Blogger: Jostein Holmen, i samarbeid med Marit Dypdal Kverkild, Vigdis Hjulstad Belbo
Når TV-aksjonen i år er rettet mot demens-sykdommen, har vi nordtrøndere grunn til å følge spent med. For her er et felt der vi kan bidra med noe spesielt.
Et stort samarbeidsprosjekt
Siden 2007 er det samlet helsedata om personer med demens eller mistanke om demens både fra sykehusene og fra sykeheimene i Nord-Trøndelag. Prosjektet er et samarbeid mellom HUNT forskningssenter (NTNU), Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Helse Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, KS Nord-Trøndelag og Sykehuset Innlandet HF. De fleste i den aldersgruppa som har fått demens har deltatt i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) en eller flere ganger. Det betyr at vi har helseopplysninger om dem 10, kanskje 20 år før de fikk sin demens, noe som gjør det mulig å studere om det var noe spesielt med de som har fått demens sammenlignet med de som ikke har fått sykdommen. Dette er et eksempel på en metode for å studere hva som er årsakene til at noen får demens, mens andre går fri. Og fordi vi har HUNT-data tilbake til 1980-tallet, og fordi så mange nordtrøndere også har bidratt med data om demens de siste åra, kan vi være med og gi bidrag til forskningen som knapt noen kan, verken i Norge eller i andre land.
Fordi vi har HUNT-data tilbake til 1980-tallet, og fordi så mange nordtrøndere også har bidratt med data om demens de siste åra, kan vi være med og gi bidrag til forskningen som knapt noen kan, verken i Norge eller i andre land.
Flere studier på gang
Nasjonalforeningen for folkehelse, som står bak årets TV-aksjon, finansierer allerede en doktorgradsstipendiat ved HUNT forskningssenter som studerer sammenhengen mellom hjerte- og kar-faktorer og demens, f.eks. blodtrykk, kolesterol, blodsukker, røyking og fysisk inaktivitet. Dette er faktorer som det er mulig å gjøre noe med, enten ved endring av livsstil eller også ved medikamentell behandling, og kan vise seg å være viktige tiltak for å forebygge en type demens. Et annet prosjekt som er under planlegging vil studere hvor viktig genetiske faktorer er i utviklingen av demens. En fersk doktoravhandling basert på datamaterialet fra Nord-Trøndelag har gitt verdifull innsikt i situasjonen for pårørende til personer med demens, bl.a. hvor utfordrende det kan være å ha omsorgen for et familiemedlem med demens over lengre tid.
Nasjonalforeningen for folkehelse, som står bak årets TV-aksjon, finansierer forskningsprosjekt på demens ved HUNT forskningssenter.
De fleste sykeheimene kan tilpasses bedre
Fra det innsamlede datamaterialet i Nord-Trøndelag er det vist at 8 av 10 pasienter ved sykeheimene har demens, og en stor gruppe har alvorlig grad av demens. Dette har startet en debatt om hvordan sykeheimene er tilpasset denne pasientgruppen. Selv om det finnes unntak, er hovedinntrykket at de færreste sykeheimene er bygget slik at de passer for disse pasientene. Dette skaper også ekstra utfordringer for pleiepersonalet. Knapt noen har vel enda tatt inn over seg hva som kreves av ombygginger og nybygg dersom sykeheimene skal tilpasses personer med demens. For å kunne gi en best mulig behandling, pleie og omsorg for denne pasientgruppen er det dessuten behov for en enda større satsing for å øke kompetansen hos alle grupper av helsepersonell, både på sykeheimene og i den hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenesten.
8 av 10 pasienter ved sykeheimene har demens, og en stor gruppe har alvorlig grad av demens.
Etterspurt samarbeidspartner
Nord-Trøndelag er ofte etterspurt som samarbeidspartner innen medisinsk forskning, noe som gir muligheter til å være med på spennende prosesser med fagutvikling og jakt på ny kunnskap. Både samarbeidet med dyktige forskere og fagfolk fra andre steder og den ekstra tilførselen av ressurser som dette ofte medfører, stiller Nord-Trøndelag i en særstilling i forhold til mange andre fylker. Et eksempel på dette er et stort prosjekt som ledes av Alderspsykiatrisk forskningssenter ved Sykehuset Innlandet HF. Hovedformålet med prosjektet er å beregne de økonomiske konsekvensene av den økte andelen eldre som kommer om noen år, med særlig henblikk på demens. Et av delprosjektene ble lagt til Nord-Trøndelag, noe som medfører at de fleste sykeheimene nå deltar med kartlegging av helsetilstanden hos pasienter som blir innlagt ved sykeheimene. Mange sykepleiere har fått opplæring gjennom prosjektet, de har lært nye arbeidsmetoder og samtidig skaffes det viktige forskningsdata. Det drøftes nå om det er mulig å videreføre prosjektet i en forenklet form. Kvaliteten av eldreomsorgen i Nord-Trøndelag kan gjennom et slikt prosjekt heve seg betraktelig, samtidig som erfaringene i vårt fylke kanskje kan gi grunnlag for å utvikle er en nasjonal standard.
Vi vil være med
Etter som vi blir flere eldre, vet vi at demens vil bli en av de store helseutfordringene i åra som kommer. I dag er det ennå mye vi ikke vet om årsaker til demens, hvilke muligheter vi har for å forebygge og hvordan vi best skal behandle og gi pleie og omsorg til de som får demens. I Nord-Trøndelag har vi et godt grunnlag for å skaffe ny kunnskap, og med bakgrunn i HUNT, den datainnsamlingen som stadig pågår i fylket, samarbeidsnettverket og den innsatsviljen som så mange viser, er vi allerede godt i gang. Årets TV-aksjon vil bety en stor nasjonal satsing innen feltet, og vi i Nord-Trøndelag vil være med!
Tekst basert på en kronikk publisert i TrønderAvisa den 16.10.2013
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag drives av HUNT forskningssenter, som er en del av Institutt for samfunnsmedisin, et av 7 institutter ved Det medisinske fakultet.