Tag Archives: depresjon

Hva betyr fysisk aktivitet og selvfølelse for vår psykiske helse?

Blogger: Ingunn RanøyenIngunn_ranøyen_2014_600

Postdoktor ved RKBU Midt-Norge

Vi vil alle oppleve opp- og nedturer på denne reisen som er livet. Oppturene når både kropp og sjel stråler er jo fantastiske, men dette innlegget skal handle mest om nedturene når livet skjenker oss en knyttneve midt i fjeset. Enkelte rister det av seg og spretter raskt opp igjen, mens andre bruker lang tid på å komme seg ovenpå igjen. Psykisk helse er en kontinuerlig dimensjon som for eksempel kan deles i god psykisk helse, nokså god psykisk helse, psykiske vansker eller psykiske lidelser; vi har alle en psykisk helse. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Generell helserelevans, Meninger, NTNUmedicine

Disputas: Fedre er like viktige for den psykiske velværen til barn

Ingunn.Ranøyen.disputas.2015_Foto_Frode_Jørum (42 of 79)

Ingunn Ranøyen forsvarte seg godt. Foto: Frode Jørum

En ikke altfor synlig nervøs, men like fullt tydelig spent Ingunn Ranøyen forsvarte fredag 24. april sin avhandling “Internalizing symptoms in adolescence – Familial aggregation and other psychosocial factors” for graden ph.d. i klinisk medisin. Spenningen var nok på sin plass, for 1. opponent og seniorforsker Eyvind Ystrøm fra Folkehelseinstituttet hadde bestemt seg for å virkelig grille Ranøyen på statistikk. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, NTNUmedicine

Kroppen henger sammen, og hjernen er ikke alene – immunopsykiatri

Solveig Klæbo Reitan Solveig Klæbo Reitan,
Overlege og spesialist i psykiatri ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis 2 ved Institutt for nevromedisin 

 

Vi har lenge visst at kroppen bruker flere ulike signalsystemer for å sende rundt statusrapporter, annen informasjon og ordrer: hormoner mellom noen organer, nevrotransmittorer i nerver og hjerne, cytokiner og chemokiner i immunsystemet osv. Men er egentlig naturen så lite hensiktsmessig at den utvikler og vedlikeholder mange ulike signalsystemer i stedet for å satse på flerbrukskomponenter? Nei – neppe.

Immunsystemets celler har, i tillegg til reseptorer for cytokiner og chemokiner, også reseptorer for nevrotransmittorer. Dermed kan immunsystemet få direkte beskjed fra «følelsene» våre. Det kan forklare hvorfor allergier og andre betennelsessykdommer (på fagspråket kalt inflammatoriske sykdommer) påvirkes av psykisk stress. Og det kan forklare hvorfor vi blir lettere forkjølet når vi er psykisk slitne.

Continue reading

5 Comments

Filed under Barn og unge, Betennelse og immunsystemet, Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Friskere av elektrosjokk enn medisin

Arne Vaaler

Overlege og professor Arne Vaaler er vitenskapelig ansvarlig for studien. Foto: Frode Nikolaisen / St. Olavs Hospital

Når terapi ikke fungerer har behandling med elektrosjokk (ECT) mer effekt enn behandling med medisiner for dypt deprimerte bipolare personer. Det viser en ny studie som sammenligner de to behandlingsmåtene. 

Arne Vaaler, overlege ved St. Olavs Hospital og professor II ved NTNU er vitenskapelig ansvarlig for studien, som New England Journal of Medicine har kåret til en av de ti viktigste forskningsartiklene innen psykiatri i 2014.

– Elektrosjokk er en kontroversiell behandling, og derfor er det ekstra viktig at eventuelle negative og positive effekter blir evaluert gjennom gode studier. Vi har ikke tilfredsstillende behandlingstilbud for de pasientene som er mest påvirket av bipolar depresjon. Det gjør denne studien så betydningsfull, sier Vaaler i et intervju på nettsidene til St. Olavs Hospital.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Ny studie fra HUNT: Depresjon gir økt risiko for hjertesvikt

Blogger: Lise Tuset GustadLise TUset Gustad,
PhD-stipendiat ved Institutt for nevromedisin

I en tidligere blogg  skrev jeg at vi fant økt risiko for å få førstegangs hjerteinfarkt om man hadde symptomer på depresjon (1). I en ny studie har vi også funnet økt risiko for hjertesvikt (med og uten forutgående hjerteinfarkt) ved depresjonssymptomer (2).

