– Kompetanse i teamarbeid bidrar til økt pasientsikkerhet, og teamarbeid må trenes. Den neste testen vil være om vi klarer å ta i bruk erfaringene fra tiden vi nå er inne i er over, mener artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Morten Sangvik, NTNU)
Av stipendiat Tore Karlsen og førsteamanuensis Randi Ballangrud, Institutt for helsevitenskap, NTNU i Gjøvik.
Teamarbeid på sitt beste blir synliggjort mange steder i Norge i disse dager. Koronakrisen fordrer teamarbeid, men utfordringen er om vi klarer å ta med de positive erfaringene inn i hverdagen når krisen er over.
Forskning viser at teamarbeid er viktig for pasientsikkerheten. Det reduserer uønskede hendelser og skape en effektiv helsetjeneste (1). Trening på å jobbe i team gjør en forskjell (2). WHO anbefaler at teamarbeid og teamtrening må vektlegges i utdanning av helsepersonell (3). Nasjonale myndigheter forventer i dag at helsepersonell jobber i team p tvers av profesjoner og behandlingsnivå. Dette for å ivareta sikkerhet og effektivitet i møte med befolkningens behov(4).
I disse dager prøves det norske samfunnet og helsetjenesten på hvor gode vi er til å tenke og fungere som et team. Kvalitet i behandling og pleie innebærer koordinerte aktiviteter i et multiteam-system. Og det foregår på alle nivå. Det nasjonale multiteamet ledes av statsministeren og hennes mannskap.
Fem ting må være på plass hvis vi skal oppnå resultater fra et godt teamarbeid, og som nå kommer til uttrykk i Norge:
1: Nok kompetent personell og riktig utstyr er grunnfjellet i et godt teamarbeid.
Folk stiller seg til disposisjon for å hjelpe. Pensjonister, studenter og andre med ulik kompetanse rekrutteres til å være i beredskap. Lokaler omdisponeres, viktigheten av nok smittevernutstyr blir synlig.
2: Lederne må balansere tydelig ledelse med frihet og selvstendig ansvar.
Ledere planlegger for å skaffe til veie både personell og utstyr om det verst tenkelige scenariet skulle skje. Informasjon utveksles slik at alle kan være så godt forberedt som mulig. Vi får effektive, korte orienteringer om hva som kan skje og hvordan vi skal forholde oss som team-medlemmer i bekjempelse av viruset. Dette gir oss trygghet og forutsigbarhet i tider hvor uforutsigbarheten er stor. Vi ser nå en ledelse som er tydeligere og mer styrende enn mange vanligvis liker. Noen opplever dette som en trygghet, andre etterlyser ennå tydeligere ledelse.
3: Vær våken og følg med de rundt deg.
Vi blir alle oppfordret til å være observante. Hvordan er vår egen helse, våre nærmeste sin helse og pasientens helse? Hvordan er din egen og naboen sin smittevernpraksis? Det helt særegne norske begrepet dugnad brukes. Vi oppfordres til å jobbe sammen mot et felles mål som skal komme lokalsamfunnet vårt til gode. Dette er viktig for deg og dine nærmestes liv og helse. Trusselen er usynlig og rammer alle sosiale lag. Du kan ikke kjøpe deg ut av den. De fleste drar i samme retning.
4: Vi må tørre å bry oss.
I en slik situasjon er teamferdigheten «gjensidig støtte» nøkkelen til å lykkes. Hvor kan jeg hjelpe til? Hva trenger jeg hjelp til? Det å spørre om hjelp kan være vanskelig for mange av oss. Harald Eia sitt fantastiske program «Sånn er Norge» fremhever uavhengighet som den viktigste norske verdien. Uavhengighet, som innebærer det å ikke være til bry eller avhengig av andre, står i kontrast til å be om hjelp. Det er derfor viktig at vi er tidlig ute med å tilby hjelp, fordi det å be om hjelp er vanskeligere.
Det å ikke bry seg er en utfordring når teamet skal jobbe mot et felles mål. De som drar i feil retning må få beskjed om det, om vi skal nå målet. Vi må være rause i form av at vi må tørre å bry oss. Tørre å si fra til de som ikke overholder hygienereglene. Tørre å stille spørsmål til de som ser ut til å hamstre medisiner slik at andre med behov ikke får. Kanskje gjør de det av uvitenhet, kanskje gjør de det på tross av bedre viten. Er den norske verdien uavhengighet så sterk at den står i veien for at vi tørre å bry oss når det virkelig gjelder?
5: Kommunikasjon er viktig og vanskelig.
Kommunikasjon er selve livsnerven i et godt teamarbeid. Informasjon må være så presis at alle forstår den. Vi som får informasjon må gi tilbakemelding på hvordan vi forstår og tolker den. Informasjonen må gjentas og presiseres; hva betyr informasjonen for meg og min situasjon? Vi må korrigere hverandre respektfullt og tydelig.
Hvorfor skriver vi dette? Et velfungerende teamarbeid er viktig når vi skal jobbe sammen i en kompleks helsetjeneste, og nå er den mer kompleks enn vi har opplevd tidligere. Godt teamarbeid, som vi ser eksempler på i disse dager, må vektlegges også etter Corona-pandemien. Teamarbeid på sitt beste bidrar til en sikker og effektiv helsetjeneste og arbeidsplasser med godt arbeidsmiljø. Kompetanse i teamarbeid bidrar til økt pasientsikkerhet, og teamarbeid må trenes. Den neste testen vil være om vi klarer å ta i bruk erfaringene fra tiden vi nå er inne i er over. TeamSTEPPS® er et teamtreningsprogram som nå er tilgjengelig i Norge og som bør tas i bruk i utdanning og praksis for å få fokus på teamarbeidets rolle i å levere et sikkert og effektivt helsetilbud til befolkningen (5).
- Salas E, Zajac S, Marlow SL. Transforming Health Care One Team at a Time: Ten Observations and the Trail Ahead. 2018;43(3):357-81. doi: 10.1177/1059601118756554.
- Hughes AM, Gregory ME, Joseph DL, Sonesh SC, Marlow SL, Lacerenza CN, et al. Saving lives: A meta-analysis of team training in healthcare. Journal of Applied Psychology. 2016;101(9):1266-304. doi: 10.1037/apl0000120.
- WHO. Patient Safety Curriculum Guide Multi-professional Edition Switzerland: World Health Organization; 2011 [Available from: https://www.who.int/patientsafety/education/mp_curriculum_guide/en/.
- Meld.St. 7. Nasjonal Helse og Sykehusplan 2020-2023. In: Helse og omsorgsdepartementet, editor. Regjeringen.no2019-2020.
- AHRQ. TeamSTEPPS 2.0 www.ahrq.gov.2017 [Available from: https://www.ahrq.gov/teamstepps/instructor/index.html.