Gjesteblogger: Mila Vulchanova, professor ved Institutt for moderne fremmedspråk
Spørsmål:
Hvorfor sier vi “au” når vi får vondt?
Svar:
Det som karakteriserer språket er at ord har sin betydning som bestemmes av hva ordet peker på: om det er forskjellige objekter eller substanser eller ting vi gjør. Men det som er morsomt er at relasjonen mellom ordets form (lydene) og hva de peker til bestemmes av hvert språk for seg. Vi har “å gjøre” på norsk, men på engelsk heter det “to do”, norsk “bord” svarer til engelsk “table” osv.
Sprøytestikk kan gjøre litt vondt
Ikke alle ord betyr noe i det hele tatt. Det finnes små ord som f.eks. “au” som ikke betyr noe spesielt, men gir uttrykk for vond, eller “uffda” som gir uttrykk for å kjede seg (følelser). Likevel følger slike ord samme regel: lydene bestemmes av hvert språk for seg og varierer på tvers av språk. På norsk sier man “au”, men på engelsk heter det “ouch”, mens på noen slaviske språk sier man “oh”.
Professor i nevrologi, Lars Jacob Stovner, utdyper det som har med hjernen og nervesystemet å gjøre:
“Au” er et typisk følelsesuttrykk. Den delen av hjernen som har med følelsesuttrykk å gjøre, som f.eks. “au”, kalles det limbiske system, og den regnes som en nokså primitiv del («krypdyrhjernen»). Slike følelsesuttrykk kommer nokså uvilkårlig, men de kan i noen grad undertrykkes av den mere rasjonelle delen av hjernen.