Klar tale, please!

av @NTNUhelse 18. oktober 2019

Av Morten Sangvik og Bjørn Kvaal, kommunikasjonsrådgivere ved Institutt for helsevitenskap, NTNU i Gjøvik

 – Du er litt sånn tåkefyrste, da, smilte min borddame til meg. Jeg hadde fortalt henne at jeg jobber på NTNU.

Akademikere har lange tradisjoner for å være litt tungrodde når kunnskapen skal kommuniseres. Ordene stokker seg liksom litt i munnen på en forsker når hun skal si «nå» i stedet for «på det nåværende tidspunkt». Det kjennes riktigere å ha «fokus på god ressursutnyttelse» enn å «utnytte ressursene på en god måte».

Munn som snakker inn i megafon. Grafikk.

– NTNU skal gjøre verden litt bedre. Da må vår kunnskap formidles så folk forstår, skriver artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Skrekkelig tydelig

Den vanligste årsaken til at forskere ikke kommer på trykk, er stammespråk. Rart egentlig, for de kan jo dette andre språket også, det som folk snakker? Når professoren kommer hjem med det som sto på handlelista, sier hun vel ikke «Hei, kjære! Innkjøpene er gjennomført i henhold til inngått avtale!»

Jeg tror ikke det. Derimot tror jeg at en må ha en god porsjon selvtillit, trygghet og trening for å snakke så folk forstår. Innholdet blir jo skrekkelig tydelig når det ikke er pakket inn i «sektorovergripende implementering».

Kunnskap for en bedre verden

Slagordet til NTNU er «Kunnskap for en bedre verden». Jeg synes det er et fint slagord. Jeg tenker at det minner oss på hva som er jobben vår, nemlig å forandre verden. Man forsker ikke for å tilfredsstille sin egen nysgjerrighet, eller få publisert en artikkel i et forskningstidsskrift, eller for å klatre på den akademiske karrierestigen. Man forsker for å forandre verden. Dermed må verden få vite hva en finner. Bøndene, studentene, lærerne, politikerne, de ansatte på sykehjemmet.

Sjarmen med tarmen

Noen har skjønt det. At kunnskap er gøy. At folk vil ha det når det blir kommunisert på en bra måte. I dag kan du finne gode bøker om alt fra autoimmune sykdommer til permafrost og ål. På ett år solgte Sjarmen med tarmen halvannen million eksemplarer bare i Tyskland. Den ble utgitt i 30 land. Kaja Nordengens Hjernen er stjernen er trykket i over 100 000 eksemplarer, mens Gleden med skjeden er oversatt til 35 språk.

Pump up the volume

Og dette er bare vorspielet. Antall søknader til å skrive populærvitenskapelige bøker ble nesten fordoblet fra 2016 til 2017, og antall innvilgede prosjekter ble mer enn tredoblet. Vi er på vei mot et populærvitenskapelig party!

Her er det bare å sveive i gang discokula og skru opp musikken. Borddama og jeg skal shotte kunnskap av drammeglass. Vi skal danse oss igjennom den akademiske natten og spise tåkefyrstekaker til frokost. Det blir tidenes fest, og den startet med Forskningsdagene på Gjøvik. NTNU alene har et budsjett på ni milliarder, Trondheim, Gjøvik og Ålesund inkludert. Med 7 000 ansatte og 42 000 studenter på gjestelista, er det duket for et heidundrandes kalas. Klart vi skal forandre verden! Det er hæren fløtte meg det minste vi kan gjøre.

Du liker kanskje også