Av Jørn Fremstad
Kommunikasjonsrådgiver ved St. Olavs Hospital
Tre sentrale personer i studien av slagpasienter som utvikler demens eller annen kognitiv svikt. Fra v.: Torunn Askim, Ingvild Saltvedt og Bent Indredavik. Foto: Hanne Strypet, NTNU
Ev av fem som rammes av akutt hjerneslag utvikler demens i løpet av det kommende året, og totalt vil over halvparten av hjerneslagpasientene få kognitiv svikt. En ny studie skal prøve å finne svar på hvorfor det skjer, og hva som kan gjøres for å forebygge.
Hvert år rammes ca. 15 000 personer i Norge av hjerneslag, og rundt 55 000 nålevende nordmenn har hatt det. Disse pasientene utgjør allerede en betydelig og økende andel av de som lider av demens. Framover vil denne gruppa bli større, både fordi vi stadig blir eldre og fordi flere overlever hjerneslag.
En tidligere norsk studie tyder på at ca. 10 prosent av de som rammes av akutt hjerneslag har en kjent demens på forhånd. Ytterligere ca. 20 prosent utvikler demens i løpet av et år. Mange hjerneslagpasienter kan ha en betydelig kognitiv svikt, uten å bli klassifisert som demente, og totalt vil ca. 60 prosent av de som har hatt hjerneslag få kognitiv svikt.
Arbeidet ledes fra Trondheim
Til tross for det høye antallet pasienter, er det forsket lite på hvorfor så mange av dem utvikler demens eller annen kognitiv svikt. Det gjelder både i Norge og på verdensbasis. Ei forskergruppe ledet fra det integrerte universitetssykehuset i Trondheim skal forsøke å knekke koden, takket være 9 millioner kroner fra Nasjonalforeningen for folkehelsen og TV-aksjonen 2013.
– Dette er ei stor pasientgruppe som lever lenge, og det er viktig å finne svar. Midlene fra Nasjonalforeningens demensforskningsprogram gjør oss i stand til å starte opp og registrere data på deltakerne de første 18 månedene, sier prosjektleder Ingvild Saltvedt som er overlege i geriatri ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin, NTNU.
Søker svar på fem spørsmål
Opp til 1000 pasienter skal inkluderes fortløpende i prosjektet som startes tidlig i 2015. Det skjer i løpet av sykehusinnleggelsen. Deretter kartlegges pasientene i forbindelse med en rutinekontroll tre måneder etter hjerneslaget og etter 1,5 år. Tanken er å følge dem opp over flere år, og forskerne har fem hovedspørsmål de søker svar på:
• Hvor stor er forekomsten av demens og kognitiv svikt etter hjerneslag?
• Hvorfor skjer det?
• Er det mulig å utvikle verktøy for å forutsi hvem som er i risikosonen?
• Hva har fysisk aktivitet å si?
• Har pasientens evne til å følge anbefalt behandling, og hvilken betydning har dette for videre prognose?
Undersøker med MR
– Vi skal undersøke pasientene ved hjelp av MR for å avklare om det har kommet til andre endringer i hjernen enn de slaget har forårsaket. Noen pasienter er demente allerede før hjerneslaget, og slaget i seg selv kan føre til kognitiv svikt. Men vi tror at slaget i tillegg setter i gang prosesser som utvikler demens og kognitiv svikt, forteller Saltvedt.
Forskerne skal også sette en brikke på deltakerne for å registrere fysisk aktivitet, i tillegg til å bruke spørreskjema. Hensikten er å se i hvilken grad aktivitet virker inn på tilstanden. Også betydningen av livsstilsendringer vil bli undersøkt.
– Et av målene er å utvikle forebyggende tiltak og behandlingsmetoder, sier Saltvedt.
Prosjektet er et samarbeid mellom fem norske sykehus: St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Oslo, Haukeland universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Bærum sykehus. Samtlige skal rekruttere deltakere til studien. Prosjektet samarbeider også med forskere i Storbritannia, USA og Australia.
Viktig med tverrfaglig tilnærming
Det er slett ikke tilfeldig at prosjektet ledes fra Trondheim. Forskningsgruppa ved St. Olav og NTNU er satt sammen av folk med høy kompetanse både innen geriatri, hjerneslag og bevegelse.
– Tradisjonell demensforskning fokuserer ofte kun på kognitiv svikt, men i mange tilfeller har hjerneslagpasienter i tillegg nedsatt motorisk funksjon, depresjon og flere andre lidelser samtidig. Studier på andre pasientgrupper gir sterke holdepunkter for at disse faktorene også har betydning for utvikling av demens. Derfor er det viktig å ha en tverrfaglig tilnærming, hvor vi forsøker å få kunnskap om hvordan disse faktorene virker sammen, sier Saltvedt.
Representanter for brukerne er også med, gjennom Landsforeningen for slagrammede og Demensforeningen i Trondheim. Det gir dem mulighet til å følge at forskningen blir i tråd med deres behov.
Kognitiv svikt
Kognitiv svikt er svikt i det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre. For eksempel kan man ha problemer med tale eller å forstå hva som blir sagt, uten å være dement. Et annet eksempel er at personen ikke klarer å konsentrere seg like godt som før eller må skrive flere huskelapper.