Bloggere: Siri Bakken, professor ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, Gøril Thomassen, professor ved Det humanistiske fakultet og Trine Moholdt, forsker ved Det medisinske fakultet.
Alle er representanter i ledergruppen for NTNU Helse.
For å forbedre og opprettholde helsa vår, er vi avhengig av samarbeid på flere samfunnsområder. Vår velstand har gitt oss nye helseutfordringer, og vi ser en økning i hele verden i forekomst av livsstilsykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdommer og psykiske lidelser. Denne økningen har sammenheng med at vi lever lengre, men også hvordan vi lever livene våre, med mindre fysisk aktivitet, dårlig kosthold, mer individualisering, og flere og nye psykiske belastninger. For å sette søkelys på hvordan vi kan tilrettelegge for god helse i befolkningen, må vi inkludere oppveksten til barn og unge, by- og bomiljøutvikling, hvordan våre fysiske omgivelser kan gi økt livskvalitet, hvordan helsetjenestene fungerer og belyse hvordan enkeltindividet kan ta større ansvar for sin egen helse.
Vi trenger å vektlegge forebygging og helsefremming, både gjennom økt tverrfaglighet i forskningsmiljøene og med å styrke samspillet med spesialisthelsetjenesten og kommunene. Dette er bakgrunnen for at NTNU Helse arrangerer seminaret “Er det verdt å investere i helsefremming?” 28.april i Trondheim. Her deltar internasjonale og nasjonale innledere for å belyse helsefremming fra fagområdene arkitektur, psykisk helse, fysisk aktivitet, barn og unge og helsetjenesten. Formålet med seminaret er å få fram hvordan helsefremming forstås i ulike fagfelt og sektorer, og hvordan vi i tettere samspill kan bidra til forme framtidas helsetjeneste. Vi må finne verktøy for å budsjettere med helsefremming, fordi gevinsten vil kunne være formidabel også økonomisk sett.
Vi må øke tverrfagligheten i helseforskningen. For å løse våre største helseutfordringer trenger vi mer forskning på hva som gjør oss friske og hvordan vi kan forbli friske. Her trengs forskning på enkeltindividet, og på interaksjonen mellom profesjonsutøvere og brukere, men også på hvordan vi kan gjøre samfunnet, de nærmeste omgivelsene og hjemmet til en god arena for å utvikle og ivareta god helse. For å lykkes i dette, er vi avhengig av innsats på alle områder i samfunnet.
Flere stortingsmeldinger de siste årene, både Samhandlingsreformen, Folkehelsemeldingen og Morgendagens omsorg, gir nye retninger for helsetjenestene i Norge. Den varslede demografiske utviklingen med flere eldre, flere som lever med kroniske sykdommer og økte offentlige helseutgifter, er noen av årsakene til at sentrale myndigheter gir signaler om endring. Helsetjenesten skal i større grad flyttes fra det syke til det friske, fra behandling til forebygging, helsefremming og mestring.
Ifølge Verdens helseorganisasjon vil psykiske lidelser trolig være den aller viktigste årsak til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020. Helse- og omsorgsminister Bent Høie er tydelig på at psykisk helse og det forebyggende arbeidet skal prioriteres sterkere framover. Dette er viktig, spesielt når vi har kunnskap om at psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risiko for både frafall i skolen, dårligere psykisk og fysisk helse senere i livet og rusmisbruk. På dette området er det helt avgjørende med tidlig innsats, og her har helsestasjon, barnehage og skole en viktig rolle.
Vi møter flere utfordringer i et framtidig helsevesen. En av utfordringene er å tilpasse både helsetjenester, helseinformasjon og helsepolitikk, for å imøtekomme sosiale ulikheter i befolkningen. Økt teknologisering og økende kulturelt og språklig mangfold i helsevesenet og i samfunnet for øvrig, gjør at arbeidsmåter og forutsetninger for kontakt mellom pasienter og helsevesen endrer seg. God kommunikasjon er en viktig faktor for å lykkes. Det er også behov for å øke brukernes mestring og muligheter for å være selvhjulpne, gjennom bedre forebygging, tilrettelegging og bruk av teknologi.
Selv med store utfordringer på helseområdet, ser vi tegn til positive endringer på flere områder. Det fusjonerte NTNU, med blant annet en reorganisering av medisin- og helsefag, gir en unik mulighet til å gjøre ting på nye måter og sikre tverrfaglig samarbeid om bærekraftige helseløsninger. Ved Det medisinske fakultet ved NTNU pågår nå en utredning med endringer i medisinerutdanningen, der forebygging og helsefremmende arbeid skal bli et sentralt og gjennomgående fokus for fremtidige legestudenter. Ved NTNU forskes det mer på hvordan ulike helsetjenester i kommunene bidrar til å styrke det forebyggende og helsefremmende aspektet. Innenfor arkitektur og design er helsefremmende omgivelser et viktig forskningsfelt. Her er evidence-based design (EBD) et fagområde som fokuserer på empiri innenfor omgivelsenes påvirkning på oss og hvordan dette bør påvirke design. Kommunikasjon er også et viktig forskningsfelt, som fokuserer på forutsetninger for deltakelse og medvirkning i samtaler mellom profesjonelle og brukere. De siste årene har også forskning vist sammenhengen mellom fysisk aktivitet og god helse. I forrige uke åpnet en ny nasjonal kompetansetjeneste ”Trening som medisin” ved St.Olavs Hospital og NTNU, som skal gi norske leger og helsepersonell råd om hvordan fysisk aktivitet kan brukes i medisinsk øyemed.
Selvsagt er det verdt det å investere i helsefremming! Forskning viser at riktig utforming av omgivelsene, forebygging og tidlig innsats, er livsforlengende for enkeltmennesket og lønnsomt for det offentlige. Likevel trenger vi mer kunnskap om å forebygge på best mulig måte. En annen utfordring er hvordan vi skal få til endringer. Hvordan skal lovgivning, stortingsmeldinger og forskning spille sammen på en slik måte at vi styrker helsa i barne- og ungdomsårene, i voksenlivet og i alderdommen? Vi må være innovative og tenke nytt i måten vi skal løse utfordringene på, må jobbe sammen for å skaffe mer kunnskap og gi råd om hvordan endringene skal implementeres i samfunnet. Den investeringen vi gjør i helsefremming og forebygging i dag, vil være helt avgjørende for at vi skal ha en god helsetjeneste i morgen.