Blogger: Steinar Krokstad
Våre barn er kanskje født med gullskje i munnen – likevel rapporteres det flere bekymringsmeldinger til barnevernet og flere barn har behov for tilrettelagt undervisning. (Foto: istockphoto.com)
Det er straks skole- og barnehagestart, og våre tanker vender seg mot barna. Mange hevder at det å bli født i Norge er å bli født med gullskjea i munnen. Velstand og rettferdige samfunn skaper god folkehelse. Nyfødte kan forvente å leve til de er over 80 år i Norge, mens i verdens fattigste land er forventet gjennomsnittlig levealder fortsatt under 50 år.
Men hvordan kan det da ha seg at antallet bekymringsmeldinger til barnevernet øker betydelig? Samtidig avdekkes et økende behov for tilrettelagt undervisning i skolen.
Flere og flere elever tas ut av klassen og får individuell hjelp. For kommunene skaper dette alvorlige økonomiske prioriteringsproblemer, for kommunenes inntekter øker ikke selv om antallet barn som skal ha hjelp øker.
Når barna kommer opp i ungdomsårene kan problemene vise seg i form av frafall fra skolen. Noen faller ut allerede i ungdomsskolen, men det store antallet frafallet skjer i videregående skole.
Opptil 30% fullfører ikke den videregående opplæringen. En studie fra ungdomsdelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Ung-HUNT) har vist at dette kan ha stor betydning for arbeidslivsdeltakelse i ung voksen alder.
En annen studie har vist at psykiske helseplager blant ungdom og deres foreldre også har stor betydning. Når det gjelder fysisk helse viser data fra Ung-HUNT at andelen barn og unge som får overvekt og fedme også har vært økende. Så hva skal vi egentlig tro om oppvekstsvilkårene?
Så hva skal vi egentlig tro om oppvekstsvilkårene?
Hvilke behov har barn? Filosofen Jürgen Habermas har pekt på barns subjektive behov for trygghet, kjærlighet og respekt, for å bli sunn og trygg og psykisk og fysisk frisk og arbeidsfør i ungdommen og voksen alder. Barn har også behov for gode, nære og trygge nettverk, for å kunne bli både empatiske og solidariske og inngå i positive spiraler med andre og løfte både seg selv og andre. Barn har behov for å leve i en verden fylt av god kultur, økonomi, litteratur, musikk og kunst, og et fysisk miljø med naturopplevelser.
Når vi vurderer oppvekstsvilkårene opp mot disse behovene, er det vel ingen tvil om at det for de aller fleste er godt å vokse opp i Norge. Vi skårer høyt på de fleste objektive helse- og sosioøkonomiske mål, og barnedødeligheten har også gått betydelig ned og er blant de laveste i verden.
Vi skårer høyt på de fleste objektive helse- og sosioøkonomiske mål
Men vi vet kanskje mindre om barns sosiale nettverk og forholdene i kjernefamiliene. Økende alkoholbruk blant voksne og hyppighet av samlivsbrudd påvirker barns levekår.
Alt i alt tror jeg likevel at økningen i barnevernssaker og behovet for spesialundervisning bunner i økende rapportering av problematiske forhold, og økende krav til «høy standard» som kommer i kjølvannet av velstandsutviklingen. Vi avdekker flere som har behov for ekstra hjelp. Vi avfinner oss ikke med at så mange faller ut av skolen, til tross for at slett ikke alle får store problemer av den grunn.
Samtidig viser data fra HUNT og andre kilder at det er trekk ved velstandsutviklingen som trenger mer oppmerksomhet for å sørge for best mulig oppvekstsvilkår for de nye generasjonene.
Takket være ungdommer i Nord-Trøndelag som har fylt ut spørreskjema og latt seg måle og veie, har vi mye kunnskap om ungdommers helse.
Takket være ungdommer i Nord-Trøndelag som har fylt ut spørreskjema og latt seg måle og veie, har vi mye kunnskap om ungdommers helse. En ny runde av Ung-HUNT er planlagt i 2017, Ung-HUNT4. Da får vi vite enda mer om endringer i barns levekår i dag ved å måle hvordan de har det i de påfølgende ungdomsårene.