Å oppleve sosial støtte er en viktig faktor for barn og unges utvikling. Sosial støtte er sentralt for å mestre stressende livssituasjoner og for god psykisk helse, spesielt for sårbare barn og unge. Ungdommer som bor i barneverninstitusjon har ofte en belastende bakgrunn med omsorgssvikt, flere flyttinger og mange brutte relasjoner, som alle er kjente risikofaktorer for å oppleve mindre sosial støtte videre i livet. I artikkelen Perceived social support among adolescents in Residential Youth Care undersøkte vi dette området nærmere. [1]
Forskning
-
Barn og ungeForskningPsykisk helse
Familieambulatoriet klarer det!
av RKBU Midt-Norge 20. september 2019Familieambulatoriet er et forebyggende tiltak som har lykkes med å fange opp, før barnets fødsel, familier som har en høy sammensatt risiko for barnets framtidig helse og utvikling. Tre sykehusdistrikt som etablerte slike pilottjenester viste i betydelig reduksjon av dårlig utviklede premature barn og forekomst av lav APGAR-skåre ved fødselen.
-
Forplantning og fødselForskningforskningKreft
Må vi snakke mer om sex med kreftpasienter?
av @NTNUhelse 30. august 2019av Randi Johansen Reidunsdatter Seksuelle problemer er av de hyppigste og mest langvarige seneffekter etter brystkreftbehandling. Fysiske plager, som for eksempel tørre slimhinner og…
-
Betennelse og immunsystemetBlod og blodomløpForskningInfeksjoner
Kronikk: – Ukjent, unødvendig og dreper millioner
av @NTNUhelse 6. august 2019Sepsis – best kjent som «blodforgiftning» – er den vanligste dødsårsaken i verden.
Ved hjelp av kunstig intelligens kan vi i Norge redde tusenvis av liv vært hvert år. -
Barn og ungeFolkehelseMeningerPsykisk helse
10 generelle råd for bedre psykisk helse hos barn og unge (del 3)
av RKBU Midt-Norge 2. juli 2019RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak hun burde framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i Norge. Hansken ble kastet – og vi tok imot den. Her kommer de siste 4 tiltakene som vi mener er viktige.
-
Som professor og dekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, og overlege i gastroenterologi ved St. Olavs hospital HF, snakker jeg ofte med leger og annet helsepersonell ved universitetssykehuset. De fleste har hele sin ansettelse ved sykehuset, men mange har en kombinert stilling mellom sykehuset og universitetet. Begge grupper er viktige for forskning, innovasjon og utdanning på den ene siden og for pasientbehandling på den andre. Skjønt, dette er ikke to adskilte sider – tvert imot er det aktiviteter som er gjensidig forsterkende.
De seneste årene har jeg opplevd en økende grad av frustrasjon blant en del av de jeg snakker med. Det handler ikke om lønnsvilkår eller pensjonsordning, men om fravær av tid.
-
«Mamma, du har fått rynker bakpå lårene dine».
Min sønns konstatering var konkret og blottlagt for andre intensjoner enn å formidle sin observasjon av mine lårs bakside. Beskrivelsen av mine lår kan ilegges både verdi og følelser i en tid hvor både ungdom og godt voksne har behov for filter og photoshop for å «vise» seg frem.
-
Barn og ungeMeningerPsykisk helse
10 generelle råd for bedre psykisk helse hos barn og unge (del 2)
av RKBU Midt-Norge 5. juni 2019RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak hun burde framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i Norge. Hansken ble kastet – og vi tok imot den. Forrige blogginnlegg finner du her. Her følger ytterligere 3 tiltak som vi mener er viktige.
-
Barn og ungeMeninger
10 generelle råd for bedre psykisk helse hos barn og unge (del 1)
av RKBU Midt-Norge 29. mai 2019RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak burde hun framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i landet.
-
Barn og ungeForskningPsykisk helseUtdanning
Hvilke faktorer kan føre til manglende arbeidslivsdeltakelse og utenforskap blant unge?
av RKBU Midt-Norge 24. mai 2019– Bruk av det britiske NEET-begrepet gir ny kunnskap for å forklare sammenhenger mellom sosioøkonomiske forhold, helse, skolegang, arbeidslivsdeltakelse og utenforskap.
I løpet av de siste tiårene har sykefravær hos unge og antall unge utføre økt i Norge. Unge menn i alderen 18 – 24 år utgjør den største gruppen. Den norske arbeidslinja med gode ordninger for kompensasjon for sykdom og fravær, forebygger både kriminalitet og sosial urettferdighet. Samtidig kan en mulig konsekvens være at noen unge velger sosiale velferdsordninger framfor inntekt gjennom arbeid.