Blogger: Anette Norsett, Masterstudent MSc Fedme,
Det medisinske fakultet, NTNU
Det slo meg etter en forelesning om konsekvensene av fedme; det er tre ting vi ikke snakker om.
- Frivillig/frivillig barnløshet (infertilitet).
- Psykisk sykdom.
- Sykelig overvekt (fedme).
Ifølge tabloidpressen, endeløse mammablogger og solfylte feriebilder så er det jo enkle svar på dette som løser alt.
- Overvekt – det er jo bare å spise mindre og trene mer.
- Barnløshet – du vet hvordan man lager sånne små ja?!
- Psykisk sykdom – du må nok ta deg sammen litt.
For den som sliter med en eller flere av disse tilstandene så er ikke depresjonen, vekta eller dårlig sædkvalitet nok, for de som vet best er ukjente mennesker som forbeholder seg retten til å dømme og belære, men ikke forstå. Et kjapt blikk på hvordan media framstiller kjendiser på bekrefter mangelen på takt, kunnskap og empati når livet ikke er A4.
Disse damene har tilsynelatende “hele pakka”: barn, slank kropp og lykke.
Moskva-Marit – Riktig, det er hun som alltid har vært ei dundre, men så ble hun fedmeoperert.
Anne-Kat Hærland – Stakkars enslige dame, hun har jo ingen barn. De er jo livets gull.
Kjell Magne Bondevik – Å ja, han som ble «deprimert» og måtte sykemeldes
Felles for de tre er at en eventuell behandling av tilstandene koster penger, tar tid og har en stor påvirkning på livskvaliteten hos enkeltmennesket. Felles for de tre er at det er høyst personlige anliggender. Felles for de tre er at de som sliter med dette må regne med sjikane og stigma fra helsepersonell, media, naboer, familiemedlemmer og totalt utenforstående.
Felles for de tre er at BMI påvirker alt. Et overvektig barn, som i tillegg har en eller flere overvektige familiemedlemmer har en mye høyere sannsynlighet for å bli sykelig overvektig som voksen enn et normalvektig barn. Overvekt og fedme forstyrrer hormonbalansen og kan føre til manglende eggløsning (PCOS) [1], impotenssvikt (erektil dysfunksjon) [2] og lavere testosteronverdier (hypoandrogenisme) [3]. Det er økt risiko for særlig depresjon[4], men også angst og spiseforstyrrelser, ved sykelig overvekt [5]. I tillegg så mister mange lysten på sin partner når vekta går opp. Men å snakke om det?! Nei, for det er jo privatliv.
Likevel så er det enkelt og hånlig å vitse om den single, tykke dama som går hjem og overspiser. Det er lett å skule på den store gutten som tar seg enda en pølse på klassefesten. Det er null problem å dele bilder av tvillingene som sitter på fanget til spreke bestefar der alle smiler, maten er hjemmelaga og kontoen sprekkeferdig.
Når du ikke klarer så grunnleggende ting som å spise sunt, skvise ut en unge eller gå på butikken en lørdags formiddag, så er ikke klassefester og lønningspils det som står øverst på lista. Psykolog Silje Steinsbekk har viet mange timer til oss som tar en MSc i Fedme ved NTNU. Hun satte bl.a. søkelys på skam og fedmeproblematikk. Mødre som føler seg totalt mislykket fordi barnet er sykelig overvektig. De klarer ikke engang å fore ungen riktig, og føler en enorm skam. Ikke skal det snakkes om heller, spesielt hvis mor har slanket seg store deler av livet. Bare baksnakkes må vite. Barna selv ønsker å behandles hos spesialisthelsetjenesten i byen, for da slipper de blikkene og snakket fra lokalmiljøet.
Skammen som følger oss når vi ikke oppfyller kravene (satt av andre) til det som er gullstandarden for «normalt», kan overskygge det meste og bidra til at spiralen nedover øker i tempo.
Prognosene for vellykket behandling og livskvalitet avhenger ofte av støtte fra de rundt oss og forståelse for at regnestykket er mer komplisert enn å ta seg sammen eller trene mer. Jeg er fortsatt under utdanning og føler at jeg bare er i startfasen når det gjelder å forstå det som skal bli mitt spesialistfelt, men noe kan jeg gjøre akkurat i dag.
Hva med å snakke om noe annet enn strekkmerker og barnebidrag når den uten barn er med på kino?
Hva med å erstatte lørdagskosen med noe som ikke er basert på godteri, brus og sjokkis?
Hva med å gi kompisen et smil når livet står stilt og ingen ser mennesket bak mørket?
Jeg har begynt.
REFERANSER
1. Hardiman, P., O.S. Pillay, and W. Atiomo, Polycystic ovary syndrome and endometrial carcinoma. The Lancet, 2003. 361(9371): p. 1810-1812.
2. Esposito K, G.F.D.P.C. and et al., Effect of lifestyle changes on erectile dysfunction in obese men: A randomized controlled trial. JAMA, 2004. 291(24): p. 2978-2984.
3. Hammoud, A.O., et al., Obesity and Male Reproductive Potential. Journal of Andrology, 2006. 27(5): p. 619-626.
4. Dong, C., L.E. Sanchez, and R.A. Price, Relationship of obesity to depression: a family-based study. Int J Obes Relat Metab Disord, 2004. 28(6): p. 790-795.
5. Hudson, J.I., et al., The Prevalence and Correlates of Eating Disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Biological Psychiatry, 2007. 61(3): p. 348-358.