Av Arne Holst-Jensen (Veterinærinstituttet), Eystein Skjerve (NMBU), Lisbeth Rannem (NTNU)
Mennesker og dyr påvirker hverandres helse i stort omfang. Dyr og mennesker utveksler virus, parasitter og bakterier som kan gi alvorlige smittsomme sykdommer og spre antibiotikaresistens. Også sannsynligheten for å utvikle mange sykdommer knyttet til immunforsvaret og mental helse påvirkes av kontakt. Vi har mangelfulle kunnskaper om dette samspillet. Derfor skal det nå forskes på samspillet mellom dyrs og menneskers helse i HUNT4. Det skjer i et eget underprosjekt kalt HUNT Én Helse (HUNT One Health).
HUNT One Health forsker på sammenhengen mellom helse hos dyr og mennesker.
Vårt kalde klima, vår plass i utkanten av kontinentet og restriktiv bruk av antibiotika har gitt oss færre problemer knyttet til mikroorganismer enn mange andre land. Dette vil sannsynligvis endre seg framover. Nordmenn reiser mer, og flere reiser til Norge fra andre deler av verden. Mange tar med seg nye mikroorganismer fra utlandet. Dette gjelder også dyr som blir med på ferier, importeres eller blir med i kofferten uten at vi er klar over det. Flere nye dyrearter har kommet til Norge de senere årene, både som kjæledyr, i landbruket og ved innvandring fra naboland. Planteimport har på samme måte bidratt til at en lang rekke nye skadeinsekter, skadedyr og plantesykdommer har kommet til Norge. Dyr og planter i naturen kjenner ikke til grensene mellom land, og dyr i fangenskap kan komme i kontakt med andre dyr, rømme eller bli satt fri. Alt dette kan bidra til å spre smitte.
Mer kunnskap om overførbare infeksjonssykdommer
Flertallet av de 1400 kjente infeksjonssykdommene som kan ramme mennesker, er overførbare mellom dyr og mennesker. De er altså det vi kaller zoonoser, og inkluderer nesten alle nyere infeksjonssykdommer som for eksempel HIV/AIDS, svineinfluensa, ebola, borreliose og diaré og nyresvikt forårsaket av farlige E. coli. Antibiotikaresistens har tilsvarende spredningsveier som zoonoser.
Når virus, bakterier og andre mikroorganismer overføres til nye vertsarter, f.eks. fra gris til menneske, øker også sannsynligheten for at det utvikles nye genetiske varianter. Disse kan igjen skape nye problemer ved overføring til nye vertsarter, f.eks. fra menneske til fugl. Det er derfor viktig å studere slike sykdommer hos både mennesker og andre dyrearter.
Smitte kan også overføres mellom ville og tamme dyr, og via mat, vann og insekter. Miljøet omkring alle mennesker og dyr spiller derfor en viktig rolle. Dette er et internasjonalt anerkjent faktum, og førte til at man i 2008 med ulike FN-organer i spissen etablerte begrepet One Health. Begrepet peker på at helse hos mennesker, dyr og miljø henger sammen.
Samfunn – også inne i kroppen
Hver enkelt av oss, menneske eller dyr, er som land eller kontinenter for mikroorganismer som kan danne store og kompliserte samfunn i og utenfor kroppen. Disse mikroorganismene påvirker hverandre og sine omgivelser, altså vår kropp og helse, på samme måte som vi mennesker og dyr påvirker våre omgivelser, dvs. andre mennesker og dyr, landskap og miljø. I tarmen hos et voksent menneske finnes det hundrevis av bakteriearter, og menneskeheten har til sammen opp mot 40.000 tarmbakteriearter. En voksen person består av flere billioner (tusen milliarder) celler, og enda litt flere bakterieceller og viruspartikler. I tarmen bidrar mange av bakteriene til å fordøye maten. Drøvtyggere og noen andre dyregrupper er faktisk helt avhengige av slike mikroorganismer. Om en mikroorganisme er nyttig eller skadelig kan avhenge av tid og sted. Ofte samarbeider flere arter, omtrent slik vi kjenner produksjonskjeder i næringslivet. Noen tar seg av råvarene, andre bearbeider og foredler i ulike stadier, noen er gode på transport eller markedsføring, og noen er snyltere på resten.
