Av: Odd Sverre Westbye (senterleder, RKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse)
RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak hun burde framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i landet.
Hansken ble kastet – og vi tok imot den. I vinter har RKBU Midt-Norge arbeidet med utfordringen om hvilke ti råd vi burde gi til barneombudet. Vi har diskutert de 10 viktigste tiltakene generelt, men også de ti viktigste tiltakene selektivt (gruppenivå) og indikativt (individnivå Her under får dere noen smakebiter av hva vi kom fram til
1. Utjevn sosioøkonomiske forskjeller
Stor rikdom hos de få følges gjerne av stor fattigdom hos flere. Dette ser vi i svært mange samfunn verden rundt. Og ikke bare i andre verdensdeler, også i Europa ser vi en tendens til større sosioøkonomiske forskjeller. Dessverre peker pilen i feil retning også i Norge. Dette vil på sikt gi flere samfunnsmessige utfordringer innen helse, både hva gjelder levealder og psykiske helseplager.
For barna vil det handle om kosthold, om anledning til deltakelse og inkludering, om tilgang på hjelpemidler, om utdanning, om foreldres helse og rusbruk. Også stress i hverdagen påvirker helse og er betinget av blant annet økonomi: Har vi råd til neste måneds husleie, kan jeg være med på kino, kan vi invitere nabojenta på middag i morgen?
2. Gode og virksomme programmer for foreldrestøtte og foreldreveiledning
Trond Viggo Torgersen sa følgende for mange år siden:
Et barn skal før det fødes vurdere tre ting nøye. For det første hvilket land det fødes i, for det andre hvilke foreldre det får og for det tredje hvilken lærer det får.
Hva slags familie man blir født inn i utgjør stor forskjell for et barn. I en familie der man er ønsket og elsket og der begge foreldrene gjør hva de kan for å beskytte, stimulere og utfordre barnet på veien til å bli et voksent selvstendig menneske, er idealet. Å bli født inn i en familie som ikke ønsket barn, eller en familie med voksne mennesker som har nok med seg selv og sine plager, vil ikke kunne tilby samme beskyttelse, stimulering eller utfordringer på vei mot voksenlivet.
3. Styrke livsmestring hos barn og unge
Livet er ikke for amatører blir det sagt. Vi må lære oss hvordan vi takler alle de utfordringene som livet vil gi oss på vår vei fra vugge til grav. De fleste barn og unge får dette gjennom sin familie, og de fleste barn og unge har et godt utgangspunkt for å mestre livet når de er født i Norge i 2019. Samtidig sliter mange med eget selvbilde, de synes de er lite verdt. De opplever å bli mobbet, de føler seg utenfor og har få eller ingen venner.
Heldigvis har skolen tatt «faget» livsmestring opp i pensum. Skolen har skjønt at skal de gjøre mennesker av barna så må de bidra til at alle barn og unge er i stand til å mestre livet når de går ut av grunnskolen. Egentlig er det ikke så vanskelig, vi vet at to faktorer er helt sentrale for å styrke selvbildet til et barn – eller en voksen for den saks skyld.
Det første er å gi ros, og da gi ros der dette er på sin plass. Det andre er å bidra til mestringsopplevelser. Det er ikke noe som smaker bedre enn at en mestrer en aktivitet, det være seg å lære å sykle, legge sammen to og to, eller stoppe sine egne sokker.
Dette var tre av våre anbefalinger, jeg kommer tilbake til flere i en senere blogg.
Innlegget er også publisert på Tilbeste.no.