Av Øyfrid Larsen Moen, helsesøster og førsteamanuensis ved Institutt for Helsevitenskap, NTNU i Gjøvik
Hvordan skal vi fange opp ungdommer som sliter psykisk når de ikke forteller om det til venner, foreldre eller andre voksne?
En studie basert på data fra Ungdata-studien viser at ungdom som sliter psykisk i mindre grad oppsøker noen å snakke med enn ungdom som ikke sliter med psykiske plager. Når de har et personlig problem eller føler seg trist og trenger noen å snakke med oppsøker de med psykiske plager i mindre grad venner og foreldre eller andre voksne.
Nærmere 30 prosent av ungdom som sier de har psykiske problemer har ikke oppsøkt fastlegen i løpet av siste 12 måneder. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
dagens ‘vellykkethets samfunn’ bidrar kanskje til at det er vanskelig å stå fram som en som har det vanskelig
Kan gi varige problemer
Dette er alarmerende funn. Om disse ungdommene ikke får snakket med noen om vanskelige tanker og følelser kan det kanskje manifestere seg til mer alvorlige psykiske lidelser seinere i livet. Faren for at de ikke mestrer skole eller arbeidsliv blir også større, og de står i fare for å komme skjevt inn i voksenlivet fordi de fikk en vanskelig ungdomstid.
I underkant av seks prosent av ungdommene i studien rapporterte at de slet psykisk. Som andre studier viser den videre at jenter sliter mer enn gutter med både angst og depresjon. Men begge kjønn finnes i gruppa med psykiske plager.
- Over 40 prosent av ungdommene som sliter psykisk oppsøker ikke skolehelsetjenesten.
- Opp mot 30 prosent har ikke oppsøkt fastlegen i løpet av siste 12 måneder.
Tause rundt kjøkkenbordet
En annen studie knyttet til foreldre viser at foreldre kvier seg for å ta opp og diskutere bekymringer og ubehagelige temaer i familien. Om foreldre ser at deres ungdom sliter er det altså ikke sikkert at de tør å ta det opp som et tema med ungdommen.
Hva som er årsaken til at ungdom som sliter psykisk ikke tar kontakt med venner, foreldre eller andre voksne og snakker om det som plager dem kommer ikke fram i denne studien. Men dagens ‘vellykkethets samfunn’ bidrar kanskje til at det er vanskelig å stå fram som en som har det vanskelig. Ungdom stiller store klav til seg selv og blir stilt krav til av andre ungdommer og voksne. I tillegg bygger sosiale medier opp under en vellykket framstilling av livet.
– Helsesøster må med
Foreldre og voksne må ta et større ansvar i å snakke med ungdom om livet opp og nedturer og gjerne fortelle om sine egne nederlag eller motbakker. Men det er også viktig at psykisk helse får en større plass i skolen på lik linje med ernæring og fysisk aktivitet.
Helsesøster er et lavterskeltilbud til alle ungdom i skolealder som kanskje er en av de første elever kan henvende seg til. En annen studie har vist at bare 12,6 prosent av skolene i Norge oppfyller normtallet med en full helsesøsterstilling på 800 elever i videregående skole. Om helsesøster bare er på skolen en dag eller to i uka er hun kanskje ikke der når ungdommen har behov for hjelp eller tør å oppsøke hjelp.
Skolehelsetjenesten med helsesøster bør styrkes i flere norske kommuner. Og samtidig bør det tverrfaglige samarbeidet knyttet til ungdom med psykiske plager styrkes slik at alle jobber i samme retning.
Studien er publisert i Nordic Journal of Nursing Research.