Disputas: Fedre er like viktige for den psykiske velværen til barn

Ingunn.Ranøyen.disputas.2015_Foto_Frode_Jørum (42 of 79)

Ingunn Ranøyen forsvarte seg godt. Foto: Frode Jørum

En ikke altfor synlig nervøs, men like fullt tydelig spent Ingunn Ranøyen forsvarte fredag 24. april sin avhandling «Internalizing symptoms in adolescence – Familial aggregation and other psychosocial factors» for graden ph.d. i klinisk medisin. Spenningen var nok på sin plass, for 1. opponent og seniorforsker Eyvind Ystrøm fra Folkehelseinstituttet hadde bestemt seg for å virkelig grille Ranøyen på statistikk.

For oss (få) legmenn i salen var det ikke mye informasjon om den gode forskningen å hente ut fra denne delen av disputasen. Litt klokere ble vi da Pia Jeppesen, 2. opponent og førsteamanuensis fra Child and Adolescent Mental Health Center i København, gjennomførte sin utspørring. Hun var opptatt av motivasjonen som lå bak forskningen som var gjort og hva slags resultat som var kommet ut av det.

Men uansett hva kandidaten ble spurt om, gjorde hun en solid innsats med å forsvare avhandlingen og mottok fortjent hyllest fra salen etterpå. Deretter var det mange varme klemmer ute i foajeen ved Medisinsk-teknisk forskningssenter. Blant kolleger blir Ranøyen omtalt som litt av et statistisk wunderkind, selv om hun ikke har dette som sitt felt, og som innehaver av gode metodiske evner. Respekten blant de oppmøtte var derfor merkbar, selv fra de som gradmessig ligger et stykke foran.

Foreldres velvære har betydning for barna

Ranøyen har i sin avhandling forsket på depresjon, generell angst og sosial angst hos ungdom. Det var flere psykososiale faktorer som ble undersøkt.  Hovedfokus var på sammenhengen mellom foreldres symptomer og symptomene deres barn hadde. I midlertid er forskningen på dette feltet generelt ganske begrenset fordi fedre sjelden har blitt inkludert.

Kunnskapen fra denne avhandlingen vil kunne ha betydning for forebygging og behandling for angst, depresjon og sosial angst.

Kjønn har ikke noe å si

Det Ranøyen har funnet er at foreldrenes symptomer på angst og depresjon var relatert til angst, depresjon, sosial angst, lav subjektiv velvære og lav selvtillit hos ungdom. Om det er mor eller far som har symptomer hadde ikke noe å si. Far har altså like mye å si for barnets velvære som det mor har. Kort fortalt har ikke kjønnet til foreldrene og barnet noe å si for barnets problemer eller reduserte velvære. Ranøyen fant også at om ungdommen hadde lav selvtillit, ble sammenhengen mellom foreldrenes og ungdommens problemer forsterket.

Ungdoms fysiske aktivitet (her definert som minst én treningsaktivitet i uka utenom skoletid) reduserte sammenhengene mellom problemer mellom mødre og ungdom. Det er første gang dette har kommet fram i forskningssammenheng, og selv om funnene er viktige så må dette bekreftes av fremtidig forskning før en kan bruke resultatet i forebyggingsarbeid.

Sosial angst blir sjelden oppdaget

Symptomer på sosial angst ble ofte rapportert av ungdommer både i befolkningen generelt og av pasienter i psykiatrien, men få pasienter hadde fått diagnose sosial angst i BUP. Sosial angst-symptomer var relatert til akademiske skoleproblemer, å bli utsatt for mobbing, spiseproblemer og problemer med kviser. Disse relaterte problemene kan være lettere å oppdage enn sosial angst i seg selv, og et fokus på disse kan bidra til å øke identifisering av slike symptomer.

En generell konklusjon på avhandlingen er at den viser viktigheten av at hele hjelpeapparatet forholder seg til hele familien så tidlig som mulig, for å kunne redusere byrdene og kostnadene hos både familien og samfunnet generelt. En familie som helhet ser ut til å ha mye å si for den psykiske velværen til det enkelte barn.

RKBU Midt-Norge driver forskning, utvikling, undervisning og formidling innenfor barn og unges psykiske helse og barnevern. Senteret ligger under Det medisinske fakultet og er et av fire regionsenter i Norge. Følg RKBU Midt-Norge på Facebook og Twitter.

Fra venstre: Administrator og førsteamanuensis Anne Mari Undheim (RKBU), veileder og førsteamanuensis Thomas Jozefiak (RKBU), Ingunn Ranøyen, professor Anne Mari Sund (RKBU), 1. opponent og seniorforsker Eyvind Ystrøm (Folkehelseinstituttet), 2. opponent og førsteamanuensis Pia Jeppesen (Child and Adolescent Mental Health Center, Glostrup, København) og veileder og professor Jan Wallander (University of California).

Etter disputasen. Fra venstre: Administrator og førsteamanuensis Anne Mari Undheim (RKBU), veileder og førsteamanuensis Thomas Jozefiak (RKBU), Ingunn Ranøyen, professor Anne Mari Sund (RKBU), 1. opponent og seniorforsker Eyvind Ystrøm (Folkehelseinstituttet), 2. opponent og førsteamanuensis Pia Jeppesen (Child and Adolescent Mental Health Center, Glostrup, København) og veileder og professor Jan Wallander (University of California).

Ingunn.Ranøyen.disputas.2015_Foto_Frode_Jørum (52 of 79)

Fra midten: Veilederne Thomas Jozefiak og Jan Wallander. Foto: Frode Jørum

Ingunn.Ranøyen.disputas.2015_Foto_Frode_Jørum (41 of 79)

2. opponent Pia Jeppesen. Foto: Frode Jørum

Ingunn.Ranøyen.disputas.2015_Foto_Frode_Jørum (26 of 79)

1. opponent Eyvind Ystrøm. Foto: Frode Jørum

Ingunn.Ranøyen.disputas.2015_Foto_Frode_Jørum (16 of 79)

Ingunn Ranøyen legger fram sine funn. Foto: Frode Jørum

Ingunn.Ranøyen.disputas.2015_Foto_Frode_Jørum (7 of 79)

Professor Anne Mari Sund fra RKBU Midt-Norge ledet disputasen. Foto: Frode Jørum

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, NTNUmedicine