Tag Archives: forskning

Stipend fra Kreftforeningen: Nye prognostiske markører i brystkreft

 


I år delte Kreftforeningen ut 207 millioner kroner til kreftforskning. Jeg har mottatt et treårig stipend og dette muliggjør min forskning på nye prognostiske markører i brystkreft. En stor andel av Kreftforeningens midler er samlet inn gjennom innsamlingsaksjoner og donasjoner fra privatpersoner, så det er både en stor ære og et stort ansvar å gå i gang med dette arbeidet.

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, og en av 12 kvinner vil i løpet av sitt liv oppleve å få denne diagnosen. Brystkreft er ikke én sykdom, men en samling av ulike sykdommer, noe du kan lese mer om i dette blogginnlegget. Heldigvis er sannsynligheten for å bli helt frisk fra sykdommen stor. Takket være forbedret diagnostikk og behandling har overlevelsesratene økt fra 70 % til 90 % de siste 30 årene. Men det kan dessverre være vanskelig å forutsi hvilke pasienter som er blant de 10 % med dårligst prognose, og to kvinner med en tilsynelatende lik brystkreftdiagnose som mottar lik behandling, kan få helt ulikt utfall av sykdommen. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Ny innsikt i hvordan flerumettede omega-3 fettsyrer kan bremse sykdomsutvikling

Blogger: Ida JohanssonIda Johansson_sushi
Phd- student ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK) /Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (SFF-CEMIR)


Risikoen for å utvikle ulike sykdommer øker etter hvert som vi blir eldre. Om, og når, vi utvikler sykdom bestemmes både av arv og miljø. I motsetning til arvelige faktorer kan ulike miljøfaktorer i stor grad påvirkes. Kosthold er en sentral komponent i vårt miljø, og har vist å påvirke både aldring og sykdomsutvikling. Et kosthold rikt på flerumettede omega-3 fettsyrer fra fet fisk og annen sjømat antas å redusere risikoen for mange ulike sykdommer, inkludert kreft og hjerte-kar-sykdommer.

Flere cellulære mekanismer for disse gunstige sykdomsforebyggende effektene har vært foreslått og disse kan være forskjellige for ulike sykdommer, vev og celler. Felles for flere av de sykdommene som rammer oss når vi blir eldre er at ødelagte proteiner hoper seg opp inni og rundt cellene i det syke vevet, noe som vil skade disse cellene og bidra til sykdomsutvikling.

omega3_tran_iStock

Flerumettede omega-3 fettsyrer kan hjelpe cellene til å kvitte seg med fjerne skadelige proteiner og minske nivået av skadelige, oksygenholdige forbindelser. Illustrasjonsbilde: iStock

Vår forskningsgruppe har nylig publisert en artikkel i tidsskriftet Autophagy der vi viser at flerumettede omega-3 fettsyrer aktiverer cellenes evne til å fjerne ødelagte og skadelige proteiner. I tillegg fant vi at slike fettsyrer aktiverer en sentral mekanisme i cellene som gjør at nivået av skadelige, oksygenholdige forbindelser går ned. Dette er oksygenholdige forbindelser som dannes som naturlige biprodukter av cellers metabolisme, og som kan forårsake mye skade inni cellene hvis nivået av dem blir for høyt. At flerumettede omega-3 fettsyrer reduserer forekomsten av slike ugunstige forbindelser i cellene i tillegg til at de aktiverer cellenes evne til å fjerne ødelagte og skadelige proteiner har ikke vært kjent før, og dette gir oss en økt forståelse for hvordan enkeltkomponenter i kostholdet vårt kan bidra til å forebygge sykdom. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine

Hvorfor blir noen sprekere enn andre av samme trening?

Anja Bye, forsker ved K.G. Jebsen - Senter for hjertetrening (CERG)Blogger: Anja Bye
Forsker ved K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)

Vanligvis forventer folk å oppnå omtrent det samme resultatet av lik trening. I virkeligheten responderer enkeltpersoner svært ulikt på det samme treningsprogrammet. I 1999 viste en stor studie publisert av Claude Bouchard og hans kolleger at 20 prosent av oss har liten eller ingen økning av maksimalt oksygenopptak (VO2max) med trening. Dette er et problem, siden en høy VO2max er forbundet med redusert forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer.

Å utforske fenomenet ved at noen som responderer godt og noen som responderer dårlig på trening følger det samme treningsprogram kan gi nyttig innsikt i mekanismene bak trening og hvordan man bør legge opp trening tilpasset hver enkelt. Ved å studere rotter med medfødte store forskjeller i treningsrespons, har vår forskningsgruppe, sammen med samarbeidspartnere ved Universitetet i Michigan, utforsket ulikheter i hjertets gener og celler.

Les hele innlegget på CERG-bloggen her!

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Spør en forsker: Gjelder 220 minus alder fremdeles for utregning av makspuls?

Løpebånd, istockphoto.comSpørsmål:

Jeg jobber i bedriftshelsetjenseste og vi tester o2 opptak indirekte med Åstrandstest. I de senere år er vi blitt mer oppmerksomme på maxpuls. Vi ser at det er store individuelle variasjoner på spesielt når folk blir eldre. 220 minus alder skal kunne brukes på 80% av befolkningen men jeg mener det er mange fler enn 20 % som avviker fra «normalen». En del av de vi tester vet sin maxpuls og jeg ser jo at en estimert maxpuls gir feil resultat om personen ligger 20-30 slag over sin estimerte maxpuls. Eller motsatt vei.

Er det gjort noen nye studier på det med maxpuls? Eller gjelder 220 -alder regelen ennå

 

Andrea Hegdahl TIltnesSvar fra: Andrea Hegdahl Tiltnes
Kommunikasjonsansvalig ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening
Hei,
vi ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening har gjort flere studier på dette, og 220 – alder anbefaler vi ikke å bruke. Som du selv erfarer, jo eldre man blir, jo større blir feilen. Vi har utviklet en egen formel basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), 211- 0,64 ∙ alder. Formelen gir et sikrere estimat av maksimal hjertefrekvens med en feilmargin på ca. 11 hjerteslag per minutt. Vi har også utviklet en makspulskalkulator. Den og mer informasjon om makspuls kan du finne på våre nettsider!

Her kan du lese et tidligere blogginnlegg om denne formelen og studien bak!

For flere innlegg om vår forskning besøk vår blogg her!

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Spør en forsker

Ny studie blant HUNT deltakere med nedsatt lungefunksjon

Snart vil 4000 tidligere deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) få et nytt spørreskjema i postkassen. Det gjelder personer som har oppgitt at de har kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) eller som hadde målinger av lungefunksjon som kunne tyde på kols da de var med i HUNT3 (2006-2008).

Spirometritest i HUNT3

Måling av lungefunksjon

Astma og kols er lungesykdommer hvor trange luftrør gjør det vanskeligere å få tømt lungene for luft. Ved astma kan størrelsen på luftrørene økes spontant eller med medisiner, og de fleste pasientene trenger ikke ha symptomer i det hele tatt om de får/tar medisiner. Ved kols er forandringene i luftrørene mer permanente pga. skader etter betennelser. Den viktigste årsak til slike skader i Norge er røyking, men for noen kan det også skyldes at de har vært utsatt for passiv røyking eller støv og gasser. Medisiner eller annen behandling kan derfor ikke normalisere lungefunksjonen ved kols slik det er mulig ved astma. Den viktigste behandling ved kols er røykeslutt; klarer man dette stopper man det økte tapet i lungefunksjon som man har sammenlignet med de som ikke røyker. Pasienter med kols har også bra effekt på plager og funksjonsnivå av medisiner, men fysisk trening er også svært viktig.

Lungeprosjektet i HUNT har bidratt til mye forskning på kols og astma basert på HUNT2 og HUNT3. For at lungeforskere bedre skal kunne finne hvilke forhold som har gunstig og uheldig innvirkning av sykdomsutvikling, er det viktig å få informasjon om livssituasjon for den enkelte pasient nå, mange år etter deltagelse i HUNT. Kols er en sykdom som rammer mange med ulik virkning, alt fra lette begrensninger i aktivitet til betydelige pusteplager der man nesten ikke klarer forflytte seg i det hele tatt. Blant de som har lite symptomer er det nok mange som ikke helt tenker at de har særlig plager av kols; man kan tro at begrenset utholdenhet skyldes aldring.  Samtidig reduserer mange på kravene for fysisk aktivitet ved for eksempel å ta heis i stedet for å gå trapper.  Mange mennesker har redusert livskvalitet pga. kols og dette forsterkes ofte av at de også har andre kroniske sykdommer. Videre kunnskap er nødvendig for å kunne bedre de tilbud som gis.

Mange mennesker har redusert livskvalitet pga. kols og dette forsterkes ofte av at de også har andre kroniske sykdommer. Videre kunnskap er nødvendig for å kunne bedre de tilbud som gis. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Luftveier, NTNUmedicine

Hva skjer i kroppen ved langvarig utholdenhetstrening?

Blogger: Kari margrethe Lundgren
Kari Margrethe Lundgren, MSc og Vitenskapelig assistent ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU

skiturDet er ingen tvil om at god kondisjon er ytterst viktig for å prestere godt i utholdenhetsidretter, men hvilke idrettsutøvere har best kondis – og hvorfor har de det? Det var ett av spørsmålene vi stilte oss da vi ville undersøke maksimalt oksygenopptak (som er det beste målet kondisjon) og en del andre tilpasninger i kroppen som følge av langvarig utholdenhetstrening hos en gruppe godt trente idrettsutøvere.

