Tag Archives: phd

Ny forskerskole innen Global helse – Løfter frem Norge

– Målet med forskerskolen er å øke nettverksaktiviteten mellom stipendiatene, og dermed senke terskelen for å besøke hverandre og samarbeide, sier styreleder Thorkild Tylleskär. -Gjennom dette tror vi at vi kan legge til rette for bedre forskning. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning

Forskerlinjestudent – uante muligheter

Blogger: Marianne Gossé, forskerlinjestudent ved Det medisinske fakultet.Marianne-Gosse

Forskerlinja er et tilbud til medisinstudenter som har lyst til å vie et ekstra år på studiet for å fordype seg i et tema de synes er spennende. En av fordelene er at det vil det hjelpe på veien mot en ph.d., samt at erfaringene og kompetansen kommer godt med når man skal ut i arbeidslivet. Dette er kjente faktorer som trekkes frem når man promoterer forskerlinja. Det mange ikke er klar over er alt det andre forskerlinja har å by på. Den verdenen av muligheter, opplevelser og bekjentskaper som utfolder seg, en verden jeg hadde gått glipp av ved å følge vanlig studieløp. Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

Ny studie fra HUNT: Depresjon gir økt risiko for hjertesvikt

Blogger: Lise Tuset GustadLise TUset Gustad,
PhD-stipendiat ved Institutt for nevromedisin

I en tidligere blogg  skrev jeg at vi fant økt risiko for å få førstegangs hjerteinfarkt om man hadde symptomer på depresjon (1). I en ny studie har vi også funnet økt risiko for hjertesvikt (med og uten forutgående hjerteinfarkt) ved depresjonssymptomer (2).

Hjertesvikt er en svekkelse av hjertets evne til å pumpe blodet rundt, mens hjerteinfarkt er en akutt tilstand der blodtilførselen i en del av hjertet har stoppet opp. Selv om 60% av hjertesvikt tilfeller oppstår etter et hjerteinfarkt, kan hjertesvikt også oppstå ved annen sykdom, slik som for eksempel høyt blodtrykk eller diabetes.

depresjonhjertesvikt

Denne nye studien er den første store undersøkelsen på en generell befolkning som ser på risiko for hjertesvikt ved angst og depresjonssymptomer. Over 62000 personer fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2 1995-97) som hadde svart på spørsmål om angst og depresjon (HADS) og som ikke var kjent med hjertesvikt fra tidligere ble inkludert.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

HUNT i hundre! Eller?

MariaStuifbergen_150pBlogger: Maria Stuifbergen

 

 

 

 

Klekkeriet

Vegar Rangul, disputerer 13. juni 2013

”Klekkeriet” står det på den røde brakka som er satt opp ved siden av åkeren i Levanger. Man skulle tro det lille røde bygget er en utvidelse av bondegården like ved. Men når du går inn på de provisoriske lokalene er det langt fra hønekakling du møter. Stille og arbeidsro, noen avisutklipp fra forskningsresultater på en dør, en ung mann som rolig jobber foran pc-en.  Mest oppsiktsvekkende er vel kanskje denne roen, for han her er Vegar Rangul, som skal disputere neste uke. En kort stund trodde vi på HUNT at han ville ha æren av å være doktor #100 som disputerer på HUNT materiale. Men det går fort i doktorsvingene på HUNT….. Dette kommer jeg tilbake til.

Første doktoravhandling på HUNT materiale i 1989

Hvem hadde ventet at Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag ville danne grunnlaget for over 100 doktoravhandlinger? I hvert fall ikke Jostein Holmen, da han tok sin doktorgrad i 1992 om blodtrykket i Nord-Trøndelag. Han var nummer 2  i rekken av HUNT-stipendiater, 8 år etter at den første helseundersøkelsen startet. Den aller første doktoravhandlingen ble skrevet av Arild Bjørndal i 1989. Tittelen var «En pille for alt som er ille?: en analyse av psykofarmakaforbruket i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-86». Dette var en rapport (monografi) skrevet på norsk.  – Det var ikke uvanlig på den tiden, husker Jostein Holmen. – Spesielt i vårt fagfelt, helsetjenesteforskning, var det fullt akseptert å skrive monografier – det gjorde også jeg.

Senere kom det flere epidemiologer som engasjerte seg i forskning med HUNT, og i dette fagfelt er det vanlig å skrive en avhandling basert på publikasjoner i engelskspråklige vitenskapelige tidsskrifter. Dette har etter hvert blitt standard for de fleste avhandlinger. Også språket ble raskt erstattet fra norsk til engelsk: bare nummer 1, 2, 7 og 13 hadde en norsk tittel.

VegarRangul_900p

Vegar Rangul, disputerer 13. juni 2013

Flere doktorgrader, mer fokus, mindre volum

På spørsmål om det er flere forskjeller mellom doktorgradsarbeid da og nå, tror Holmen at stipendiater i dag blir loset inn i en mye mer strømlinjet og  effektiv prosess enn før, hvor de produserer et fast antall publikasjoner innenfor mer begrensede problemstillinger. – Det var kanskje mer bredde på doktorgradsarbeider før, og de var nok ofte også større i omfang, sier han. – Da kunne folk holde på i mange år og utdype et område. Stipendiater i dag har ikke tid til det – de må levere innen tre år, og da blir det viktig at de begrenser sine oppgaver. Men jeg har ingen holdepunkter for å si at kvaliteten i dag er dårligere enn før,  og det er klart at en slik tilnærming bærer frukter. Det var etter at vi ble en del av NTNU i 2001 at det virkelig tok av, sier Holmen.

