Forskerlinjestudent – uante muligheter

Blogger: Marianne Gossé, forskerlinjestudent ved Det medisinske fakultet.Marianne-Gosse

Forskerlinja er et tilbud til medisinstudenter som har lyst til å vie et ekstra år på studiet for å fordype seg i et tema de synes er spennende. En av fordelene er at det vil det hjelpe på veien mot en ph.d., samt at erfaringene og kompetansen kommer godt med når man skal ut i arbeidslivet. Dette er kjente faktorer som trekkes frem når man promoterer forskerlinja. Det mange ikke er klar over er alt det andre forskerlinja har å by på. Den verdenen av muligheter, opplevelser og bekjentskaper som utfolder seg, en verden jeg hadde gått glipp av ved å følge vanlig studieløp.

For mange er valget om å gå forskerlinja enkelt. For andre, som meg, er det det vanskeligste valget de har tatt. Å gi fra seg kullet sitt og vie et helt år, to somre og mye fritid for noe man aldri har gjort før (og ikke aner om man egner seg til) kan virke skremmende. Jeg hadde så vidt hørt om bakterien jeg skulle komme til å bruke måneder og år av livet på da jeg startet. Jeg forsker på en liten bakterie som heter Mycoplasma genitalium, og det var gjennom mitt arbeid i MSO (medisinernes seksualopplysning) at jeg mer eller mindre ramlet over denne nokså ukjente bakterien. Mycoplasma genitalium er en kjønnssykdom, og den oppfører seg veldig likt klamydia. Den er derimot mindre kjent og de fleste laboratorier tester ikke rutinemessig for den. På samme måte som klamydia er infeksjonen ofte asymptomatisk, men kan i verste fall føre til infertilitet hos kvinner. Jeg har hovedsakelig sett på når det best egner seg å ta en kontrollprøve etter gjennomgått behandling, resistensproblemer, og vært med på å utvikle og teste en metode for å resistensbestemme bakterien og slik kunne veilede riktig behandling.

Alles forskerlinjeoppleverser er ulike, og hva man gjør ut av det er i stor grad opp til deg selv. Jeg er av den reiseglade typen, og da sjansen bød seg til å reise på konferanse i Bangkok (sponset av forskerlinjemidlene) i mitt første semester var jeg selvsagt ikke i tvil. Jeg dro av sted og spilte rollen som fersk og nysgjerrig forskerspire blant alle disse store, dyktige verdensnavnene. Her knyttet jeg mine første internasjonale kontakter, og jeg har virkelig hatt nytte av dem i ettertid. Den første jeg møtte inviterte meg og min veileder på besøk til København, og vi har senere hatt gleden av å kunne samarbeide med denne forskeren, som for øvrig er blant verdens ledende eksperter på Mykoplasma genitalium. Den andre jeg møtte er sjef for en klinikk for seksuell helse i en liten by nordøst i Australia. For å gjøre en lang historie kort tilbringer jeg nå andre forskerlinjetermin ved Cairns Sexual Health Clinic, ansatt som Research Officer ved Queensland Government. Det meste av arbeidet mitt her går med til et prosjekt hvor vi drar rundt på ulike hosteller og tester backpackere fra hele verden for kjønnssykdommer. I tillegg kartlegger og sammenligner vi deres seksualvaner mot deres reisehistorie som backpackere. Som ansatt ved klinikken får jeg faktisk betalt for å være på tidenes utvekslingssemester. Jeg kan ikke klage.

Marianne Gosse Palm Cove Beach

For meg har Australia alltid vært et sted jeg har hatt lyst til å bo for en periode, men som medisinstudent, turnuskandidat eller fersk lege er det ikke like enkelt å reise ut i verden over lengre perioder. Gjennom forskerlinja har jeg fått muligheten til å snorkle i Great Barrier Reef, sett krokodillenes «death roll» på nært hold, vandret i regnskogen, klappet kenguruer og koalaer, vært i storbyer som Brisbane, Sydney og Melbourne, besøkt idylliske vingårder og nytt naturen dette fantastiske landet har å by på. Nå går vi vinteren i møte her i Cairns, og forventer temperaturer helt nede i det lave 20-tall. Nesten så man må ta på seg bukse og genser til kvelden. Men bare nesten. Det er noe annet enn trønderværet.

De aller fleste som velger forskerlinja kommer ikke til å stikke av til den andre siden av jorda. Poenget er at forskerlinja åpner for muligheter man ikke kan forutse på forhånd. I motsetning til medisinstudiets løp, hvor man følger en fast plan, blir forskerlinjelivet til mens man går. Du kan skape din egen vei, du må bare tørre å hive deg i det.

Her jeg nå lever mitt livs eventyr er det rart å tenke på  hvordan et vanskelig valg skulle vise seg å være det lureste jeg har gjort. Til deg som vurderer et liv som forskerlinjestudent: Lykke til, det anbefales!

Vil du vite mer om forskerlinja kan du kontakte Signifikant, linjeforeningen for forskerlinjestudentene. Du kan også huke tak i en forskerlinjestudent.

 

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv