Blogger: Karin De Ridder
I Norge og ellers i Europa er skolefrafall en stor utfordring, med store individuelle så vel som samfunnsmessige konsekvenser. Det har vært lite forskning på hvilken rolle ungdommenes helse spiller, altså sammenhengen mellom egen helse i ungdomstida og skolefrafall.
Som ledd i en større satsning ved Institutt for Samfunnsmedisin ved NTNU (finansiert av blant annet Norges forskningsråd, Samarbeidsorganet og NTNU) har vi undersøkt forekomsten av helseproblemer og skolefrafall blant nesten 9000 ungdommer i Nord-Trøndelag. Ungdommene var mellom 13 og 19 år da de svarte på spørreskjema om sin egen helse (Ung-Hunt1 i 1995 – 1997). Disse helseopplysningene ble anonymt koblet til andre datakilder for å få registrert om de hadde fullført videregående skole eller ikke. Koblingene ble foretatt med tillatelse fra Regional etisk komité. Skolefrafall ble definert som å ikke ha fullført videregående skole på en alder av 24 år.
17% av studiedeltakerne hadde ikke fullført videregående ved fylte 24 år.
I alt 17% av studiedeltakerne hadde ikke fullført videregående ved fylte 24 år. Ungdommer som rapporterte om helseproblemer i ungdomstida hadde høyere risiko for skolefrafall for alle studerte helseproblemer (kronisk sykdom, flere rapporterte kroppslige symptomer, psykisk uhelse, søvnvansker, konsentrasjonsproblemer, dårlig rapportert helse, overvekt og fedme).
I min doktorgradsarbeid fant jeg at familiefaktorer har stor betydning for skolefrafall (slik som felles arv og oppvekstmiljø), og ungdommer fra familier med lav utdanning hadde betydelig høyere risiko for skolefrafall. Familiens sosioøkonomiske status kunne imidlertid ikke forklare de sammenhengene som forskerne fant mellom helseproblemer og skolefrafall. Også en sammenlikning mellom søsken med varierende grad av helseproblemer, viste at ungdommer med selvrapporterte helseproblemer hadde større frafallsrisiko enn sine søsken uten slike helseproblemer.
Den sviktende integreringen i skolesystemet for ungdommer med svak helse er en klar utfordring for både skole og samfunnsliv.
Resultatene indikerer at ungdomshelse kan spille en viktig rolle i overgangen fra ungdomstid til voksen liv, og særlig om samspillet mellom egen helse og opplevde krav og muligheter i utdanningsprosessen. Kanskje er det på tide å rette blikket mot tiltak både i skolehelsetjenesten og på skolens pedagogiske metoder. Uansett er den sviktende integreringen i skolesystemet for ungdommer med svak helse en klar utfordring for både skole og samfunnsliv.
publikasjoner:
- Karin A A De Ridder, Kristine Pape, Koenraad Cuypers, Roar Johnsen, Turid Lingaas Holmen, Steinar Westin and Johan Håkon Bjørngaard
High school dropout and long-term sickness and disability in young adulthood: a prospective propensity score stratified cohort study (the Young-HUNT study)
BMC Public Health 2013, 13:941 doi:10.1186/1471-2458-13-941 - De Ridder KAA, Pape K, Johnsen R, Holmen TL, Westin S, et al. (2013)
Adolescent Health and High School Dropout: A Prospective Cohort Study of 9000 Norwegian Adolescents (The Young-HUNT).
PLoS ONE 8(9): e74954. doi:10.1371/journal.pone.0074954
Studien er også omtalt på engelsk