Blogger: May Britt Drugli
Professor ved RKBU Midt-Norge
Nobelprisvinner Kailash Satyarthis sa følgende i sin tale under utdelingen av fredsprisen for 2014: «Hvem er disse barna som syr fotballer, men som aldri har spilt fotball? De er våre barn. Hvem er disse barna som jobber i gruver for å utvinne steiner og mineraler? De er våre barn. Hvem er disse barna som høster kakao, men som ikke vet hvordan sjokolade smaker? De er alle sammen våre barn. Devli var født inn i flere generasjoners gjeld og gjeldsslaveri i India. Da hun satt i bilen min rett etter at hun ble reddet, spurte denne åtte år gamle jenta meg: Hvorfor kom du ikke før?»
Det samme spørsmålet stiller tusener av barn seg i Norge hver dag, hvorfor kommer det ingen og hjelper meg?
Mange norske ettåringer vil i disse dager oppleve et nytt hverdagsliv. Til nå har de fleste av dem tilbrakt tiden i vante omgivelser sammen med noen få personer som de kjenner godt. De har fått mye en-til-en kontakt og er vant til at deres behov stort sett raskt blir forstått og tatt hensyn til. For at små barn skal få en god overgang til barnehagelivet, trenger mange en tilvenningsperiode sammen med foreldrene som varer mer enn tre dager og de drar stor nytte av at barnehagen har en såkalt kontaktpersonordning. I tillegg trenger de mye tid sammen med foreldrene sine når de ikke er i barnehagen. Små barn lever i nuet og hver dag skal være en god dag, både hjemme og i barnehagen.
Et lite barn som ikke kan forberedes på det som skal skje, for eksempel gjennom verbale forklaringer, og overgangen til barnehagen vil derfor kunne oppleves som relativt krevende. Ettåringen må bruke mye energi på å bli kjent med nye mennesker, prøve å gjøre seg forstått overfor noen som ikke umiddelbart vet hva barnets ulike uttrykk, lyder og bevegelser betyr, samt på å innordne seg etter nye rutiner ved måltider, stell, legging, lek og så videre. I tillegg må ettåringen lære seg å leve med savnet av foreldrene. I denne nye situasjonen er det svært viktig at barna raskt erfarer at barnehagen også er et godt sted å være, og her kan både foreldre og de ansatte i barnehagen gjøre mye.
“Delt omsorg”
Barnehagen, som den profesjonelle aktøren, har ansvar for aktivt og på ulike måter å invitere foreldrene inn til et gjensidig samarbeid til beste for barnet. Foreldre og personal kan sies å ha ”delt omsorg”, og da er et nært samarbeid med blant annet mye utveksling av informasjon helt nødvendig. En mor jeg en gang intervjuet sa: ”Jeg trenger mye informasjon om barnehagen, men jeg vet ikke helt hva jeg skal spørre om. Jeg vet jo ikke hvordan en barnehage fungerer og hva de mener jeg skal gjøre eller fortelle. Jeg har ikke vært i en barnehage siden jeg gikk der selv”.
Små barn bør få tid til å gjøre seg kjent i barnehagen mens foreldrene er tilstede. Foreldrene representerer kontinuitet og trygghet for barnet, og letter barnets utforskning av nye relasjoner og et nytt miljø. Hvis barnas behov skal legges til grunn, vil de fleste små barn trenge mer enn tre dager for å slå seg til ro i barnehagen. Noen barnehager har fortsatt en regel om at foreldre kun kan være sammen med barnet de tre første dagene, og mange foreldre setter på sin side av kun av tre dager fordi det er det antallet arbeidsgiver dekker.
Både foreldre og barnehage bør være fleksible og gi de barna som trenger det en tilvenningsperiode med foreldrene tilstede i barnehagen på minst en uke, eventuelt to uker. Videre bør barnet ha relativt korte dager de første par ukene alene uten foreldrene. Forskning viser at små bars stressnivå er svært høyt disse ukene, noe som tyder på at dette er en særlig krevende tid for dem.