Det var etter at vi ble en del av NTNU i 2001 at det virkelig tok av

 

disputaer_graph_overtime

Kobling med andre datakilder

En annen faktor som bidro til flere avhandlinger er at HUNT data og biologisk materiale i langt større grad en før blir koblet mot andre opplysninger. Noen eksempler er nasjonale registre om for eksempel kreft, dødsårsak, trygd eller sykehusjournaler med diagnoser. I tillegg er det flere stipendiater som bruker materialet som en del av doktorgraden, og ikke baserer hele avhandlingen kun på HUNT. Men alle avhandlinger hvor HUNT blir brukt, teller!

Fra diabetes til rus

Spekteret av forskningsemner som bruker materialet fra Nord-Trøndelag er vidt. Når vi ser på de siste 20 avhandlingene handler de blant annet om: diabetes, vektutvikling, genetikk og lungekreft, ungdommer og rus, urininkontinens, kjønnsforskjeller i helse, kronisk smerte blant ungdommer, alkoholbruk, religion og helse, angst og depresjon, søvnløshet, og partnerlikhet over årene. Og så vil vi snart oppleve nummer 104: Om ungdommer og fysisk aktivitet. For det viste seg at det var enda flere som hadde disputert med bruk av «våre» data enn vi på HUNT forskningssenter var klar over. Materialet blir nemlig brukt av forskere i hele Norge, og da kan det noen ganger bli litt vanskelig å holde oversikt over når disputaser finner sted.

(…) det viste seg at det var enda flere som hadde disputert med bruk av «våre» data enn vi på HUNT forskningssenter var klar over.

 

pie-chart HUNTdisputaser_900p

Flere enn 100 doktorgrader

Tilbake til klekkeriet er heldigvis ikke Vegar Rangul lei seg når han får vite at han ikke er nummer 100 allikevel. Bare folk blir kjent med funnene hans om følgene av fysisk (in)aktivitet i ungdomsårene for senere risiko på hjerte- og karsykdom er han fornøyd. – Og det er jo egentlig fantastisk at HUNT materiale gir næring til så mange doktorgrader!

– Ja, det e heilt utroli!, smiler også nord-trønderen Holmen fornøyd.

JosteinHolmen_doktorgrad1AND2_900p

Jostein Holmen, her med avhandling nr 1 og 2 i hånda, og med «klekkeriet» i bakgrunnen.

Gå til oversikt over alle doktorgrader med HUNT-materiale

Ordliste:

  • PhD / doktorgrad  = Philosopher’s Degree den høyeste unversitære grad man kan oppnå gjennom studier
  •  (PhD) /(doktorgrads) stipendiat = en som studerer til doktorgrad
  • (doktor)avhandling = arbeidet man skriver for å få graden PhD og som ligger til grunn for vurderingen
  • disputas =  en type eksamen hvor doktorgradsstipendiaten forsvarer sitt arbeid som nedfelt i avhandlingen
  • å disputere = ta disputas

 

 

 

 

1 Comment

Filed under Andre, Forskning, Generell helserelevans

– Ikke start med «hello!»

Blogger: Hanne Strypet

Det var ett av rådene Geir Jacobsen og Nancy Eik-Nes ga til 12 av forskerlinjestudenter da de nylig holdt presentasjoner for hverandre.

I en virkelig setting, altså på en ordentlig fagkonferanse et eller annet sted ute i verden, ville ikke en slik start på en muntlig presentasjon blitt tatt godt i mot av fagfeller, ifølge Jacobsen, professor og faglig leder for Forskerlinjen.

«Vær formell», var heller rådet studentene og forskerspirene fikk fra Jacobsen og Eik-Nes.

Eik-Nes var hyret inn fra Instiutt for språk- og kommunikasjonsstudier ved NTNU. Hun er ekspert på vitenskapelig kommunikasjon for blant annet medisinere, og kom med nyttige tilbakemeldinger på studentenes presentasjoner.

Forskerlinjestudentene kull 11. Foto: Hanne Strypet

De 12 Forskerlinjestudenter fra kull 11 er i gang med arbeidet som en dag vil gi dem en doktorgrad

Jeg var så heldig å få være flue på veggen under forskerlinjestudentenes presentasjoner. Dette er studenter som har gått 4 år på det ordinære medisinstudiet, men som på det andre eller tredje studieåret er blitt tatt opp på Forskerlinjen. Disse studentene bruker ett år ekstra, altså sju år, men til gjengjeld får de med seg både et fullt medisinstudium og en halvt påbegynt doktorgrad.

En vanlig medisinstudent lærer ofte bare overflaten av et tema, mens disse forskerspirene får gå i dybden på et felt som interesserer dem. Studentene i dette kullet fordyper seg i:

  • romlig hukommelse
  • stamcellebehandling av nyfødte med hjerneskade
  • hjertekamre som påvirkes av fysisk aktivitet
  • årsaker til fosterdød
  • biomarkører for fostervekst
  • effekter av naturmiddelet rosenrot
  • magekreft
  • klassifisering av hjernesvulster
  • fedmeoperasjoner
  • DNA-reparasjon
  • utvikling av hjernen hos barn med lav fødselsvekt
  • hodepine

Selv om jeg vet hvor flinke disse studentene er, ble jeg faktisk overrasket over hvor interessert de var i hverandres forskningsprosjekter. De var nysgjerrige og stilte hverandre spørsmål om metodiske framgangsmåter, utseende på grafer og modeller og årsakssammenhenger. Og de ga hverandre ros og konstruktiv tilbakemeldinger på presentasjonene og forskningen. Ingen spor av spisse albuer og konkurranse.

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine, Studieliv