Doktorgrad nummer 1000!

av @NTNUhelse 24. mai 2018

Av Brita Solveig Pukstad, prodekan for ph.d.-utdanning og innovasjon ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.

Den 3. mai 2018 var en stor dag for legen Ingvild Vatten Alsnes. Hun tok sin ph.d. etter flere år med hardt arbeid. Det var også en stor dag for Fakultet for medisin og helsevitenskap idet vi kunne markere Ingvild som vår doktorgrad nummer 1000!

Ingvild Vatten Alsnes med sine veiledere, bedømmelseskommité og prodekan Brita Solveig Pukstad.

Ingvild Vatten Alsnes tok nylig doktorgrad nummer 1000 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.
Her med veiledere, bedømmelseskommité og prodekan Brita Solveig Pukstad.
(Foto: Kim L’Orange Sørenssen)

Legen Knut Joachim Berg var den første som tok en doktorgrad i medisin ved Universitetet i Trondheim i 1977.

En doktorgrad er den høyeste akademiske grad det er mulig å oppnå i Norge. Ordet doktorgrad kommer fra det latinske ordet docere, som betyr å undervise. Det er forkortet fra licentia docendi (lisens til å undervise), og en som har tatt en doktorgrad har dermed rett til å forelese ved et universitet.

Graden ph.d. (philosophiae doctor) ble innført i Norge i 2003, og i 2008 ble mange av de gamle doktorgradene som dr.med, dr.ing og dr.scient avskaffet slik at kun ph.d. og dr. philos gjensto.

Forskjellen mellom ph.d. og dr. philos er at man ved ph.d. tas opp og deltar i et doktorgradsprogram mens man ved å ta en dr. philos kvalifiserer seg på den tradisjonelle måten uten å delta i et slikt program. En ph.d. er normert til tre år mens en dr. philos ikke har noe tidsnormering.

Ved Fakultet for medisin og helsevitenskap er det mange personer som i det skjulte jobber hardt for at hver enkelt ph.d.-kandidat skal ivaretas best mulig og få gjennomføre sin disputas på en høytidelig og verdig måte. For å vurdere opptak til et ph.d.-program er opptaksrådene ved hvert institutt av uvurderlig betydning, og her følges regelverket i ph.d.-forskriften nøye.

Gjennom hele stipendiatperioden spiller HR-seksjonen og kontorsjefer en viktig rolle, og fra opptak til ferdig disputas er våre dyktige administratorer helt essensielle. De tre damene som i dag har denne rollen er Sigrid Wold, Gro Neergård og Marianne Herman. På vegne av alle som har tatt en doktorgrad eller er i gang med et doktorgradsløp ved vårt fakultet vil jeg med dette rette en stor takk til disse fantastiske kollegene!

Jeg vil også få rette en takk til alle som deltar i komitéarbeid for å vurdere en avhandling samt alle veiledere som står på for å få sine kandidater til å gjennomføre en ph.d. innenfor normert tid, som passer på at den vitenskapelige kvaliteten opprettholdes og som bidrar til forskning med høy etisk og faglig integritet.

Regelverk innen ph.d.-utdanning og helseforskning endres med jevne mellom. Vi ønsker at våre ph.d.-kandidater skal få veiledning av høyest mulig kvalitet, og som ledd i kvalitetssikring planlegges nå også obligatorisk kurs for ph.d.-veiledere. Alle ph.d.-kandidater må igjennom et opplæringsprogram på minst 30 studiepoeng hvor minimum 8 studiepoeng (og maksimum 10 studiepoeng) grunnkurs i vitenskapsteori, etikk og forskningsformidling er obligatorisk for alle kandidater.

Ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo er det nå obligatorisk for hovedveiledere av ph.d.-kandidater å delta på første dag av det obligatoriske kurset INTRO1. Det oppfordres til deltakelse også for medveiledere, og kravet er at hovedveileder deltar minst en gang i løpet av en 3-års periode. En slik ordning diskuteres nå også ved vårt fakultet ved NTNU. Innspill til dette mottas med takk!

Vi har de siste årene hatt 60-80 disputaser pr år, men allerede nå før sommeren 2018 kommer vi til å nærme oss 60 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap! I følge NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og undervisning) var det i 2017 flere kvinner enn menn som tok en medisinsk doktorgrad i Norge. Det har ikke alltid vært slik.

Den første kvinne som offisielt fikk rett til å forelese ved vårt fakultet var Rigmor Austgulen som disputerte som nr. 30 i 1988. Samme år disputerte også kvinne nr. 2, Anna Midelfart, som nr. 37.

Begge disse kvinnene har betydd mye som forbilder og som akademiske ledestjerner både for undertegnede og for kvinnelige legestudenter og leger i mange år.

Det var med stor sorg vi for få uker siden tok farvel med Rigmor Austgulen da hun ble bisatt i Vår Frue kirke. Ikke bare var hun den første kvinne til å ta en medisinsk doktorgrad i Trondheim, men professoren var en periode prorektor ved det kommende NTNU og var en aktiv kvinnesaksforkjemper. Jeg vil tro hun ville likt godt at doktorgrad nummer 1000 ble en kvinnelig lege.

2011 var det første året det var flere kvinner enn menn som tok doktorgrad ved vårt fakultet, og undertegnede var den siste som disputerte dette spesielle året.

Den første mann som tok doktorgrad ved vårt fakultet i 1977, den første kvinne i 1988 og doktorgrad nummer 1000 i 2018 var/er alle leger.

I 2001 så man med bekymring på at gjennomsnittsalderen ved avlagt dr.med var godt over 40 år. Videre så man at det var for få medisinere som forsket, og at de som forsket gjorde dette i for liten grad og i for kort del av yrkeskarrieren. I 2002 ble dermed «Forskerlinjen» opprettet ved de fire medisinske fakultetene i Norge.

Nylig ble en evaluering av Forskerlinjen (FL) publisert i PLoS One, hvor man kunne konkludere med at tidligere FL-studenter som avsluttet medisinstudiet i perioden 2006-14 fullførte ph.d.-løpet 10 ganger hyppigere enn en sammenlignbar kontrollgruppe. Dette inspirerer til fortsatt satsning på Forskerlinjen, men også til fortsatt jobbing med å øke kvaliteten på ph.d.-utdanning generelt og til skjerpet oppfølging av alle våre verdifulle ph.d.-kandidater.

Takk til alle dere som har valgt å ta en ph.d. ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, og nok en gang gratulerer til vår doktorgrad nummer 1000, Ingvild Vatten Alsnes!