Blogger: May Britt Drugli 
Gode relasjoner mellom lærer og elev fremmer elevenes læring, trivsel, tilhørighet til skolen og deres psykiske helse. De gode relasjonene oppstår lettest i et læringsmiljø som generelt er positivt.
Læreren bruker mer tid og energi på elevenes læringsprosess når det er en overvekt av gode relasjoner i klassen. Læreren trives også bedre i jobben.
Elever med faglige eller psykiske vansker er i størst risiko for å ha negative relasjoner til sine lærere. Det er også disse elevene som har størst nytte av positive lærer-elev relasjoner, både på kort og lang sikt.
Elever som har positive relasjoner til sine lærere er mer motiverte for å jobbe med faglige aktiviteter enn andre elever og de trives godt på skolen. De synes i større grad det som skjer på skolen er meningsfylt og verdt å bruke tiden sin på. De vil også lettere forsøke å mestre utfordringer som oppstår i skolehverdagen på en konstruktiv måte.
Illustrasjon: Photos.com
Der det er positive relasjoner mellom lærer og elev er det også funnet at forholdet mellom elevene er mer positivt. Man antar at læreren blir en viktig rollemodell for hvorvidt andre elever inkluderer en medelev eller ikke.
Der det er positive relasjoner mellom lærer og elev er det også funnet at forholdet mellom elevene er mer positivt.
Elever som har negative relasjoner til sine lærere er derimot gjerne lite motivert for å jobbe med læringsoppgaver, de utøver mye negativ atferd, mistrives på skolen og har et stort fravær særlig etter hvert som de blir eldre.
Elever med psykiske vansker, både atferdsvansker og internaliserte vansker (angst og depresjon) er i særlig risiko for å utvikle negative relasjoner til sine lærere, noe som også vil hemme deres faglige utvikling.
Hva fremmer positive lærer-elev relasjoner?
Med god klasseledelse og strategier som fremmer gode relasjoner i skolehverdagen legges det til rette for gode relasjoner.
En tydelig start og slutt på timer og skoledagen, gode overganger mellom aktiviteter og gode beskjeder fra lærers side vil bidra til å danne rammer som lettere fremmer et godt forhold mellom lærer og elev. Det fysiske miljøet i klassen, som at der er lett å bevege seg rundt uten å forstyrre andre, lett for lærer å få blikkontakt med alle elvene, er også med på å skape gode rammer.
Det er viktig at læreren møter alle elever på en respektfull, høflig, vennlig og engasjert måte. I tillegg vil jevnlig bruk av elevens navn ved positiv kontakt, at man går nær eleven og har blikkontakt, bruk av personlige kommentarer som viser at man ser og kjenner eleven, et klapp på skulderen når det passer slik, anerkjennende kommentarer, interesse for elevens liv utenfor skolen og bruk av humor i samspillet med eleven ha stor effekt på relasjonskvaliteten.
Hvordan kan man endre negative relasjoner?
Når relasjonen mellom lærer og elev har blitt negativ må hyppigheten av positiv kontakt økes. Det er læreren som må ta ansvar for at dette skjer. Læreren kan for eksempel jobbe bevisst med å fange opp elevens positive atferd i skolehverdagen og gi en tydelig og anerkjennende respons på denne. Noen lærere kaller dette ”å gå på lysglimtjakt”. Carolyn Webster-Stratton kaller det ”catch them being good”.
Læreren kan også sette av ti minutter hver dag i 2-4 uker der elev og lærer gjør en hyggelig aktivitet sammen. For yngre elever kan man bruke en lekesituasjon, for eldre elever bør eleven bestemme hva aktiviteten skal være. I løpet av disse ti minuttene har læreren sin oppmerksomhet kun rettet mot eleven, samarbeider med eleven og gir eleven positive kommentarer. Slike positive samspillserfaringer kan føre til en bedre relasjon partene i mellom.
Nytt prosjekt i Trondheim
I samarbeid med Trondheim kommune starter Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Midt-Norge) nå opp et prosjekt der det skal rettes søkelys mot lærer-elev relasjonen i Trondheimsskolen. Målet er å bidra til et bedre læringsmiljø.
Fire skoler blir rekruttert hvert år i fire år. I løpet av et skoleår vil lærere på enkelte klassetrinn delta i faste grupper der de sammen med en veileder skal reflektere over egne relasjoner til elevene. I tillegg vil lederteamene ved skolene ha egne refleksjonsgrupper der de drøfter videreføring av temaet til de andre lærerne ved skolen.
Det vil samles inn forskningsdata før og etter deltagelse i prosjektet. Gjennom forskning skal vi blant annet undersøke om relasjonskvaliteten endres i løpet av prosjektperioden og om en eventuell endring også viser sammenheng med elevenes psykiske helse.
Referanse:
Drugli, M.B. (2012). Relasjonen mellom lærer og elev – avgjørende for elevenes læring og trivel. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.