Av Steinar Barstad, tidligere fagdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet og deltaker i arbeidet med å etablere Senter for omsorgsforskning. Han er nå pensjonist, men har kontor på Senter for omsorgsforskning ved NTNU på Gjøvik. I dette bloginnlegget ser han på forskningssenteret og omsorgsforskningen fra sitt ståsted.
De kommunale omsorgstjenestene er det mange som synser mye om, men ingen som har god nok kunnskap om. Omsorgssektoren i kommunene har om lag 120 milliarder kroner i årlige utgifter og utfører mer enn 140 000 årsverk for 360 000 tjenestemottakere i alle aldre i løpet av et år.
– Forskning på de kommunale omsorgstjenestene sektoren vil vokse raskt i årene som kommer og bli så stor som fagfeltet fortjener, mener Steinar Barstad, tidligere fagdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet og nå med kontor på Senter for omsorgsforskning. (Foto: Morten Sangvik)
Da Senter for omsorgsforskning ble etablert, var vi enige om å bygge nedenfra, være praksisnære og relevante for brukere, pårørende og ansatte i omsorgssektoren, for utdanningene og for planleggere, administrasjon og politikere i kommunene. Jeg tror det vil være fornuftig å fortsette med den strategien i ti år til.
Senter for omsorgsforskning
Senter for omsorgsforskning feiret 10 år under den 6. nasjonale konferansen for omsorgsforskning i høst. Denne tiåringen kan ta sin del av æren for at omsorg har blitt et forskningsfelt, og at interessen for omsorgsforskning har våknet i mange forskningsmiljøer slik at senteret etter hvert har fått konkurranse. Omsorgstjenestene er ikke lenger så «hemmelige tjenester».
Senteret har blant annet bidratt til å fjerne mytene om at omsorgstjenestene bare driver med sykehjem og eldreomsorg, og har gitt oss verdifull kunnskap om de nye yngre brukergruppene som har kommet til de siste 20 årene.
Det er fortsatt mye upløyd mark, men det er god grunn til å tro at forskningen på denne store sektoren vil vokse raskt i årene som kommer og bli så stor som fagfeltet fortjener.
Erkjennelse
Senterets offisielle historie startet med at regjeringen i St.meld. nr. 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening – Framtidas omsorgsutfordringer skrev «Sett i forhold til omsorgstjenestenes størrelse og omfattende virksomhet, er det gjort svært lite forskning på feltet. Regjeringen ser det derfor som en sentral oppgave å styrke forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til omsorgstjenestene og eldreomsorgen.»
Denne erkjennelsen hadde vokst fram i Helse- og omsorgsdepartementet gjennom arbeidet med Handlingsplan for eldreomsorgen. Kommunene hadde behov for dette, utdanningsinstitusjonene hadde behov for det. Den nasjonale politikken og den offentlige debatten hadde behov for mer kunnskap på omsorgsfeltet og en sektor som økonomisk og bemanningsmessig er like stor som sykehus og spesialisthelsetjeneste.
Synlige og forståelige
Forskningsformidling er av stor betydning. Det er ikke mange i omsorgssektoren som leser internasjonale tidsskrift og forskningslitteratur på engelsk – for å si det mildt. Derfor er jeg svært glad for Tidsskrift for omsorgsforskning – som nå virkelig begynner å ta av etter å ha blitt åpent tilgjengelig på nett. Glad er jeg også for det arbeidet som blir gjort for å få Omsorgsbiblioteket opp å stå og for rapportserien og nyhetssakene som presenteres på Omsorgsforskning.no og i sosiale medier.
Dette har gjort senteret synligere og tydeligere både i den faglige og den offentlige debatten om omsorgstjenestene. På lang sikt vil det føre til en mer opplyst mediedebatt, som i altfor mange år bare har handlet om tallet på sykehjemsplasser.
Ett senter – fem regioner
Det har vært av stor betydning at Senter for omsorgsforskning profilerer seg utad som ett senter med fem regionale enheter. Hver for seg er det små miljøer som har vokst litt forskjellig, og som har hvert sitt regionale nedslagsfelt. Til sammen begynner det imidlertid å bli et forskningsmiljø som er stort nok til å vise muskler. Kanskje vil framtida kreve litt mer styring for å få det hele til å henge sammen, der det nå har vært mer forsiktig koordinering.
Omsorgsforskningen skal også bidra til at helse- og sosialutdanningene blir tilført mer forskningsbasert kunnskap, og at det er et nært samarbeid mellom utdanning og forskning. Det er derfor senteret er lokalisert ved utdanningsinstitusjoner fra nord til sør.
Praksisnært
Det avgjørende er at senteret fortsatt driver med praksisnær forskning i tett og nært samarbeid med de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og kan bistå kommunene i deres planlegging og helse- og omsorgstjenesten med fagutvikling. Vi har vært enige om å prioritere tjenesteforskning, få oversikt, arbeide med de store linjene og ikke begrave oss i smale tema. Jeg mener vi må holde tilbake og konsentrere innsatsen å bygge nedenfra og være mest samfunnsfaglig orientert i den fasen vi når er i.
Den viktigste oppgaven er å bygge kompetanse i et forskningssvakt felt og løfte fram omsorgstjenestene, som fortsatt har lav faglig anseelse i helse- og sosialtjenestene. Det å bli forsket på gir status og en opplevelse at det en holder på med er viktig. Det har omsorgssektoren godt av.