; alle deler av en kommune har ansvar for folkehelsen. Foto: Mariana Bryk/NTNU.
“jeg strør veiene, jeg driver ikke med folkehelsearbeid, det er det andre som gjør”
For eksempel om vi spør han som strør de glatte veiene om han ser på det han gjør som “folkehelsearbeid”, så er trolig svaret “nei”. Han er ansatt i teknisk etat og tenker “jeg strør veiene, jeg driver ikke med folkehelsearbeid, det er det andre som gjør”. Men han vil kanskje være enig i at jobben han gjør bidrar til en bedre folkehelse. Og om vi spør fastlegen om hun driver med folkehelsearbeid, så føler hun kanskje ikke noe eierskap til det ordet. Men om vi spør om hun driver med individrettet forebygging, får hun straks flere assosiasjoner og ser sin rolle i en større helhet.
Figur 1 viser hvordan den enkeltes helse henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet, og at alle sektorer her har et ansvar.
Figur 1: Den enkeltes helse henger sammen ikke bare med individuelle valg og medfødte egenskaper, men også levekår og samfunnsforhold for øvrig. Den nye folkehelseloven (2012) påla alle sektorer et ansvar for å sikre en god folkehelse. I dette nye landskapet er det relevant å ha fokus på hvordan vi kommuniserer med hverandre på tvers av sektorene. (Kilde: Figur er lånt av Tone P. Torgersen, Nasjonalforeningen for folkehelsen).
Tankesmie Haugesund november 2017
Tanken med å ha ei “tankesmie” var å samle ulike stakeholders i folkehelsearbeidet for å diskutere hvordan terminologien vi bruker kan være til hinder eller hjelp når vi skal nå våre felles folkehelsemål.
Tankesmia var en del av phd-prosjektet «Kommunelegenes rolle i folkehelsearbeidet», der det er lagt stor vekt på brukermedvirkning i form av en referansegruppe som består av «stakeholders» i folkehelsearbeidet. Den ble gjennomført i samarbeid med Fou-enhet for samhandling (FOUSAM) i Haugesund, som blant annet har ansvar for et nytt faglig nettverk som skal følge opp samarbeidsavtale 10 om forebygging og folkehelse mellom helseforetaket og kommunene.
Snakker vi samme språk? Gruppearbeid på Tankesmia. Foto: Lars Lindtner.
Gruppa som deltok kom blant annet fram til at følgende er viktig når vi nå skal samarbeid på tvers i folkehelsearbeidet:
- Bruke enkelt språk
- Unngå «stammespråk»
- Unngå f.k (forkortelser)
- Sitte rundt samme bord
- Enes om felles mål
- Sikre kommunikasjon
- Bevissthet rundt ulikhetene
Vi fikk laget tre videoer fra samlinga som har blitt delt på sosiale medier. Tanken har vært å vekke litt nysgjerrighet for temaet “der ute” hvor dette arbeidet skal foregå. Vi jobber også med et kompendium som skal vise hvordan vi gjennomførte tankesmia, og hva som kom ut av den. Du kan se de tre filmene her:
- Hva handler egentlig folkehelse om?
- Hva synes DU folkehelse handler om 1?
- Hva synes DU folkehelse handler om 2?
Take home message: Når alle sektorer skal jobbe sammen for å sikre en god folkehelse, er det viktig at vi forstår hverandre. Vi trenger ikke på død og liv kalle alt for «folkehelsearbeid», men det må anses som viktig at de enkelte aktørene bruker egne ord som gjør at de føler eierskap til et felles mål om bedre folkehelse, gode levekår og trivsel.
«Kommunelegenes rolle i folkehelsearbeidet»
Du kan lese mer om prosjektet «Kommunelegenes rolle i folkehelsearbeidet» hos Extrastiftelsens presentasjon av prosjektet.
Jeg vil benytte anledningen til å takke mine veiledere, Extrastiftelsen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, NTNU og NSDM for støtte og godt samarbeid så langt. Jeg vil også takke Helse Fonna som lar meg ta del i forskningsmiljøet deres i Haugesund, der det også er en økende interesse for forskning i grensesnittet mellom helseforetak og kommuner. Takk også til Norsam for støtte til gjennomføring av tankesmia, til Fousam for samarbeid om tankemsia, og til idérike Lars Lindtner for hjelp med foto, film og layout.
Referanser
1. Synnevåg ES, Amdam R, Fosse E. Public health terminology: Hindrance to a Health in All Policies approach? Scandinavian journal of public health. 2017.