BUP Familieseksjon, Sykehuset Levanger (Foto: Helse Nord-Trøndelag)
av Tormod Rimehaug, førsteamanuensis RKBU Midt-Norge
Familieambulatoriet er et forebyggende tiltak som har lykkes med å fange opp, før barnets fødsel, familier som har en høy sammensatt risiko for barnets framtidig helse og utvikling. Tre sykehusdistrikt som etablerte slike pilottjenester viste i betydelig reduksjon av dårlig utviklede premature barn og forekomst av lav APGAR-skåre ved fødselen.
Et nytt tiltak
Tormod Rimehaug (foto: Frode Fossvold-Jørum, RKBU Midt-Norge)
Tre forsøksprosjekt (piloter) med Familieambulatoriet (FA) ble startet i Levanger, Namsos og Vestre Viken i 2009 for å støtte foreldre i risiko på grunn av rus eller psykiske problemer nå eller tidligere. Hensikten var å støtte foreldreskapet fra svangerskapet til skolestart for å oppnå god utvikling og psykisk helse for barnet. Piloten er nå over i ordinær drift, og mange andre lignende tjenester har blitt etablert eller er på vei.
Virkning på nyfødtes helse?
En studie ved RKBU Midt-Norge (IPH/MH NTNU) (Rimehaug 2019 BMC Health Service Research) brukte Medisinsk Fødselsregister til å sammenligne befolkningen i de tre områdene i Nord-Trøndelag og Viken i 2009-2013 med de fire årene før dette, og med hele Norge 2005-2013. Start av FA-pilotene ble fulgt av en nedgang i forekomsten av undervektige tidligfødte fra 1,39 % til 0,94 %. Det betyr 70 færre enn forventet i løpet av de fem årene – 14 hvert år i pilotområdene. Samtidig falt forekomsten av barn født med en lav APGAR-skåre i pilotområdene, mens den steg i resten av landet. Forskjellen utgjorde 57 barn – 12 barn mindre hvert år i pilotområdene.
Riktig rekruttering?
En studie ved Sykehuset Levanger (Holden 2019 Tidsskrift for psykisk helsearbeid) viser at FA rekrutterer familier med høy risiko. Journalene til 169 mødre og barn som hadde mottatt FA-tilbud ble gjenomgått. Alle hadde dokumentert risiko i journalene, gjennomsnittet var 7 risikofaktorer, og 80 % hadde mer enn 4 risikofaktorer. Mesteparten av den dokumenterte risikoen handlet om de voksne i familien, dvs. barnets omgivelser, mens bare halvparten av barna hadde registrert noen tegn til bekymringsfull utvikling.
For 28 % var det journalført bekymring for samspill eller tilknytning, men helsepersonell vurderte foreldrekompetansen som god for 44 % av mødrene og åtte av ti foreldre beskriver barnet sitt positivt. 1/3 hadde kontakt med barnevernet og 1/10 hadde mistet omsorgen for barnet.
Nå vil vi undersøke de neste fem årene for å se om den gode effekten er der fortsatt, og andre nyetableringer har fungert på samme måte. Vi vet fortsatt lite om hvorvidt Familieambulatori-tiltak får betydning for barnets utvikling fram mot skolealder.
Dette blogginnlegget er også publisert på fagbloggen Tilbeste.no.