Når vi mennesker får tilgang til nye matvarer, nye verktøy eller leker, eller møter andre med helt nye tanker og ideer så skjer det ting. Ofte er det vanskelig å forutsi nøyaktig hva. Ny teknologi, ikke minst innen dataanalyse, gjør det nå mulig å studere og finne mønstre i det tilsynelatende ustrukturerte og komplekse. Samfunn av mikroorganismer kan studeres på denne måten, og da tar man gjerne utgangspunkt i deres arvestoff. Avføring og spytt er særlig egnet til slike studier, mens blodprøver og vevsprøver er nyttige om man vil studere hva som skjer med verten, – et menneske eller dyr.
Overføring av mikroorganismer
Den fjerde runden med innsamling av biologisk materiale og andre data for Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT4) er nå i gang. Underprosjektet Én Helse vil se spesielt på sammenhengene mellom menneskers og dyrs helse. I HUNT4 samles det for første gang inn avføringsprøver fra mennesker, og Én Helse-prosjektet samler inn avføringsprøver fra dyr som eies av deltakere i HUNT 4. Det gir unike muligheter for å kunne sammenligne og finne ut i hvor stor grad og på hvilken måte det skjer en overføring av mikroorganismer mellom mennesker og dyr. Da kan vi også lære mer om hva som kan gi eller forebygge sykdom, og hvordan vi kan legge til rette for god helse hos både mennesker og dyr.
I Én Helse-prosjektet samarbeider HUNT og de veterinærfaglige miljøene i Norge, og i første omgang fokuseres det på dyreartene hund, hest, sau, gris og ku. Innledningsvis, fram til midten av 2019, vil det bare samles inn avføringsprøver fra noen få individer fra hver besetning der det er flere dyr. Det vil gi et godt utgangspunkt for innledende studier som kan bidra til å orientere den videre forskningen. På litt lengre sikt vil det også bli samlet inn blod og spyttprøver fra hele besetninger. Alt forskningsmateriale vil bli gjort tilgjengelig for nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid.
Kontakt med dyr kan gi mennesker bedre helse
I iveren etter å bekjempe infeksjonssykdommer har man ofte benyttet midler som dreper og fjerner både skadelige OG nyttige mikroorganismer. En konsekvens er at immunsystemet i mindre grad trenes opp til å kjenne igjen og skille mellom venn og fiende, og man har fått en sterk økning i immunrelaterte sykdommer. Interessant nok har mange av disse sykdommene først nylig blitt koblet til immunresponser, mens man tidligere har lett etter andre og til dels psykiske forklaringer. Mye tyder på at mikroorganismer i tarmen også påvirker mental helse. Vi vet fortsatt altfor lite om effekten av kontakt med dyr, men vi vet at omgang med dyr også kan forebygge sykdom. Det er sikre holdepunkter for at tidlig dyrekontakt kan forebygge allergi.
Menneskets kontakt med dyr kan også spille en viktig rolle for menneskers psykiske og sosiale helse. Mange opplever at dyr gir glede og trygghet. Dyr kan bringe mennesker inn i nye sosiale sammenhenger. For eksempel utløser hundelufting ofte møter og samtaler med andre mennesker (og hunder). Kontakt med dyr kan også gi bedre sosial funksjon.
Vil forebygge sykdom
Ved oppstart av Én Helse-prosjektet vet vi nesten ingen ting om den mikrobiologiske «normaltilstanden» hos norske mennesker og dyr. Vi vet også altfor lite om hva som er årsaker og hva som er virkninger når vi observerer helseproblemer og endringer i samfunn av mikroorganismer. Målet med Én Helse-prosjektet er å utvikle kunnskap som kan forebygge sykdom og gi god helse og livskvalitet til både mennesker og dyr. Gjennom helhetlig tilnærming reduserer vi også risikoen for å skape et nytt problem hver gang vi løser et gammelt. Det vil hele samfunnet tjene på.