Ny studie fra HUNT: Depresjon gir økt risiko for hjertesvikt

av @NTNUhealth 10. september 2014

Blogger: Lise Tuset GustadLise TUset Gustad,
PhD-stipendiat ved Institutt for nevromedisin

I en tidligere blogg  skrev jeg at vi fant økt risiko for å få førstegangs hjerteinfarkt om man hadde symptomer på depresjon (1). I en ny studie har vi også funnet økt risiko for hjertesvikt (med og uten forutgående hjerteinfarkt) ved depresjonssymptomer (2).

Hjertesvikt er en svekkelse av hjertets evne til å pumpe blodet rundt, mens hjerteinfarkt er en akutt tilstand der blodtilførselen i en del av hjertet har stoppet opp. Selv om 60% av hjertesvikt tilfeller oppstår etter et hjerteinfarkt, kan hjertesvikt også oppstå ved annen sykdom, slik som for eksempel høyt blodtrykk eller diabetes.

depresjonhjertesvikt

Denne nye studien er den første store undersøkelsen på en generell befolkning som ser på risiko for hjertesvikt ved angst og depresjonssymptomer. Over 62000 personer fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2 1995-97) som hadde svart på spørsmål om angst og depresjon (HADS) og som ikke var kjent med hjertesvikt fra tidligere ble inkludert.

Etter gjennomsnittlig 11.3 år med oppfølging fant vi at de med depresjonssymptomer hadde høyere risiko for hjertesvikt, men ikke personer med angstsymptomer. Jo høyere man scoret seg selv på depresjonssymptomer, jo større var risikoen for hjertesvikt – dette kalles for en dose-respons relasjon.

Vi fant at en person som har en moderat til alvorlig HADS-depresjon score (≥11 på en skale fra 0 til 21) hadde 46% økt risiko for fremtidig hjertesvikt etter at vi hadde tatt høyde for kjente forskjeller pga alder og kjønn. Denne risikoen holdt seg svært stabil når vi justerte for sosioøkonomiske faktorer (utdanning, sivilstatus) og hjertekar-risiko (blodtrykk, puls, røyking, inaktivitet, kroppsmasse indeks, diabetes, alkohol, kreatinin, kolestrol). Selv ved justering for tidligere hjerteinfarkt og når det ble tatt tidsmessig hensyn til hjerteinfarkt under oppfølging var risikoen fortsatt 41%.

Det overrasker kanskje at vi fant denne sammenhengen kun for depresjon og ikke for angst, og i artikkelen vår prøver vi å finne forklaringer for det. Vi vet fra før at tradisjonelle risikofaktorer for hjertesvikt slik som for eksempel inaktivitet, røyking og alkohol som regel er sterkere forbundet med depresjonssymptomer enn angstsymptomer (3). En del av denne uheldige adferden er også vist å fremkalle betennelsesreaksjoner (4) som kan gi både depresjonssymptom og hjertesvikt (5), noe som kan forklare sammenhengen mellom depresjon og hjertesvikt – altså at begge sykdommer kan ha en felles årsak.

En annen virkningsmekanisme kan være at depresjon utløser stress hormoner mer enn hva angst gjør (5). Dessverre hadde vi ikke mulighet å analysere blodet for å studere betennelsesreaksjoner eller stress hormoner, så vi fikk ikke testet om dette var virkningsmekanismene bak den økte risikoen. Dette håper vi at framtidig forskning kan gi svar på.

En tredje mulig virkningsmekanisme har å gjøre med at personer med depresjon oftere har det vanskeligere for å følge opp medisinske råd enn personer med angst (6). Med andre ord, kanskje de hadde samme risiko i utgangspunkt men personer med angst var flinkere til å bruke riktig medikasjon. Dessverre hadde vi ikke gyldig informasjon om deltagernes medisinbruk og kunne ikke se om dette var virkningsmekanismen. Så her må vi støtte oss på annen litteratur. Vi vet at såkalte tricykliske antidepressiva kan skade hjertefunksjon, mens andre, såkalte SSRI preparater som behandler depresjonssymptomerer funnet trygge for hjertefunksjon (7, 8). En amerikansk studie av krigsveteraner viste likevel at risikoen for hjertesvikt var høyere blant de som ikke fikk enn hos de som fikk psykofarmaka ved symptom på angst og depresjon (9) Denne amerikanske studien antyder at medisiner mot angst og depresjon beskytter mot utvikling av hjertesvikt, men bevisene for dette er enda svært svake. I klinisk praksis ser man ofte at samme pasient har både angst og depresjonssymptomer samtidig, og det er anbefalt at man tar hensyn til begge når man planlegger passende behandlingsstrategier (10).

Selv om ikke det er sikkert bevist at behandling for depresjonssymptomer gir redusert hjertesviktrisiko, så er det anbefalt å behandle depresjon, om ikke annet for å øke livskvaliteten til pasienter med risiko for hjertesvikt (10). Det finnes effektive metoder for å behandle depresjon og dette kan hjelpe pasienters evne til å ta vare på sin egen helse og slik forebygge sykdommer generelt.

1.            Gustad LT, Laugsand LE, Janszky I, Dalen H, Bjerkeset O. Symptoms of anxiety and depression and risk of acute myocardial infarction: the HUNT 2 study. European heart journal. 2014;35(21):1394-403.

2.            Gustad LT, Laugsand LE, Janszky I, Dalen H, Bjerkeset O. Symptoms of anxiety and depression and risk of heart failure: the HUNT Study. European journal of heart failure. 2014;16(8):861-70.

3.            Herrmann C, Brand-Driehorst S, Buss U, Ruger U. Effects of anxiety and depression on 5-year mortality in 5,057 patients referred for exercise testing. Journal of psychosomatic research. 2000;48(4-5):455-62.

4.            Berk M, Williams LJ, Jacka FN, O’Neil A, Pasco JA, Moylan S, et al. So depression is an inflammatory disease, but where does the inflammation come from? BMC medicine. 2013;11:200.

5.            Nair N, Farmer C, Gongora E, Dehmer GJ. Commonality between depression and heart failure. The American journal of cardiology. 2012;109(5):768-72.

6.            Johansen A, Holmen J, Stewart R, Bjerkeset O. Anxiety and depression symptoms in arterial hypertension: the influence of antihypertensive treatment. the HUNT study, Norway. EurJEpidemiol. 2012;27(1):63-72.

7.            Glassman AH, Rodriguez AI, Shapiro PA. The use of antidepressant drugs in patients with heart disease. The Journal of clinical psychiatry. 1998;59 Suppl 10:16-21.

8.            McMurray JJ, Adamopoulos S, Anker SD, Auricchio A, Bohm M, Dickstein K, et al. ESC guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure 2012: The Task Force for the Diagnosis and Treatment of Acute and Chronic Heart Failure 2012 of the European Society of Cardiology. Developed in collaboration with the Heart Failure Association (HFA) of the ESC. European journal of heart failure. 2012;14(8):803-69.

9.            Garfield LD, Scherrer JF, Hauptman PJ, Freedland KE, Chrusciel T, Balasubramanian S, et al. Association of Anxiety Disorders and Depression With Incident Heart Failure. Psychosomatic medicine. 2014;76(2):126-36.

10.          Hare DL, Toukhsati SR, Johansson P, Jaarsma T. Depression and cardiovascular disease: a clinical review. European heart journal. 2014;35(21):1365-72.

Du liker kanskje også