Av: Trude Carlsen, stipendiat ved Institutt for samfunnsmedsin og sykepleie og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Er du i dårlig form, sliter med depressive symptomer, eller er du en av de som sliter med begge deler? Vår forskning viser at å forbedre det ene eller andre kan være svært viktig for helsa vår, selv i høyere alder. Vi publiserte nylig en studie med over 15 000 middelaldrene og eldre personer som deltok i både den andre og tredje runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).
Det er mulig å påvirke helsa positivt ved å forbedre kondisjon eller depressive symptomer (illustrasjonsfoto: iStSock)
Depresjon er en vanlig mental lidelse. På verdensbasis lider mer enn 350 millioner mennesker av depresjon, og Verdens Helseorganisasjon ranker den som en av de viktigste årsakene til helsetap.
Mye tyder på at fysisk og mental helse henger sterkt sammen. Tidligere forskning har funnet at personer med depresjon eller depressive symptomer har økt risiko for utvikling av hjerte –og karsykdommer og tidlig død. Begrepet «tidlig død» høres brutalt ut, men brukes ofte i forskningssammenheng og kan tolkes som at man dør tidligere enn forventet levealder (ca. 84 år for kvinner og 80 år for menn i Norge, tall fra Folkehelseinstituttet 2015). Vi skal alle dø, men noen dør tidligere enn forventet på grunn av sykdom, ulykker eller skade, og da snakker vi om tidlig død.
Vi vet at depresjon er ødeleggende for helsa vår og vi vet at god fysisk form reduserer risikoen mot en rekke sykdommer, som for eksempel hjerte -og karsykdommer og mentale lidelser som depresjon og angst. Vi vet også at personer i god fysisk form har lavere risiko for tidlig død sammenlignet med personer i dårlig fysisk form. Det vi vet mindre om, er hvordan en endring i disse to faktorene påvirker helsa vår og det ønsket vi å undersøke nærmere. Kan vi, selv om man nærmer seg halvveis til 100 år, pensjonsalder eller 80 år, påvirke helsa positivt ved å forbedre kondisjon eller sine depressive symptomer?
Kan vi påvirke helsa positivt ved å forbedre kondisjon eller sine depressive symptomer?
Vår forskning viser at det er mulig. For å finne ut av dette, brukte vi Kondiskalkulatoren, som er utviklet ved Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU, til å beregne deltakernes fysiske form. Kondisjon er det beste målet på fysisk form, og har vist seg å være nøkkelen til et langt og friskt liv. Mål på depressive symptomer ble målt ved hjelp av spørreskjema som deltakerne selv fylte ut. Vi skaffet informasjon om hvem som døde i løpet av oppfølgingsperioden gjennom Dødsårsaksregisteret. Jeg ønsker å understreke at jeg forsker på depressive symptomer og ikke depresjon som diagnose. Eksempler på depressive symptomer kan være nedstemthet, du føler deg energiløs, gleder deg ikke like mye over ting du før har hatt glede og interesse for, søvnproblemer, og dårlig selvfølelse og selvtillit.
Funnene ble presentert i tidsskriftet Mayo Clinic Proceedings: Long-term Changes in Depressive Symptoms and Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of All-Cause Mortality: The Nord-Trøndelag Health Study.
- Hør Trude Carlsen fortelle om forskningsfunnene i CERG-podkasten:
Ikke overraskende fant vi størst redusert risiko hos de som både hadde høy kondisjon og lave depressive symptomer over tid. Den gode nyheten er at de som klarer å forbedre kondisjonen sin eller klarer å redusere sine depressive symptomer, også har redusert risiko for tidlig død. Det er altså ikke for sent å gjøre tiltak for å forbedre det ene eller andre i høyere alder.
Trude Carlsen (foto: Amanda Gerhardsen)
Hva må til for å oppnå forbedring? Regelmessig fysisk aktivitet er et av tiltakene. Fysisk aktivitet er gratis medisin og påvirker helsa på så utrolig mange flere områder enn at vi blir gladere og sprekere. Når det gjelder å opprettholde høy kondisjon, eller forbedre den, er regelmessig fysisk aktivitet det viktigste tiltaket. Regelmessig fysisk aktivitet er også vist å forbedre depressive symptomer. Det å bli andpusten og litt svett på ryggen to-tre ganger i uka kan gjøre underverker for helsa vår.
Resultatene våre illustrerer betydningen av at leger og annet helsepersonell regelmessig vurderer graden av depressive symptomer og beregner kondisjon hos sine pasienter. Det finnes enkle verktøy, for å beregne kondisjon, og spørreskjema for å måle depressive symptomer. Ved hjelp av noen enkle spørsmål og målinger kan helsepersonell enkelt beregne kondisjon ved hjelp av Kondiskalkulatoren. Å forbedre det ene eller andre kan ha stor betydning for helsa vår.
Du kan lese mer om forskningsprosjektet på kondisjon om mental helse.