Forskerportrett
Navn: Solveig Fadnes
Stilling: Postdoktor
Arbeidssted: Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU i Trondheim
Alder: 32
Forskningsområde: Ultralydteknologi
At en alvorlig hjertefeil blir oppdaget hos et ufødt barn kan være avgjørende for at det får riktig behandling. Solveig Fadnes utvikler ultralydteknologi som gjør det lettere å oppdage hjertefeil i tide.
Solveig Fadnes er utdannet sivilingeniør, og synes det er spennende å samarbeide så tett med kolleger med helsefaglig bakgrunn i det integrerte universitetssykehuset. Foto: Kari Williamson
Her forteller hun om forskningen sin:
– Jeg forsker på nye ultralydteknikker for å fremstille blodstrømmen i hjertet hos foster med hjertefeil.
Dagens metoder for å undersøke hjertet til fosteret krever erfaring og tolkning av ultralydbildene. Med en bedre og mer intuitiv visualisering av blodstrømmen kan det være lettere å oppdage hjertefeil hos det ufødte barnet, slik at fødsel og behandling kan planlegges.
Stadig raskere og bedre ultralydmaskiner gir oss muligheten for å ta opptak med høyere bilderate – flere tusen bilder per sekund –, som trengs for å fange de raske blodstrømsendringene gjennom hjertet.
Vi utnytter den høye bilderaten til å finne blodets retning og hastighet og gi klinikerne mer informasjon om blodstrømmen sammenlignet med dagens metoder.
Vil minske regionale forskjeller
Rundt en prosent av alle nyfødte barn har en medfødt hjertefeil. Noen av disse er alvorlige, og det er disse hjertefeilene det er spesielt viktig å oppdage før fødsel, slik at fødselen kan finne sted på et sykehus som har den riktige kompetansen for behandlingen som trengs.
I Norge, som i resten av verden, er det stor forskjell mellom ulike regioner når det gjelder hvor mange av hjertefeilene som blir oppdaget før fødsel, der ulike rapporter oppgir mellom 24-71 prosent.
Nye og bedre ultralydmetoder for å bedre deteksjonsraten av hjertefeil og minske de store regionale forskjellene er derfor viktig.
Ser detaljer i blodstrømmen i uke 20
I pilotstudien vi har gjennomført inkluderte vi 10 gravide med friske foster som vi fulgte gjennom svangerskapet. Med den nye ultralydteknikken kunne vi se detaljer i blodstrømmen som ikke er mulig med konvensjonelle ultralydmetoder, også i svangerskapsuke 20 når fosterhjertet ikke er større enn én centimeter bredt.
Nye pilotstudier som inkluderer foster med hjertefeil blir et viktig steg videre for å utforske potensiale og mulig klinisk nytteverdi av den nye ultralydmetoden.
Forskning som redder liv
– Hvordan ble du forsker?
– Jeg har bakgrunn fra sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk på NTNU og etter endt mastergrad dukket muligheten for å ta en doktorgrad innen medisinsk ultralyd.
Etter fem år med teoretiske studier var det godt å begynne med noe mer anvendt, og muligheten for å kunne bidra til å utvikle bedre diagnostiske verktøy for legene var spennende og motiverende.
Doktorgraden ble inngangsporten til forskerverdenen, og miljøet i ultralydgruppa på Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, og det tette samarbeidet med engasjerte kardiologer og jordmødre på St. Olavs, er givende og har motivert meg til videre forskning.
Tverrfaglig samarbeid er spennende og når målet er å redde liv er det ikke vanskelig å være engasjert!