Foto: Colourbox
RKBU Midt-Norge (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern) har i 2019 arbeidet med en utfordring vi fikk av Barneombudet høsten 2018. Jeg har i tre tidligere blogginnlegg beskrevet 10 tiltak på universelt nivå og skriver nå tre nye blogginnlegg om våre foreslåtte 10 tiltak på selektivt nivå. Her er de tre siste tiltakene vi foreslår.
Av Odd Sverre Westbye (senterleder RKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse, NTNU).
Regjeringen har nylig lagt fram sin «Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse 2019-2024» (Prop. 121 S) og de har valgt å dele inn kapitlene i hhv. tiltak på universelt, selektivt og indikativt nivå. Du kan lese nærmere i planen her.
Våre neste forslag til tiltak på selektivt nivå som vi oversendte barneombudet er følgende:
8. Effektive tiltak mot mobbing.
Norge har nå lagt bak seg over 25 år med aktivt arbeid mot mobbing blant barn og unge. Det gjelder både akademisk arbeid med utvikling av og uttesting av ulike tiltak og programmer og manifest arbeid fra høyest politisk hold. Allerede i 2002 undertegnet daværende Statsminister Kjell Magne Bondevik det første manifestet som skulle få slutt på all mobbing i barnehager og skoler (mobbing blant voksne, på arbeidsplassen, i lokalmiljøer m.v.).
Foto: Geir Mogen/NTNU
I 2011 fulgte regjeringen Stoltenberg opp med en nytt manifest og daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen sendte ut brev til alle landets ordførere om å delta i denne dugnaden. I 2016 var det Statsminister Erna Solberg sin tur til å signere på et nytt partnerskap mot mobbing. Det har ikke stått på interesse for eller vilje til å gjøre noe på dette feltet. Alle ønsker å få slutt på dette problemet.
Hva er da status i 2019? Vi har ikke gode tall fra barnehagene og barnetrinnet i skolen. Fra mellomtrinnet og opp til og med VGS, ser vi fra elevundersøkelsen i 2018 at 6,1% av alle barna blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er litt nedgang fra året før, men svingningene fra år til år er marginale. Mobbingen arter seg som alt fra utestenging til erting, baksnakking, fysisk trakassering og netthets.
Mennesket er og vil alltid være et sosialt vesen. Vi er avhengige av å være en del av flokken. «Ikke vær et ettall på jorda, bry deg om flokken din», sa avdøde sosialmedisiner Per Fugelli. Kanskje flere enn 50.000 barn og unge føler seg ikke som en del av flokken på grunn av mobbing. Så både regjering, ordførere, rådmenn, rektorer, barnehageledere og alle mødre og fedre har fortsatt en stor jobb med å inkludere alle barn og unge i flokken.
9. Heve grensa for alkoholkjøp med to år (tiltak mot rusmiddelbruk blant unge).
Mennesket har i alle land og kulturer benyttet seg av ulike rusmidler. En verden helt uten rusmidler lar seg vanskelig realisere. Alkohol i ulike former og styrkegrader fra øl til 96% sprit har vært brygget i Norge så lenge det har vært mennesker her (i hvert fall de siste 1000 år.) Dette er husflid og tradisjon og kunnskapen er bragt videre fra generasjon til generasjon. I Sør-Amerika har folk brukt andre rusmidler, i Asia andre igjen. I Norge er i hovedsak alkohol og tobakk de mest vanlige rusmidlene, men som vi vet er reseptbelagte rusmidler slett ikke sjeldne og andre typer ulovlige rusmidler er også lett å få tak i. Vi vet av undersøkelser at kanskje så mange som en av tre unge voksne (16-34 år) har prøvd cannabis.
Rusmidler brukt under svangerskapet kan få store konsekvenser for barnet, dette har vi mye kunnskaper om. Ikke minst er skadene knyttet til nevrologisk skjevutvikling, for vi vet at hjernen utvikler seg voldsomt de første 1000 dagene i et barns liv, fra unnfangelse til 2-3 år. Deretter kommer hjernen inn i en ny viktig reorganiseringsfase når barna kommer i puberteten. Ungdom burde hatt en merkelapp på seg som sa at hjernen er midlertidig litt ute av drift. Alkohol påvirker hjernen i stor grad, og mye god helse- og rusforebygging hadde vært oppnådd ved at en ikke rører alkohol fram til hjernen har slått seg mer til ro rundt 20-25 år. For gutter jo nærmere 25 år jo bedre.
10. Utjevning av sosioøkonomiske forskjeller.
Helse er og blir et klassespørsmål. Vi vet fra mange nasjonale og internasjonale undersøkelser at levealder og helse henger sammen med sosioøkonomisk status. Vi ser mellom land hvordan politikken påvirker disse forskjellene. Fattigdom er en risiko for utvikling av både fysiske og psykiske plager og lidelser, både i ung alder og som voksen.
Sosioøkonomiske forskjeller er et politisk valg, vi har kunnskapen som skal til for å utjevne forskjellene. Det er her snakk om vilje: Ønsker vi store eller små forskjeller mellom folk i dette landet? Store forskjeller skaper store helsemessige forskjeller mellom folk, små forskjeller skaper mindre helsemessige forskjeller mellom folk.
Blant unge uføretrygdete er psykisk uhelse den store utfordringen. Med psykisk uhelse kommer også utenforskap, selvmedisinering med rusmidler, kanskje kriminalitet for å betale rusmisbruket, og lista stopper ikke her. Alt i alt skaper psykisk uhelse problemer som igjen skaper store samfunnsmessige kostnader. Vi har derfor alt å vinne på at færrest mulig faller utenfor i fattigdom.
I 2017 hadde 1 av 20 sosialhjelpsmottakere full jobb. Ser vi på hele gruppa som mottar sosialhjelp så har denne gruppa forsørgeransvar for over 70.000 barn under 18 år. Vil vi ha det slik?
Jeg sier som Per Fugelli: Politikk er å dele levekår.
Dette blogginnlegget er også publisert på fagbloggen Tilbeste.no.
Våre 10 anbefalinger på selektivt nivå:
Les også om våre 10 anbefalinger på universelt og generelt nivå – tiltak som bør omfatte alle barn og unge i Norge: