Av: Ann-Katrin Stensdotter, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap.
Det begynte med noen fysioterapeutstudenter i klinisk praksis på daghjem for barn med funksjonsvansker og en forespørsel fra kollega om hjelp til søknad om såkornsmidler fra NORHED. I dag er NTNU blitt den viktigste partneren for utvikling av fysioterapi i Nepal, ifølge Dr. Ram som er direktør ved universitetssykehuset i Dhulikhel og viserektor ved Kathmandu universitet.
Flere studenter har nå gjort praksis på daghjemmene, på sykehus og i privat klinikk. Det har vært utfordrende, men lærerikt – både for studentene og for praksisstedene. Studentene våre er blitt viktige bidragsytere for utvikling av fysioterapi i Nepal, ikke bare i klinisk praksis men også i prosjekt. I 2014 reiste fire bachelorstudenter for å skrive oppgave om nakke- og ryggsmerter hos bærere. Disse bærerne transporterer gjenstander på størrelse med egen kroppsvekt i et bånd rundt pannen.
Kathrine Rømmen, Ann-Katrin Stensdotter, Lennart Bentsen og Nishchal Ratna Shakya.
Undertegnede har som misjon å sette fysioterapi på det globale helsekartet, blant annet gjennom å engasjere fysioterapeuter til Global Helsedag som NTNU arrangerer i oktober hvert år og gjennom å engasjere masterstudenter fra Master i Global Helse i aktiviteter i Nepal knyttet til fysioterapi. Akkurat nå jobber en student med en evaluering av hvordan kvinner tatt imot ett bekkenbunns-treningsprogram ved mødreklinikken ved Dhulikhel Hospital. Resultatet vil bli brukt til å utvikle programmet videre.
Neste masterprosjekt vil handle om å teste ut en app for risikovurdering av utvikling av cerebral parese hos nyfødte. Det kan se ut som at risiko for fødselsskader hos både mor og barn er større i Nepal, blant annet grunnet at kvinnene er veldig små. De under 137 cm anbefales å føde på sykehus eller helsestasjon. Likevel føder 80% hjemme, grunnet økonomi og at man ikke lett kan ta seg til sykehus eller helsestasjon. Kan hende man må gå noen timer da det ikke nødvendigvis er vei eller transport.
Ved Kathmandu University School of Medical Science (KUSMS) finnes landets eneste bachelorprogram i fysioterapi, men flere er nå på vei å starte: ett neste høst ved Universitetet i Pokhara, og Kathmandu Medical College (KMC) er planleggingsfasen. På tampen av kvotesystemet fikk vi en bachelorstudent fra Nepal som nå er i turnus. Han ønsker deretter å ta master i fysioterapi her i Norge.
Under våren hadde vi også tre jenter på ERASMUS-stipend i klinisk praksis som imponerte kolleger ved St. Olavs hospital og i Trondheim Kommune. To lærere og praksisveiledere fra KUSMS og KMC var også på besøk finansiert via ERASMUS. De opplevde at de fikk mye med seg tilbake til Nepal. Som utbytte underviste vi hos dem.
I vårt fortsatte arbeid jobber vi nå med en ERASMUS Capacity-søknad for å bygge opp en master i fysioterapi ved KUSMS. Dette blir den første i landet, og blir en viktig brikke for oppbygging av akademisk kompetanse i utdanningssystemet for fagets videre utvikling.
Etterhvert vil vår PhD-stipendiat komme til Norge. Hans prosjekt skal handle om utvikling av fysioterapi i helsetjenesten i Nepal og føyer seg dermed inn i arbeidet med utvikling av faget. Stipendiaten har arbeidet ved bachelorstudiet ved KUSMS siden det startet i 2010, og har de siste fem år ledet den nepalske fysioterapiorganisasjonen. Med intens lobbyvirksomhet har han fått inn fysioterapi som en obligatorisk del av helsetjenesten i Nepal. Hans arbeid har nådd anerkjennelse både i WHO og World Confederation of Physiotherapy (WCPT).
Fysioterapifaget har utviklet seg med enorm fart i Nepal, spesielt etter det store jordskjelvet i 2015 da innsatsen fra fysioterapeutene fikk stor anerkjennelse. Det er gledelig å se hvor fort utviklingen skjer i faget, og vi er glade for å gjennom vårt arbeid kunne bidra til helse for en bedre verden.