NTNUs ultralydutdanning for jordmødre integrerer både teori og praksis i sin utdanningsmodell. Dette er unikt i verden og bidrar til å sikre et likeverdig tilbud av god kvalitet til alle gravide. I år feirer videreutdanningen 20 år.
Sentrale personer for å få på plass et utdanningstilbud for jordmødre når det gjelder ultralyd er Eva Tegnander, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU og professor Sturla Eik-Nes som også er tilknyttet IKOM.
Jordmors arbeid med ultralyd startet på slutten av 70-årene i Malmö der Sturla Eik-Nes fullførte sin doktorgrad i 1980. Sammen med engasjerte jordmødre arbeidet han videre med jordmor og ultralyd ved Fylkessykehuset i Ålesund og tok med seg ideen til Trondheim i 1985. Året etter vedtok Norge at alle gravide skulle få en ultralydundersøkelse i løpet av svangerskapet.
Ultralydutdanningen for jordmørdre feirer 20 år i år. Sentral i utdanningen finner vi førsteamanuensis Eva Tegnander ved IKOM, NTNU. Foto: Anne Line Bakken.
Eva Tegnander så straks at ultralyd kunne være et godt verktøy å benytte i undersøkelsen av gravide, men erkjente også at norske jordmødre måtte etablere en god utdanning før de tok opp et så sentralt tema i norsk svangerskapsomsorg. I 1987 reiste hun til Johns Hopkins Hospital i Baltimore i USA for å lære. Hun returnerte med en utdanningsplan og sammen med professor Sturla Eik-Nes, som er ekspert på ultralyddiagnostikk og fostermedisin, jobbet de sammen med Helsedirektoratet for et videreutdanningstilbud for jordmødre i Norge, som først ble finansiert med midler fra Helsedepartementet i 1997.
Søker informasjon
–Vi har alltid søkt etter informasjon fra fosteret i mors mage, sier hun. Hender og ører har vært våre fremste verktøy gjennom tidene. Med ultralyd tilgjengelig ble det mulig å se; vi fikk et bilde, et vindu inn i en tidligere ganske så hemmelig verden.
Det første kullet som tok «Videreutdanning i ultralyddiagnostikk for jordmødre» ble uteksaminert høsten 1999. Siden den gangen har 225 jordmødre tatt utdanningen og med dette bidratt til at gravide i Norge får et tilbud om en ultralydundersøkelse av lik kvalitet
– At det skulle knyttes til universitetet var også et bevisst valg, sier Tegnander.
Videreutdanningen i ultralyddiagnostikk tilbys av Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU, og dette er folkene bak tilbudet. Fra venstre: Eva Tegnander, Berit Langli, Hilde Viviann Eriksen, Sturla Eik-Nes, Liv Øyen og Magnhild Reiso. Foto: Anne-Line Bakken
Suksessoppskriften
I motsetning til mange andre land så utføres hovedsakelig rutinekontrollene i Norge av ultralydutdannede jordmødre. Dette er en planlagt utvikling. Nyere norske data har indikert at innføringen av systematisk bruk av ultralyd i svangerskapet har redusert fosterdød med 20% og overtidsproblematikken med 50%. Dette jobbes det videre med.
– Ultralyd er et verktøy som gir høy presisjon på målinger, samt høy oppdagelse av sykdom hos fosteret. Men som jordmødre har vi mer å snakke med den gravide om enn bare ultralydbildene. Ofte er ultralydundersøkelsen i uke 18 gravides første møte med jordmor og med vår jordmorkompetanse kan vi dermed informere og svare på en rekke spørsmål relatert til svangerskap, fødsel og barseltid, sier Tegnander.
–For oss jordmødre individualiserer dette svangerskapsomsorgen ytterligere. Vi er alltid opptatt av at mor og barn har det bra, og i tillegg til all annen informasjon får vi også et bilde. Og vi ser at dette er med på å knytte barnet enda sterkere til foreldrene, og kanskje spesielt den gravides partner, sier Liv Øyen, som var en av de første som tok videreutdanningen.
Får vite mer
Men først og fremst gir ultralyd jordmødrene mer og bedre informasjon om fosteret, og videre oppfølging. Før ultralyd ble introdusert i svangerskapsomsorgen hadde man få muligheter til å vite om noe var galt, og måtte gjøre vurderingene først etter at barnet var født, og tapte verdifull tid på det.
– Med ultralyd undersøkelsen kan vi fange opp de som trenger ekstra oppfølging gjennom svangerskapet, og vi kan oppdage tilstander som kan behandles mens barnet ennå ligger i mors liv, eller legge til rette for at de få en trygg fødsel der kvalifisert personale står klar til å behandle barnet når det kommer ut. Da flytter vi barnet i den beste kuvøsen som finnes, nemlig i mors mage. Jordmødrene er ikke i tvil om at bruk av ultralyd har gjort det enda tryggere for gravide.
Etiske diskusjoner
Etikk er en viktig del av videreutdanningstilbudet. – Vi holder hele tiden etikkfanen høyt. Vi kan oppdage alvorlig sykdom i forbindelse med undersøkelsen, og det må vi håndtere på en ordentlig måte og være forberedt på, sier Berit Langli som har skrevet masteroppgave om ultralydjordmødres erfaringer med uventede diagnostiske funn ved ultralydundersøkelsen. Samtidig er det oftest gledelige budskap som formidles
Krevende utdanning
Videreutdanningstilbudet er et fulltidsstudium. Teknikken krever mye øving og må vedlikeholdes med mengdetreninger. I løpet av studiet må studentene gjennomføre minimum 450 selvstendige ultralydundersøkelser. Hvert år uteksamineres 12 nye jordmødre med samme kompetanse som reiser hjem til sitt sykehus og bidrar til at Norge har en lik og god svangerskapsomsorg for alle gravide. Jordmødre på mindre sykehus kan da i større grad avgjøre hvem som trenger oppfølging og sende disse videre før fødselen.
– Den store forskjellen er at før var vi usikre, nå vet vi, sier Eva Tegnander. Hun slår også fast at samarbeidet mellom NTNU og St.Olavs Hospital er avgjørende for at utdanningen har blitt så bra. Her er det fostermedisinere og et internasjonalt ledende miljø på ultralydteknologi.
Statlig ansvar
– Det vi mangler nå er nasjonale føringer for at alle som skal utføre undersøkelser med ultralyd skal ha utdanning. Det har vi nemlig ikke i dag. Det kreves mer enn tekniske ferdigheter om denne type undersøkelse skal utøves med god kvalitet. Alle kan lære seg å utføre en ultralydundersøkelse på gravide, men det er langt fra nok til å gi den gravide god svangerskapsomsorg, sier Liv Øyen.
Flere aktører tilbyr denne typen undersøkelser uten at den som undersøker nødvendigvis har ultralydutdanning. Vi ønsker derfor en nasjonal strategi for utdanningen, sier Tegnander. Nå ser vi at vårt pensum ofte blir brukt som rettesnor av andre.
Ultralydjordmødrene er stolte over å kunne feire 20-årsjubileum for utdanningen. Det å arbeide som ultralydjordmor ble beskrevet som en positiv og takknemlig jobb i masteroppgaven til Magnhild Reiso.
https://www.ntnu.no/videre