I et samarbeidsprosjekt mellom K.G. Jebsen Senter for hjertetrening (CERG) og Senter for toppidrettsforskning (NTNU), så vi på ulike fysiologiske tilpasninger hos tre ulike grupper idrettsutøvere. Alle de 43 utøverne som deltok, presterte godt på nasjonalt eller internasjonalt nivå i grenene langrenn, orientering eller kajakk. Alle disse idrettene er utholdenhetsidretter, men en åpenbar forskjell er at langrennsløperne bruker hele kroppen, orienteringsløperne bruker først og fremst bena og padlerne bruker overkroppen. På denne måten ønsket vi å få innsikt i hvilke tilpasninger som skjer i kroppen ved langvarig utholdenhetstrening, ved bruk av ulike deler av kroppen.

Les hele innlegget på CERG sin blogg her!

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine

Professor emerita Ann-Mari Brubakk utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Gruppebilde1_web

Stolte kolleger ved NTNU og St.Olavs Hospital hedrer professor emerita Ann-Mari Brubakk under middagen på Lian Restaurant mandag kveld.

H.M. Kongen har utnevnt professor emerita Ann-Mari Brubakk ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Hun får utmerkelsen for sin årelange innsats for nyfødtmedisin.

Vi gratulerer Brubakk med utnevnelsen!

Mandag kveld ble hun hedret av kolleger ved NTNU og St.Olavs Hospital under en høytidelig markering ved Lian Restaurant i Trondheim. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, NTNUmedicine

Hvorfor gir noen E. coli-bakterier mer alvorlig sykdom enn andre bakterier?

Blogger: Kjersti Haugum, Kjerstiførdisputas_web
ph.d, spesialbioingeniør ved St. Olavs Hospital

E. coli tilhører normal tarmflora hos mennesker og mange dyrearter. Likevel er det velkjent at enkelte varianter av bakterien kan gi sykdom hos mennesker. En slik variant av E. coli-bakterier inneholder giftstoffet shigatoksin og kalles på fagspråket Shigatoksinproduserende Escherichia coli (STEC). Slike bakterier kan i verste fall kan forårsake nyresviktsyndrom hos mennesker. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Generell helserelevans, NTNUmedicine

Open Access – kunnskap for alle!

Blogger: Sindre Pedersen sindre.pedersen
Førstebibliotekar / ph.d. på Bibliotek for medisin og helse

 

NTNU har Kunnskap for en bedre verden som visjon for sin virksomhet, men i praksis er mye av kunnskapen som publiseres i dag ikke tilgjengelig for resten av verden. Størsteparten publiseres i tidsskrift der man må betale for å få lese innholdet. For å sikre at du som er forsker på NTNU eller St. Olavs Hospital skal ha tilgang til å lese artikler i disse tidsskriftene, brukte Universitetsbiblioteket ved NTNU i 2013, 51.3 millioner på utgifter til periodika der tidsskriftabonnement utgjør den klart største andelen.

Continue reading

1 Comment

Filed under Forskning, Meninger, NTNUmedicine

Movember – bevegelse er bra for prostata!

Blogger: Mari Overgård,
spesialfysioterapeut

DMFs Movemberlag 2014Nå er det tid for å la bartene gro for å øke bevisstheten om menns helse, blant annet prostatakreft. Rundt omkring på alle arbeidsplasser gror bartene godt under nesene på menn i alle aldre og endrer bokstavelig talt menns ansikt. Barten er movemberbevegelsens symbol på den ekstra oppmerksomheten som må til for å fokusere på åpenhet rundt menns helse.

I Norge er prostatakreft den nest hyppigste dødsårsaken hos menn. Nesten 5000 menn får påvist prostatakreft hvert år. 90 % av dem lever fem år etter diagnosetidspunktet. Ulike typer behandling gir ulike typer bivirkninger. Urinlekkasje og impotens er de vanligste bivirkninger. Mange får også komplikasjoner med blant annet muskelsvinn av hormonbehandling.

Det Medisinske Fakultet ved NTNU har et eget movemberlag. Gå inn her for å se bartene!

På St Olavs Hospital ble det i 2008 publisert en klinisk studie som viser at oppfølging av fysioterapeut og styrketrening av bekkenbunnens muskler har bedre effekt enn å trene alene. Intervensjonen med individuell oppfølging av fysioterapeut og gruppetrening en gang per uke er for lengst et etablert poliklinisk tilbud ved St. Olavs Hospital.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Kreft