Nær relasjon til én i personalet
For at en ettåring skal slå seg til ro og oppleve seg trygg i barnehagen, må hun eller han etablere en nær relasjon til minst en i personalgruppen. Barnet må erfare at den nye voksne forstår og er i stand til å møte barnets behov i de ulike daglige situasjonene. Hvis barnehagen bruker såkalte kontaktpersoner ser man at barnets tilvenning lettes. Kontaktperson betyr at hver enkelt i personalet har et særlig ansvar for en gruppe barn og jobber ekstra for å etablere en god relasjon til disse. Barna vil dermed vite ”hvem det er som tar seg av meg når jeg er i barnehagen”, noe som er helt essensielt for ettåringen.
Når små barn vet at de har en voksen som de kan ty til ved behov, opplever de trygghet og kan flytte sin energi over på utforskning av andre personer (voksne og barn) og av miljøet i barnehagen. Jeg mener at alle barnehager burde bruke kontaktpersoner når små barn begynner der. Ingen små barn vil greie å gjøre seg kjent med mange nye voksne på en gang. Blir de nødt til det, vil deres tilvenningsprosess hemmes og bli unødvendig krevende for dem. Slett ikke alle barnehager bruker i dag kontaktpersoner ved barnehagestart.
Foto: Photos.com
Roer seg etter 4-5 måneder
Ulike studier tyder på at etter en måned har de fleste små barn funnet mye ut av det å være barnehagebarn, men at det er først etter fire til fem måneder at de helt har slått seg til ro. Det betyr at hele det første semesteret bør pedagogikken på småbarnsgrupper handle om det nære og stimulerende samspillet mellom personal og barn, samt barna i mellom inne og ute i barnehagen. Småbarna har mer enn nok med å bli godt kjent og utforske det barnehagen har å by på i denne perioden, og det er best for dem om personalet også vier alt sitt engasjement i denne prosessen.
Foreldre til små barn bør derfor være mer opptatt av om barna deres opplever det gode samspillet i barnehagen enn å pushe på at personalet skal ta med barna på turer og andre opplevelser utenfor barnehagens område. Dette kan med fordel vente noen måneder.
Viktig med et hverdagsliv
I tillegg bør foreldre til små barnehagebarn være opptatt av å ha mye eget hverdagsliv sammen med barna sine. Når barna tilbringer mye tid utenfor hjemmet, har de et stort behov for mye tid også sammen med foreldrene. Det er foreldrene som er aller viktigst for små barn og det er de som er best i stand til å regulere barnets følelser når hun eller han for eksempel er sliten etter en lang dag eller uke i barnehagen.
Selv om norsk barnehagekvalitet generelt er god, viser studier at den varierer. Det samme gjør rutiner som benyttes når småbarna skal begynne i barnehagen. Jeg er mye rundt og møter både barnehagepersonal og foreldre, og det er slett ikke bare suksesshistorier som fortelles om små barns første måneder i barnehagen. Det betyr at det fortsatt er noe å hente på å rette fokus mot de gode rutinene for denne perioden. Små barn er prisgitt de rammebetingelsene som voksne gir dem, de kan ikke stille spørsmål ved disse eller tydelig formidle hva som er best for dem.
Tilvenningen til barnehage må derfor ta utgangspunkt i vår kunnskap om ettåringenes særlige behov for trygghet, forutsigbarhet og stabilitet.
Hør May Britt Drugli snakke om ettåringen i barnehagen i
Søndagsåpent på NRK P1 02.08.2015
Her og nå på NRK P1 03.08.2015
Intervju fra RKBU i 2014:
RKBU Midt-Norge driver forskning, utvikling, undervisning og formidling innenfor barn og unges psykiske helse og barnevern. Senteret ligger under Det medisinske fakultet og er et av fire regionsenter i Norge. Følg RKBU Midt-Norge på Facebook og Twitter.