Hjertesvikt er en svekkelse av hjertets evne til å pumpe blodet rundt, mens hjerteinfarkt er en akutt tilstand der blodtilførselen i en del av hjertet har stoppet opp. Selv om 60% av hjertesvikt tilfeller oppstår etter et hjerteinfarkt, kan hjertesvikt også oppstå ved annen sykdom, slik som for eksempel høyt blodtrykk eller diabetes.

depresjonhjertesvikt

Denne nye studien er den første store undersøkelsen på en generell befolkning som ser på risiko for hjertesvikt ved angst og depresjonssymptomer. Over 62000 personer fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2 1995-97) som hadde svart på spørsmål om angst og depresjon (HADS) og som ikke var kjent med hjertesvikt fra tidligere ble inkludert.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Depresjon gir økt risiko for hjerteinfarkt

Blogger: Lise Tuset GustadLise_Tuset_Gustad

 

 

 

… selv når man justerer for usunn livsstil som inaktivitet eller røyking, viser forskningen vår at angst og depresjon gir økt risiko for hjerteinfarkt.

Angst og depresjon kan gjøre det tyngre å opprettholde en sunn livsstil, og på den måten gjøre oss mer utsatt for hjertesykdom. Særlig ved depresjonssymptomer er det for eksempel vanskelig å trene, slutte å røyke eller begynne å spise sunnere. Men selv når man justerer for usunn livsstil som inaktivitet eller røyking, viser forskningen vår at angst og depresjon gir økt risiko for hjerteinfarkt.

Bekymret dame

Illustrasjonsfoto: Istock

Blant nærmere 60 000 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 1995-97 (HUNT 2) som aldri hadde hatt hjerteinfarkt fant vi at de som rapporterte om symptomer på depresjon og angst hadde større sjanse for å få hjerteinfarkt i fremtiden. De som rapporterte om depresjonssymptom hadde 31 prosent større sjanse for fremtidig hjerteinfarkt mens de som rapporterte om angstssymptomer hadde 25 prosent økt risiko for fremtidig hjerteinfarkt.

For deltakere som deltok i HUNT 1 i 1984-1986, i tillegg til i HUNT 2, og som rapporterte angst og depresjonssymptomer i begge undersøkelsene, var risikoen hele 52 prosent større for fremtidig førstegangs hjerteinfarkt.

Resultatene våre ble nylig publisert i European Heart Journal, et av de ledende hjertetidsskriftene i verden. Vår forskningsartikkel ble dessuten profilert som redaktørens utvalgte artikkel i tidsskriftet. Denne æren tror vi ble oss til del på grunn av det generøse oppmøtet i HUNT koblet med gode sykehusregister i Helse Nord-Trøndelag. HUNT materialet tillot oss å gjøre analyser som ikke var beskrevet så godt i litteraturen fra før. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Fedre får også fødselsdepresjon

Tormod_Rimehaug_WEBBlogger: Tormod Rimehaug

 

 

 

Kanskje trekker du på smilebåndet eller fnyser, og tenker; «Skal menn stjele oppmerksomheten på det området også nå? Det er jo ikke menn som er gravide!».  Statistikken er i hvert fall tydelig; cirka 8 prosent av fedre opplever svangerskaps- eller fødselsdepresjon i følge en tysk studie. Cirka 12 prosent av mødrene opplever det samme. I Australia bringes svangerskaps- og fødselsdepresjon hos menn nå opp som tema i forbindelse med Postnatal Depression Awareness Week.

Grunnen til at det er viktig å være oppmerksom på depresjon hos både fedre og mødre er fordi det kan påvirke hvordan man fungerer som foreldre, og barnets trivsel og utvikling. I det regnestykket betyr begge foreldrene noe både for hverandre og for barnet.

