Gjesteblogger: Leif Rune Skymoen, Nansen Neuroscience Network
Bli med i diskusjonen: Nansen Neuroscience Network (NNN) arrangerer et nasjonalt møte i Oslo 17. oktober der de spør: Kan vi løse demensgåten? Og hvilken rolle kan rolle Norge spille? I panelet sitter blant annet Stig Slørdahl. NNN inviterer deg til å bli med i debatten på Twitter under hashtagen #demens2013.
I dag lider 71.000 nordmenn av demenssykdommer. I 2040 vil dobbelt så mange være rammet. Det er mange, og 2040 er ikke lenge til.
Demenssykdommene fører til mye lidelse for dem som rammes og deres pårørende. Sykdommene utgjør også et voksende problem for helsevesenet og for samfunnet som helhet. Demenspasienter krever et omfattende omsorgsapparat for å ha en verdig hverdag, og den aldrende befolkningen gjør at antallet som er rammet øker i rask takt. Det er derfor et stort behov for medisinske fremskritt på dette området.
Verden over pågår det et intenst forsknings- og utviklingsarbeid for å avsløre hemmelighetene bak demenssykdommene og å finne nye måter å diagnostisere, forebygge og behandle dem. Det er fortsatt mye vi ikke vet, men samtidig skjer det små og store fremskritt hele tiden. Det har de siste årene kommet flere nye verktøy og metoder for å diagnostisere Alzheimers sykdom, som er den vanligste demenslidelsen. Et klart mål er å kunne påvise sykdommen så tidlig som mulig, helst før symptomene inntreffer. Da symptomene først har inntruffet, er det begrenset hvor mye en behandling kan utrette. Det er derfor viktig å komme til i et tidlig stadium. Flere norske miljøer har spennende forskning og utvikling innenfor nettopp dette feltet.
Et klart mål er å kunne påvise sykdommen så tidlig som mulig, helst før symptomene inntreffer.
Nye legemidler er også under utvikling. Et flertall av disse har helt nye angrepspunkt og virkemekanismer, og de er rettet mot å bremse de skadelige prosessene og hindre sykdommen i å utvikle seg. Lykkes disse strategiene vil de føre til et helt annet behandlingstilbud enn de rent symptomlindrende medikamentene vi har i dag. Noen av de nye legemidlene kan være tilgjengelig for pasienter i løpet av få år dersom de i de pågående studiene viser seg å være tilstrekkelig sikre og effektive.
Lykkes disse strategiene vil de føre til et helt annet behandlingstilbud enn de rent symptomlindrende medikamentene vi har i dag.
Alt utviklingsarbeid bygger på solid grunnforskning og klinisk forskning. En forutsetning for fremskritt er derfor samspill mellom de ulike aktørene. Internasjonal FoU-virksomhet er inne i en brytningstid, og dette har åpnet et mulighetsrom for forskningsgrupper og små, forskningsbaserte firma i Norge. De internasjonale aktørene søker samarbeid med slike miljøer, og vi har da en unik mulighet til å bidra til de sårt trengte fremskrittene. Norge og NTNU har blant verdens desidert beste forskningsmiljøer innen nevrovitenskap. Det og flere andre faktorer gjør at vi har forutsetninger for å gjøre betydelige bidrag.
Nansen Neuroscience Network ønsker å være en samlende kraft for norsk nevrovitenskap. Vi ønsker å sette norsk forskning og utvikling på dagsorden og å mobilisere det norske miljøet. På vårt møte i Oslo den 17. oktober spør vi derfor: Kan vi løse demensgåten? Og hvilken rolle kan Norge spille? Vi har samlet et knallsterkt felt for å svare på disse spørsmålene og kjøre debatt. Blant annet stiller NTNU sin egen Stig Slørdahl i panelet. Hele programmet kan ses på våre hjemmesider.
Vi ønsker også å stimulere til en debatt om disse temaene, blant annet ved å bruke Twitter. Du finner oss på @NansenNeuro. Vi ønsker dine innspill i diskusjonen. Merk dem med hashtag #demens2013.
Husk også å støtte opp om TV-aksjonen 20. oktober, som går til Nasjonalforeningen for Folkehelsen og deres demensarbeid.