Kan brystkreftens stoffskifte avsløre nye behandlingsmål?

Tonje Husby HaukaasBlogger: Tonje Husby Haukaas, Senioringeniør
MR Cancer-gruppen ved Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk

Hvilken dag passer vel ikke bedre til å skrive sitt første blogginnlegg? Også et skikkelig «rosa» ett! 1. oktober markerer starten på Rosa sløyfe-aksjonen – en brystkreftaksjon som har som hensikt å spre kunnskap, vise solidaritet for brystkreftrammede og samle inn midler til forskningsprosjekter. Aksjonen øker stadig i omfang både i Norge og internasjonalt.

Rosa sløyfe. Foto: Deborah Hill/NTNU

I de kommende dagene og ukene vil gatene fylles av rosa accessoirers, sløyfer og ballonger og det arrangeres flere rosa-aktiviteter landet over. Med dette blogginnlegget håper jeg å kunne lære dere noe nytt om brystkreft. Samtidig vil jeg også vise hva forskningsmidler kan brukes til.

Brystkreft påvirker mange liv, ikke bare den som får diagnosen. Det er den kreftformen i Norge som rammer flest kvinner og bare i dag vil omtrent åtte kvinner diagnostiseres med brystkreft. Heldigvis gjør tidlig oppdagelse og forbedret behandling at hele 90 % av kvinnene er i live fem år etter å ha fått diagnosen. Men ingen kreftsvulster er helt like og dette gjør det vanskelig å forutsi hvem som havner i 10 % gruppen som responderer dårlig på dagens behandling og har kort overlevelse. Og selv med god respons på behandling kan pasienten oppleve senplager og dårligere livskvalitet som følge av dette.

Vi ønsker å forbedre dette.

For å kunne gi målrettet og optimal behandling tilpasset hver enkelt pasient er det viktig at så mye som mulig av kreftens egenskaper og aktuelle angrepsmål avdekkes. Noen viktige angrepsmål er allerede godt etablert i klinikken, slik som medisiner som angriper kreftceller som trenger hormonene østrogen eller progesteron for å vokse. Men ikke alle kreftsvulster har slike kjente angrepsmål. Forskerne er derfor stadig på utkikk etter å avdekke nye egenskaper som kan brukes i valget av behandling.

Viktige forskjeller kan ligge gjemt i kreftens stoffskifte

Kartlegging av hva som foregår i brystsvulster og å avdekke nye potensielle angrepsmål har vært et av målene til MR Cancer-gruppen.

Kreftceller deler seg raskt og ukontrollert, og har derfor et økt behov for energi og byggesteiner sammenlignet med normale celler. Dette kan observeres når man ved hjelp av MR-spektroskopi studerer hvilke små molekyler, kalt metabolitter, som er tilstede i vevsprøver. Resultatet fra en slik analyse er et spekter (se figur under), hvor toppene kommer fra ulike metabolitter. Noen av metabolittene har de fleste av oss hørt om før, slik som glukose og laktat. Andre er kanskje mindre kjente, slik som glyserofosfokolin og glutation, men likevel viktige å studere. Metabolittene kan si noe om hvilke prosesser som foregår inne i cellene i det øyeblikket prøven ble tatt.

Tidligere studier har vist at kreftvevets metabolske fingeravtrykk, altså metabolittene som er tilstede, har sammenheng med svulstens grad (hvor aggressiv kreften er), spredning og pasientenes 5-års overlevelse.

Ved å finne det metabolske fingeravtrykket kan man derfor øke kunnskapen om hvilke ulike typer brystkreft som eksisterer, hvor aggressiv kreften er og samtidig se etter flere biologiske markører som kan identifisere nye mål for behandling.

Norsk_spekter_MR_brystkreft

Figuren viser noen av de metabolittene vi kan se ved å utføre MR spektroskopi analyse av brystkreftvev.

Oslo2 – studien: En storskala brystkreftstudie fra flere biologiske nivå

I Oslo 2-studien, en storskala brystkreftstudie ved Oslo universitetssykehus, har prøvemateriale fra 228 pasienter blitt sendt til Trondheim og blitt analysert ved hjelp av MR-spektroskopi. Basert på prøvenes metabolske fingeravtrykk har vi identifisert tre nye undergrupper av brystkreft som uttrykker stor forskjell i metabolisme. Disse forskjellene kan gjenspeile ulike behov og tilstander kreften er i, og kan dermed brukes til å identifisere mer presise angrepsmål spesifikk for hver gruppe.

Metabolske_grupper

Tre nye undergrupper av brystkreft, kalt Mc1, Mc2 og Mc3, ble funnet ved å sammenligne deres metabolske fingeravtrykk.

Det unike med denne studien er at prøvemateriale fra samme gruppe pasienter har blitt analysert med en rekke andre metoder. Både hvilke gener som er uttrykt og nivået av brystkreftrelaterte proteiner er blitt analysert. Dette gir oss mulighet til å se etter nye sammenhenger mellom gener, proteiner og metabolitter i brystkreft.

Lab_PhotoGeirMogenNTNU

Vevsprøver lagres i flytende nitrogen før MR spektroskopi. Prøvene holdes fryst mens de kuttes slik at de får plass i prøverøret. Foto: Geir Mogen/NTNU

Ved å kombinere disse nivåene, så vi at særlig en av gruppene uttrykte store forskjeller i gener og proteiner sammenlignet med de to andre.

Basert på dette mistenker vi at denne gruppen har en mer aggressiv kreftform, og derfor ville dratt nytte av en annen type behandling enn de to andre gruppene.

Pasientene i denne studien følges opp, og vi vil snart ha oppdaterte data på overlevelse og eventuelt nye kreftfunn. Basert på våre metabolske funn er hypotesen vår at pasientens overlevelse er forskjellig avhengig av hvilken metabolsk undergruppe den tilhører. Dersom hypotesen er gyldig betyr dette at den metabolske klassifiseringen kan indikere hvilke pasienter som trenger ekstra oppfølging, og eventuelt tøffere behandling, for å bli frisk.

Helt til slutt: Hvorfor ikke ha på noe rosa i dag for å vise engasjement og solidaritet for Rosa sløyfe-aksjon?

Forskningen støttes av K.G. Jebsen Center for Breast Cancer Research.

Referanse:

This post is also available in: English