Far og spedbarn. Illustrasjon: Photos.com

Bekymringer for partneren eller barnet kan gi depresjon hos far. Illustrasjon: Photos.com

Det er tydelig dokumentert hva som øker risikoen for at menn utvikler svangerskaps- eller fødselsdepresjon.  At partneren er nedstemt, at forholdet er dårlig, bekymringer for fødselen og barnet, eller tidligere depresjon bidrar. Altså er det ikke snakk om selvsentrerthet hos menn heller. Å bry seg om partneren og barnet, og om hvordan de har det, er faktisk en risiko for depresjon hos far. Samtidig er det slik hvis far blir deprimert kan de negative konsekvensene bli alvorlige også for mor og barn.

Det handler mye om hvordan andre har det og forholdet til dem – både partneren og barnet. Og det handler om summen av belastninger og ressurser, også økonomiske. Generelt starter ofte akutt depressivitet med trussel, tap eller savn av noe bra, som trivsel, glede, relasjoner, bekymringsløshet, mestring eller god helse.

Men, alvorlig depresjon er noe ganske annet enn å være lei seg eller i dårlig humør. Alvorlig depresjon er en tungt somatisk og nevrologisk tilstand. Symptomene for fødselsdepresjon hos menn kan derfor få dem selv – og oss andre – til å tenke at de har helt andre problemer enn depresjon. Tegnene kan være:

  • irritabilitet, sinne og angst
  • mangel på appetitt eller overspising
  • manglende seksuell lyst og glede
  • tretthet, hodepine og smerte
  • risikoatferd
  • tilbaketrekning fra partner, venner og familie
  • stress, følelse av mislykkethet og kontrolltap
  • drikking og tablettbruk
  • at man isolerer seg og ved å drukne seg i arbeid uten å ha arbeidsglede

Utmattelse som følge av slit, stress og manglende hvile eller støtte er en generell risiko for depresjon. Svangerskap og nyfødtperiode kan ha mange kilder til utmattelse for begge foreldrene. Når en venter et barn er det vanskelig å slite med bekymring, pessimisme og problematisering, enten det er i egne tanker eller hos partneren. Det er lett for begge å bli belastet eller smittet av stemningen hos partneren, det viser også generell depresjonsforskning.

Ha omsorg også for en nybakt far, og et våkent øye for hans tilstand og reaksjoner – av hensyn til mor og barn, og det framtidige farskapet.


Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Meninger, Mental helse, NTNUmedicine

Tre ting vi ikke snakker om

Anette-Norsett_liteBlogger: Anette Norsett, Masterstudent MSc Fedme,
Det medisinske fakultet, NTNU

 

 

Det slo meg etter en forelesning om konsekvensene av fedme; det er tre ting vi ikke snakker om.

  • Frivillig/frivillig barnløshet (infertilitet).
  • Psykisk sykdom.
  • Sykelig overvekt (fedme).

Ifølge tabloidpressen, endeløse mammablogger og solfylte feriebilder så er det jo enkle svar på dette som løser alt.

  • Overvekt – det er jo bare å spise mindre og trene mer.
  • Barnløshet – du vet hvordan man lager sånne små ja?!
  • Psykisk sykdom – du må nok ta deg sammen litt.

For den som sliter med en eller flere av disse tilstandene så er ikke depresjonen, vekta eller dårlig sædkvalitet nok, for de som vet best er ukjente mennesker som forbeholder seg retten til å dømme og belære, men ikke forstå. Et kjapt blikk på hvordan media framstiller kjendiser på bekrefter mangelen på takt, kunnskap og empati når livet ikke er A4.

Two mothers with babies in strollers

Disse damene har tilsynelatende “hele pakka”: barn, slank kropp og lykke.

Moskva-Marit – Riktig, det er hun som alltid har vært ei dundre, men så ble hun fedmeoperert.

Anne-Kat Hærland – Stakkars enslige dame, hun har jo ingen barn. De er jo livets gull.

Kjell Magne Bondevik – Å ja, han som ble «deprimert» og måtte sykemeldes Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi), Studieliv