Blogger: Torill Tjelflaat
Et nytt lovforslag om endringer i barnevernloven (Prop. 106 – Endringer i barnevernloven) ble lagt fram for Stortinget av Barne- og likestillingsdepartementet i april. I forslaget legges det blant annet opp til at barns rettsikkerhet og medvirkning i barnevernet skal styrkes i alle deler av barnevernprosessen.
Selv om det har vært mange positive endringer blant annet i lovverket for å sikre barns rettsikkerhet, har det også vært kritikk av mangler når endringene har blitt satt i verk.
Helt siden Norge oppnevnte verdens første barneombud i 1981 og ratifiserte barnekonvensjonen i 1991, har barns rettigheter og medvirkning vært et sentralt politisk og faglig tema også i barnevernet. Selv om det har vært mange positive endringer blant annet i lovverket for å sikre barns rettsikkerhet, har det også vært kritikk av mangler når endringene har blitt satt i verk.
Det skal derfor bli interessant å følge hvilke konsekvenser det nye lovforslaget vil ha for barns rettsikkerhet i barnevernet, og om deres medvirkning vil bli styrket.
Våre studier viser at barn og unge som bor i barneverninstitusjoner ønsker å bli sett og hørt og bli tatt på alvor. (Foto: Photos.com)
Departementet er også opptatt av medvirkning for barn i barnevernsinstitusjoner. I proposisjonskapittel 10 har de understreket at institusjonsbarnas medvirkning bør styrkes, og at det bør utvikles rutiner og metoder for å ivareta denne.
Forskere ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) har tidligere gjennomført flere forskningsprosjekter om barns rettigheter og medvirkning i barneverninstitusjoner. Vår institusjonsforskning har en tydelig profil knyttet til barnet som et selvstendig individ som bør lyttes til. Våre studier er kvalitative og med små intervju-utvalg. Dette mener vi er en svært god måte å få fram barna og ungdommenes stemmer på, og vi har intervjuet mange barn og ungdom som bor på institusjon som framstår både som erfarne og reflekterte. De har hatt mye viktig å fortelle oss om hvordan de opplever sin hverdag ved institusjonen, også når det gjelder innflytelse over egen situasjon.
(…)vi har intervjuet mange barn og ungdom som bor på institusjon som framstår både som erfarne og reflekterte
Mange av barna og ungdommene vi har snakket med forteller at de opplever å bli hørt og lyttet til når det gjelder forhold knyttet til institusjonshverdagen. Noen er imidlertid skeptiske til om det de forteller til de voksne fører til positive endringer i tråd med deres meninger.
Dessverre forteller mange institusjonsbeboere om at medvirkning i liten grad er en realitet i institusjonshverdagen. De forteller om rutiner som hemmer fleksibilitet og spontanitet, og at det er vanskelig å være impulsive og ta selvstendige valg for eksempel med hensyn til fritida.
Barn og ungdom forteller at regler kan framstå som «rigide båser» som kan oppfattes som en overstyring av deres behov, og at de dermed gir lite rom for individuell medvirkning og medbestemmelse. Flere beboere sier de føler at de mister kontroll over egen situasjon innenfor institusjonen.
På mange måter framstår barneverninstitusjonen som en kunstig og byråkratisk organisasjon preget av rutiner og regler innenfor bestemte juridiske rammer. Under slike betingelser kan det være vanskelig å ivareta barnas individuelle behov og ønsker.
Våre studier viser at barn og unge som bor i barneverninstitusjoner ønsker å bli sett og hørt og bli tatt på alvor. De vil ha noen som lytter til dem og som også forklarer dem om forhold de ikke helt forstår i hverdagslivet; for eksempel knyttet til bruk av straff og tvang.
Det er et tankekors at det er en tilværelse bygget på enkle normer som betyr mye for barn i institusjon. Så lenge relasjonen og premissene er tydelige, forstår og aksepterer beboerne ofte at alle individuelle ønsker og behov ikke alltid kan oppfylles.
Ved RKBU har vi nå startet et nytt forskningsprosjekt om barneverntjenestens arbeid med barnevernundersøkelser. I dette prosjektet vil vi også undersøke barns medvirkning i den fasen der deres sak blir utredet.
Ved RKBU har vi nå startet et nytt forskningsprosjekt om barneverntjenestens arbeid med barnevernundersøkelser.
Vi håper at vår forskning, både knyttet til barns medvirkning i barneverninstitusjoner og nå vårt nye prosjekt om undersøkelsesfasen i barnevernets saksbehandling, kan bidra med viktig informasjon når de nye lovforslagene skal bestemmes og settes i verk. Vi håper at barnevernets barn skal få tydelige rettigheter, og at de blir sett, hørt og tatt på alvor.
Per Olav Tiller, en tidligere psykologiprofessor ved NTNU uttrykte tidlig på 1990-tallet at barnet er den største ekspert på seg selv. Dette er et viktig budskap både når det gjelder barnet som informant i forskningsprosjekter og som deltaker i eget liv.
Referanser:
- Lurie, J., Tjelflaat, T. (2012). Children’s Rights and the UN Convention on the Rights of the Child: Monitoring and Implementation in Norway. Dialogue in praxis A Social Work International Journal, IUC, volum 1(14) (1-2(22-23)).
- Skårstad Storhaug, A., Tjelflaat, T. (2009). «Det er folk som spør meg hvordan jeg har det og hvor kjedelig det er og sånn». Om de minste barna i institusjon og deres møte med tilsynet. Veiledningshefte fra barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, NTNU Samfunnsforskning AS.
- Tiller, P.O. (1991). «Barneperspektivet»: om å se og bli sett. Vårt perspektiv på barn eller omvendt? Barn nr. 1: 72-77. Norsk senter for barneforskning.
- Tjelflaat, T., Ulset, G. (2008). Kan rutiner og regler hindre barn og unges medvirkning i barneverninstitusjon? Norges Barnevern nr. 1 – 2008.
- Tjelflaat, T., Ulset, G. (2007). Barn og unges medvirkning i barneverninstitusjon. Rapport nr. 11, Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, NTNU Samfunnsforskning AS.
- Tjelflaat, T., Ulset, G. (2007). «Til deg som er ung og bor i barneverninstitusjon. Medvirkningsrettigheter og ungdommenes synspunkter». Et veiledningshefte.
- Tjelflaat, T., Ulset, G. (2007). Childrens’ Participation in Everyday Life in Residential Care. I Grietens H. , Knorth, E., Durning, P., Dumas, J. (red.) Promoting competence in children and families. Scientific perspectives on resilience and vulnerability. Leuven: Leuven University Press.
- Ulset, G., Tjelflaat, T. (2013). Ikke et sted å kalle et hjem? Betydningen av tvangsbruk ved opphold i barneverninstitusjon. Norges Barnevern, nr. 2 – 2013.
- Ulset, G., Tjelflaat. T. (2012). Tvang i barneverninstitusjoner. Ungdommenes perspektiver. Rapport nr. 20, Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, NTNU Samfunnsforskning AS.
- Ulset. G. (2010). Tilværelse og oppvekst i barneverninstitusjon. NOVA: Tidsskrift for Ungdomsforskning, nr. 1.
- Ulset, G. (2009). “Ungdoms fritid ved opphold i barneverninstitusjon – Fritid! Tid fri?”, Rapport nr. 15, Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, NTNU Samfunnsforskning AS.